| |
Komiteen har ingen andre merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
I
lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste
(sikkerhetsloven) gjøres følgende endringer:
§ 21 første ledd bokstav k skal lyde:
| k. | Tilknytning
til andre stater. |
Nåværende bokstav k blir ny bokstav l.
§ 21 tredje ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Klareringsmyndigheten skal påse at
klareringssaken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse fattes.
Sikkerhetssamtale skal gjennomføres der dette ikke anses som åpenbart
unødvendig.
§ 21 nytt femte ledd skal lyde:
I særlige tilfeller kan det settes
vilkår for sikkerhetsklarering.
§ 22 første ledd skal lyde:
En utenlandsk statsborger kan gis
sikkerhetsklarering etter en vurdering av hjemlandets sikkerhetsmessige
betydning og vedkommendes tilknytning til hjemlandet og Norge.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Begrunnelse og underretning
Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder ikke for avgjørelser om sikkerhetsklarering eller autorisasjon.
Den som har vært vurdert sikkerhetsklarert, har rett til å bli gjort kjent med resultatet. Ved negativ avgjørelse skal vedkommende uoppfordret underrettes om resultatet og opplyses om klageadgangen.
Begrunnelse for en avgjørelse skal gis samtidig med underretningen om utfallet av klareringssaken. Vedkommende har ikke krav på begrunnelse i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysninger som
| a. | er av betydning for Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, |
| b. | er av betydning for kildevern, |
| c. | det av hensyn til vedkommendes helse eller hans forhold til personer som står denne nær, må anses utilrådelig at vedkommende får kjennskap til, |
| d. | angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin næringsvirksomhet. |
Klareringsmyndigheten skal i tillegg
utarbeide en intern samtidig begrunnelse hvor alle relevante forhold inngår,
herunder forhold som nevnt i tredje ledd.
Ny § 25a skal lyde:
§ 25a. Innsyn
Etter at avgjørelse om sikkerhetsklarering er fattet, har den som har vært vurdert sikkerhetsklarert rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Vedkommende har etter samme tidspunkt rett til å se audiovisuelt opptak av egen sikkerhetssamtale.
Vedkommende har ikke krav på innsyn i de deler av et dokument som inneholder opplysninger som nevnt i § 25 tredje ledd. Vedkommende har heller ikke krav på innsyn i et dokument som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen, med unntak av faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.
På anmodning skal den som har krav på
innsyn gis kopi av dokumentet. Gjennomsyn av audiovisuelt opptak av
sikkerhetssamtale skjer ved oppmøte hos klareringsmyndigheten.
Ny § 25b skal lyde:
§ 25b. Oversendelse av sak til særskilt oppnevnt advokat
Forsvarsdepartementet oppnevner en gruppe advokater som skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Disse skal benyttes i de tilfeller som er nevnt i andre ledd.
Der begrunnelse ikke gis, jf § 25 tredje ledd, og klagefristen ikke er løpt ut, skal klareringsmyndigheten på begjæring av den som er vurdert sikkerhetsklarert, gjøre sakens dokumenter tilgjengelig for en advokat som er oppnevnt for dette formålet. Det samme gjelder avslag på begjæring om innsyn, jf § 25a annet ledd første punktum. Vedkommende må ha utprøvd klageadgangen vedrørende nektet begrunnelse eller avslag på begjæring om innsyn, jf § 25c annet ledd, før denne retten til bruk av advokat inntrer.
Advokaten skal ha tilgang til sakens faktiske opplysninger og den begrunnelse som er ukjent for den som har vært vurdert sikkerhetsklarert. Dokument som er utarbeidet for den interne saksforberedelsen ved klareringsmyndigheten eller klageinstansen, jf § 25a annet ledd siste punktum, skal ikke gis advokaten.
Advokaten skal gi den som er vurdert
sikkerhetsklarert råd om hvorvidt vedkommende bør klage.
Ny § 25c skal lyde:
§ 25c. Klage
Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende i klareringssaker om ikke annet følger av denne lov eller forskrift om personellsikkerhet.
Negativ avgjørelse om sikkerhetsklarering, herunder vilkår og når klareringssaken tidligst kan tas opp på nytt, kan påklages av den avgjørelsen retter seg mot. Det samme gjelder nektet begrunnelse og avslag på begjæring om innsyn.
Klage på avgjørelse om sikkerhetsklarering sendes vedkommende klareringsmyndighet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er klageinstans. Departementet er klageinstans for klareringsavgjørelser truffet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i første instans.
Fristen for å klage er tre uker fra
den dag underretningen om avgjørelsen, manglende begrunnelse eller avslag på
begjæring om innsyn har kommet frem til vedkommende. Dersom det klages på
nektet begrunnelse eller avslag på begjæring om innsyn, avbrytes
klagefristen. Ny klagefrist løper fra det tidspunkt underretning om
begrunnelse eller innsyn er kommet frem til vedkommende eller på annen måte
er gjort kjent med den. I saker der advokat har gjennomgått saken, løper ny
klagefrist fra den dag rådet fra advokaten har kommet frem til vedkommende.
Lova gjeld frå den tida Kongen
bestemmer.
Stortinget ber Regjeringa legge fram
for Stortinget ei evaluering av ordninga med desentralisert
klareringsstruktur med tanke på ei mogeleg innstramming av talet på
klareringsstyresmakter.
| Oslo, i forsvarskomiteen,
den 18. mai 2005 |
| Marit Nybakk leiar |
Gunnar Halvorsen ordførar |