Innst.O.nr.75 (2004-2005)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om utdanningsstøtte

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Fremskrittspartiet, Arne Sortevik, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representantene Ursula Evje og Jan Simonsen, viser til proposisjonen.

       Komiteen er tilfreds med at lovforslaget bidrar til en forenkling og presisering av regelverket for utdanningsstøtte. For brukerne av Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) betyr dette at de i framtiden vil møte en mer effektiv lånekasse som kan yte bedre service.

       En sammenlikning av støttesystemene i de nordiske landene viser også nokså likeartede målsetninger for utdanningsstøtten - å sikre lik rett til utdanning for alle. I Norge er studielånet ikke rentebærende i studietiden.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representantene Evje og Simonsen, viser til at denne lovrevisjonen om utdanningsstøtte gjennomgås med sikte på oppdatering, teknisk justering og nødvendig forenkling av regelverket. Flertallet vil derfor ikke i denne innstillingen ta opp eller vurdere spørsmål av materiell karakter, dvs. forbedringer eller endringer i studiestøtteordningen. Flertallet vil følge opp eventuelle forbedringer i studiefinansieringen i forbindelse med kommende budsjetter.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen har merket seg at studielån i Finland tas opp i vanlig bank. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.152 (2003-2004) om St.meld. nr. 12 (2003-2004).

Formålsparagraf

       Komiteen viser til at utdanningsstøttens formål om å bidra til lik rett og mulighet til utdanning, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, økonomiske eller sosiale forhold, er viktig. Komiteen mener at funksjonshemmedes mulighet til en likeverdig utdanning er en viktig del av dette. Komiteen viser til at universell utforming av arbeidsmiljøet et viktig prinsipp for å oppnå lik mulighet for utdanning. Komiteen fremmer følgende forslag:

« § 1 skal lyde:

§ 1 Formål

       Utdanningsstøtteordningens formål er å bidra til

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at lik mulighet til utdanning betyr at alle ekstra utgifter som er dokumentert på grunn av funksjonsnedsettelser, stipendieres fullt ut. Dette skal også gjelde ved behov for lengre studietid.

Rettighetslov

       Komiteen merker seg at departementet uttrykkelig gjør lov om utdanningsstøtte til en rettighetslov. Dette kodifiserer det som har vært praksis, men representerer også en tydeliggjøring av både statens og støttemottakernes rettigheter og plikter.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen understreker at rettighetslov om utdanningsstøtte etter Fremskrittspartiets mening må være en rettighetslov for norske statsborgere. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen arbeider for at internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til tolkes og praktiseres slik eller søkes reforhandlet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

« § 3 annet ledd skal lyde:

       Loven gjelder for norske statsborgere. »

Godkjenning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen, viser til at det i lovteksten blir presisert at utdanningen det søkes støtte til å gjennomføre, må være godkjent. Departementet presiserer i sine vurderinger at studenter som studerer ved en institusjon som i løpet av studieåret mister sin akkreditering, fortsatt vil være støtteberettiget. Flertallet er tilfreds med denne presiseringen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen mener godkjenning av utenlandske utdanninger bør inngå i NOKUTs mandat. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

« § 4 skal lyde:

       Det gis utdanningsstøtte bare til en utdanning som er godkjent for utdanningsstøtte. Vedtak om godkjenning for utdanningsstøtte fattes av departementet etter innstilling fra NOKUT. »

Støtteformer

       Komiteen viser til at det er et uttalt politisk mål å legge til rette for at flere studenter og elever får anledning til studie-/skoleopphold i utlandet. For elever i videregående skole er det etablert ordninger for individuell utveksling og utveksling av hele klasser. Det kan gis stipend til elever som velger å ta ett år av utdanningen i utlandet.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedrørende organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Det forutsettes at saken også omhandler studietur for 10. trinn i grunnskolen. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representantene Evje og Simonsen, viser til at om en velger ett år i utlandet med stipend, går dette til fradrag for det antall år en kan bruke på å fullføre utdanningen med støtte fra Lånekassen. En elev fra allmennfaglig studieretning vil kun få stipend til to år ved hjemskolen dersom ett år tas i utlandet. Flertallet mener en slik praktisering lett kan virke hemmende for elever som ønsker ett år i utlandet og som er avhengig av støtte. Dessuten vil en slik praktisering ikke stimulere elever til å velge land med annet språk enn engelsk, eller land som har et skolesystem som avviker vesentlig fra det norske. Erfaringer viser at året i utlandet ikke alltid kan erstatte ett år ved hjemskolen.

       Flertallet ber departementet vurdere en oppmykning av ordningen, slik at det kan gis stipend ut over tre eller fire år for å fullføre videregående skole for elever som har hatt ett år utveksling, jf forslag nedenfor.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.268 (2003-2004) der et flertall uttalte følgende om utenlandsopphold:

       Flertallet viser også til følgende uttalelse i samme sak:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen viser til at det i Kvalitetsreformen oppfordres til både utenlandsopphold og utenlandsstudier for norske studenter. Disse medlemmer viser til at stipenddel av skolepengestøtten og tilleggsstipend for norske studenter som studerer i utlandet får kompensasjon dersom en utenlandsk valuta styrker seg i forhold til den norske kronen. Disse medlemmer viser videre til at den såkalte kostnadsnormen - samlet beløp for å dekke utgifter til livsopphold - imidlertid ikke valutajusteres for norske studenter i utlandet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av innføring av valutakompensasjon på utdanningsstøtte til livsopphold for norske studenter i utlandet. »

       Disse medlemmer mener utdanningsstøtten må justeres i tråd med pris- og kostnadsutviklingen, og mener en slik regulering bør lovfestes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 5 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Utdanningsstøtten reguleres årlig med samme beløp som Folketrygdens grunnbeløp. »

       Disse medlemmer peker på at lovens henvisning til at støtteordninger behandles og fastsettes i de årlige statsbudsjettene gjør at utdanningsstøtte kan bli uforutsigbar for de utdanningssøkende. Disse medlemmer mener en ordning med større forutsigbarhet bør vurderes, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med fastsetting av utdanningsstøtte over flere år - for eksempel 5 år - for å sikre bedre forutsigbarhet i rammebetingelsene for de som søker høyere utdanning. »

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst.S.nr.242 (2002-2003) om St.meld. nr. 21 (2002-2003) om støtteordninger gjennom Lånekassen for unge elever i ordinær videregående opplæring. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre en generell låneadgang i Lånekassen for elever i videregående skole med samme stipendordning som for høyere utdanning. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kostnadsnormen ikke er blitt prisjustert etter at den ble hevet til 80.000 kroner i 2002. Manglende prisjustering har ført til at realverdien av studiestøtten har blitt kraftig redusert de siste fire årene. Disse medlemmer viser til lovens formål der det understrekes at utdanningsstøtten skal bidra til å gi alle like muligheter til utdanning. Redusert realverdi kan føre til at studenter som kun har Lånekassen som finansieringskilde, må velge bort høyere utdanning. Det er også urimelig at studenter ikke får del i den generelle økonomiske veksten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den sammenheng blant annet til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2005 gikk inn for at kostnadsnormen skulle prisjusteres og vil følge opp dette i kommende budsjetter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representantene Evje og Simonsen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 å foreslå en kostnadsnorm som er prisjustert med utgangspunkt i kostnadsnormen vedtatt for 2002. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til det faktum at levekostnadene øker årlig som følge av prisstigning på varer, tjenester og økning i leiepriser. Dette påfører studenter og borteboende elever i videregående skole økte kostnader uten at disse gruppene i dag er sikret en tilsvarende økning i studiestøtten. Konsekvensen er at levestandarden og kjøpekraften går opp for lønnsmottakere, mens studenter og borteboende elever opplever en realnedgang. Dette medlem mener dette gjør det vanskelig å oppfylle intensjonen om å øke andelen heltidsstudenter. En vanskelig økonomisk situasjon og nødvendigheten av å arbeide ved siden av skolegangen, gir også en reell fare for at flere borteboende elever avbryter utdanningsløpet.

       Siden forslagene i denne odelstingsproposisjonen gjelder oppdatering, teknisk justering og nødvendig forenkling av regelverket, vil dette medlem ikke foreslå eller vurdere endringer i studiestøtteordningen. Dette medlem vil imidlertid komme tilbake med forslag til forbedringer i studiefinansieringen i kommende budsjettbehandlinger.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen viser til tidligere vedtak med forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 fremdeles ikke er fulgt opp. Disse medlemmer ber igjen departementet legge frem forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at grunnopplæringen skal være gratis. Retten til grunn- og videregående opplæring skal være uavhengig av elevenes økonomiske og sosiale bakgrunn og stille dem likt i forhold til studieønsker. Dette innebærer, etter disse medlemmers oppfatning, at utgifter til skolebøker og studiemateriell ikke skal være styrende for de utdanningsvalg elevene tar.

       Disse medlemmer er kjent med at inntektsgrensene i den nye støtteordningen for elever i videregående opplæring, som trådde i kraft fra og med skoleåret 2003/2004, er satt slik at svært mange elever faller utenfor det nye behovsprøvde læremiddelstipendet, og at det i for liten grad bidrar til å dekke deres faktiske utgifter. Stipendordningen fanger heller ikke opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene. For store og ulike kostnader til undervisningsmateriell er uheldig, og kan få negative konsekvenser for målsettingen om bredest mulig rekruttering til videregående utdanning.

       Disse medlemmer viser til følgende merknad i Innst.S.nr.242 (2002-2003):

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener i stedet at alle elever må få støtte til læremiddelutgiftene sine gjennom et eget læremiddelstipend for elever i videregående opplæring. Læremiddelstipendet må indeksreguleres og lovfestes.

Behovsprøving, tilbakebetaling og renter

       Proposisjonen innebærer ingen materielle endringer. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen, merker seg derfor at det ikke er gjort forandringer i bestemmelsen om at utdanningsstøtte kan behovsprøves mot økonomien til søkeren og dennes nærmeste.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar i denne sammenheng til etterretning ordningen med behovsprøvd utdanningsstøtte for elever i videregående skole. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.242 (2002-2003) der Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen peker på at Fremskrittspartiet ønsker utdanningsstøtte uten behovsprøving og vil derfor gå imot § 7 Behovsprøving.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representantene Evje og Simonsen har merket seg at Statens lånekasse for utdanning ved utsendelse av varsel om terminbeløp legger på et gebyr på 35 kroner. Disse medlemmer har merket seg at lovhjemmel for innkreving av slikt gebyr kan synes svak, og at gebyret som sådan er satt høyt i forhold til antatt faktiske kostnader med ordningen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

« § 8 tredje ledd skal lyde:

       Låntaker kan belastes faktiske kostnader ved utsending av terminvarsel, samt gebyrer ved for sen betaling. Låntaker kan i tillegg belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med innkreving av utdanningslån. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen viser til at Fremskrittspartiet ønsker samme rente på studielån som på lån i det langsiktige kredittmarkedet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om overgang til en ordning der renten på studielån settes lik renten i det langsiktige kredittmarked. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at ingen låntaker i Statens lånekasse for utdanning skal betale tilbake mer enn det de faktisk har lånt. Studielånet skal bare inflasjonsjusteres fra det tidspunktet studiene avsluttes. Dette innebærer i realiteten en nominell rente tilsvarende årlig inflasjon.

       Siden forslagene i denne odelstingsproposisjonen gjelder oppdatering, teknisk justering og nødvendig forenkling av regelverket, vil dette medlem ikke foreslå eller vurdere endringer i studiestøtteordningen. Dette medlem vil imidlertid komme tilbake med forslag til forbedringer i studiefinansieringen i kommende budsjettbehandlinger.

Gjeldsordninger, tap av rettigheter og klage

       Komiteen har merket seg at den foreslåtte § 10 i loven presiserer at gjeld i Lånekassen helt eller delvis ettergis når det finnes rimelig på grunn av uførhet eller langvarig sykdom.

       Stortinget kan i dag fastsette rammer for ettergivelse av lån for låntakere med bestemte geografiske tilknytninger. Denne ordningen er ikke tenkt endret i og med lovforslaget, og komiteen mener at ordningen bør være uttrykt i loven.

       Komiteen vil påpeke at denne ordningen i Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel, men også et instrument for å sikre alle deler av landet tilgang på høyt utdannet arbeidskraft.

       Komiteen foreslår følgende formulering av tredje ledd i § 10 Ettergivelse:

       « Gjelden kan ettergis, helt eller delvis, etter rammer fastsatt av Stortinget, når låntaker er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark eller andre bestemte deler av landet. »

       Departementet understreker i lovutkastet at det vil gi forskrifter om blant annet arbeidsdelingen mellom Lånekassen og Statens innkrevingssentral og vilkårene for gjeldsforhandlinger. Komiteen merker seg dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Lånekassen i dag har et samarbeid med Statens innkrevingssentral om innkreving etter visse kriterier når det gjelder grovt misligholdte lån. Statens innkrevingssentral trer også inn i funksjonen som namsmann ved oppfølging av oppsagte lån. Disse medlemmer viser til at før et lån overføres permanent til Innkrevingssentralen, ligger det et omfattende saksbehandlingsarbeid med det misligholdte lånet bak. Det er utdanningsstøtteloven og Lånekassens regler som gjelder. Disse medlemmer viser til at regelforvaltning er definert som en kjerneaktivitet, og at dette regelverket fortsatt skal forvaltes av Lånekassen.

       Disse medlemmer tar til etterretning at et flertall vil overføre regelforvaltning til Statens innkrevingssentral, men understreker at den foreslåtte arbeidsfordelingen vil kreve etterprøving av forvaltningspraksis for å sikre likebehandling.

       Komiteen merker seg at departementet i proposisjonen lovfester den oppgaveoverføringen til Statens innkrevingssentral (SI) på innkrevingsområdet som Stortinget ga sin tilslutning til i Innst.S.nr.152 (2003-2004). Komiteen er tilfreds med at departementet i lovutkastets forslag til § 17 uttrykkelig nevner at departementet vil ha instruksjonsmyndighet over SI i saker som SI behandler etter lov om utdanningsstøtte.

       Komiteen viser til at departementet drøfter problemstillingene rundt upartiskheten til Lånekassens klagenemnd. Klagenemnda synes å fungere godt i dag, og at ordningen med at Lånekassens administrasjon er sekretariat for klagenemnda ikke ser ut til å ha negative effekter.

Innhenting av opplysninger

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen, viser til at det, for å kunne følge den moderniseringsstrategien for Lånekassen som Stortinget vedtok i Innst.S.nr.152 (2003-2004), er nødvendig å presisere hjemmelen for innhenting av opplysninger fra ulike dataregistre. Flertallet er tilfreds med at departementet har hatt en god og løpende dialog med blant annet Datatilsynet underveis i prosessen, og på den måten ivaretatt helt nødvendige hensyn til personvern.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen viser til sin merknad foran og vil stemme imot § 23.

Lokalisering

       Komiteen viser til at departementet ved å ta ut bestemmelsene om Lånekassens geografiske lokalisering, ikke gjør endringer i denne lokaliseringen. Komiteen understreker at eventuelle framtidige endringer i lokalisering skal fremlegges for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknaden i Innst.S.nr.152 (2002-2003), der en samlet komité sa:

       Disse medlemmer mener at bestemmelsene om styret fortsatt bør videreføres i loven og foreslår gjeldende lovtekst lagt inn under § 16 som tillegg til proposisjonens forslag til lovtekst. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 16 nytt første ledd skal lyde:

       Lånekassen ledes av et styre på fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret oppnevnes av Kongen for inntil 3 år. Kongen fastsetter hvem som skal være leder og nestleder i styret. Styret er vedtaksført når minst tre medlemmer er til stede. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen har merket seg departementets forslag om å fjerne omtalen av Lånekassens grunnfond og at grunnfondets midler tilbakeføres til statskassen. Disse medlemmer viser til at fondet ved utgangen av 2003 utgjorde ca 1.300 mill. kroner og mener det i alle fall bør foretas en vurdering av om midlene på annen måte kan brukes til styrkete/forbedrete finansieringsordninger for utdanningssøkende før midlene eventuelt tilbakeføres til statskassen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan midlene avsatt i Lånekassens grunnfond på andre måter kan brukes til styrking/forbedring av finansieringsordningene for utdanningssøkende. »