Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.O.nr.110 (2004-2005)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

oversikt første forrige neste

INNHOLD

1.Proposisjonens hovedinnhold
1.1Sammendrag
1.2Komiteens merknader

2.Sivilprosessens funksjoner, reformbehov og hovedprinsipper
2.1Sammendrag
2.1.1Departementets vurderinger
2.1.1.1Domstolenes viktigste funksjoner
2.1.1.2Virkemidler for at domstolenes funksjoner skal bli bedre ivaretatt
2.1.1.3Prinsipper som bør føres videre
2.1.1.4Tvisteløsning utenfor domstolene
2.1.1.5Formålsparagraf
2.1.2Instansenes funksjon
2.2Komiteens merknader
2.2.1Barnevernssaker - overprøvingsinstans for fylkesnemndenes vedtak
2.2.2Til § 1-1 Lovens formål

3.Tilpasning av prosessen til sakens betydning
3.1Sammendrag
3.1.1Tvistemålsutvalgets forslag
3.1.2Departementets vurdering
3.2Komiteens merknader

4.Kostnadsnivået
4.1Sammendrag
4.1.1Innledning
4.1.2Saksbehandlingsreglenes betydning for kostnadsnivået
4.1.3Sakskostnadsreglenes betydning for kostnadsnivået - hva bør sakskostnadsreglene regulere?
4.1.3.1Forholdet mellom advokat og klient
4.1.3.2Bør tvisteloven regulere adgangen til resultatavhengige salærer?
4.1.4Et fast takstsystem i sivile saker? En eller flere faste timepriser i sivile saker?
4.1.4.1Tvistemålsutvalgets forslag
4.1.4.2Departementets vurderinger
4.1.4.2.1Spørsmålet om en eller flere faste timepriser i sivile saker
4.1.4.2.2Spørsmålet om et fast takstsystem i sivile saker
4.1.5Parters mulighet til å være selvprosederende. Hvem kan være prosessfullmektig?
4.1.6Partenes muligheter til å få dekket sine sakskostnader av det offentlige eller andre som ikke er part i saken
4.2Komiteens merknader

5.Når bør løsning av tvister styres utenom de alminnelige domstolene? Plikter før sak reises
5.1Sammendrag
5.1.1Innledning
5.1.2Ulike spor for tvisteløsning. Mekanismer som styrer saker utenom de alminnelige domstoler (unntatt forliksrådet)
5.1.2.1Tvistemålsutvalgets vurderinger og forslag
5.1.2.2Departementets vurderinger
5.1.3Plikter før sak reises
5.1.3.1Departementets vurderinger
5.1.3.1.1Prosessforutsetninger eller negativ sanksjonering
5.1.3.1.2Virkeområdet
5.1.3.1.3Plikt til å medvirke til at krav og grunnlag avklares
5.1.3.1.4Særlige og spesifiserte krav til klarlegging mv. for avgrensede saksområder
5.1.3.1.5Plikt til å søke minnelig løsning
5.2Komiteens merknader

6.Forliksrådenes kompetanse og saksbehandling
6.1Sammendrag
6.1.1Forliksrådets kompetanse
6.1.1.1Tvistemålsutvalgets forslag
6.1.1.2Departementets vurderinger
6.1.2Saksbehandlingen i forliksrådet
6.1.2.1Tvistemålsutvalgets forslag
6.1.2.2Departementets vurderinger
6.1.3Prosessfullmektiger og medhjelpere
6.1.3.1Tvistemålsutvalgets vurderinger
6.1.3.2Departementets vurderinger
6.1.4Overprøving av forliksrådets avgjørelser
6.2Komiteens merknader

7.Utenrettslig mekling
7.1Sammendrag
7.2Komiteens merknader

8.Ordinær mekling, rettsmekling og rettsforlik
8.1Sammendrag
8.1.1Alternativ tvisteløsning i domstolene - alminnelige reelle hensyn
8.1.2Ordinær mekling
8.1.3Rettsmekling
8.1.3.1En permanent rettsmeklingsordning i ny tvistelov
8.1.3.2Sakstyper egnet for rettsmekling
8.1.3.3Hvilke domstoler skal tilby rettsmekling?
8.1.3.4Hvem skal være rettsmekler? Utvalg av rettsmeklere
8.1.3.5Avgjørelsen om rettsmekling
8.1.3.6Rettsmeklingens innhold - rettsmeklerens rolle
8.1.3.7Bør en rettsmekler pådømme saken?
8.1.3.8Utgiftene til rettsmeklingen
8.1.3.9Rettsmekling og advokatbevilling
8.1.4Andre former for alternativ tvisteløsning innenfor domstolene
8.1.5Rettsforlik
8.1.5.1Tvistemålsutvalgets forslag
8.1.5.2Departementets vurdering
8.2Komiteens merknader

9.Gjenstand for søksmål og kravet til søksmålsinteresse
9.1Sammendrag
9.1.1Innledning
9.1.2Om ordningen med søksmålsbetingelser som leder til avvisning bør videreføres
9.1.3Utformingen av reglene om søksmålsbetingelsene
9.1.4Om terskelen for saksanlegg bør endres
9.1.4.1Tvistemålsutvalgets forslag
9.1.4.2Departementets vurdering
9.1.5Om ordningen med ulike regler for fullbyrdelses- og fastsettelsessøksmål bør videreføres
9.1.6Rettslig prøving av forvaltningens avgjørelser: Hvem skal søksmålet rettes mot?
9.1.6.1Søksmålsgjenstanden ved rettslig prøving av forvaltningens avgjørelser
9.1.6.2Hva domstolene kan avsi dom for
9.1.6.3Hvem søksmålet skal rettes mot
9.1.6.4Om tvunget prosessfellesskap i offentligrettslige trepartsforhold
9.1.7Bør det innføres en særregel for krav om fastsettelsesdom for brudd på menneskerettskonvensjoner?
9.1.7.1Tvistemålsutvalgets forslag
9.1.7.2Departementets vurdering
9.1.8Organisasjoners søksmålsadgang
9.2Komiteens merknader

10.Hvor søksmål skal reises
10.1Sammendrag
10.1.1Innledning
10.1.2Utvidet frihet til å velge verneting i saker om fast eiendoms rettsforhold
10.1.3Utvidet adgang til å reise sak mot staten, fylkeskommuner og forsikringsselskaper ved saksøkerens alminnelige verneting
10.1.4Utvidet adgang for forbrukere til å reise sak ved hjemtinget sitt
10.1.5Internasjonalt verneting
10.1.6Behandlingen av vernetingsspørsmålet. Overføring
10.2Komiteens merknader

11.Rollefordelingen mellom sakens aktører. Aktiv saksstyring
11.1Sammendrag
11.1.1Innledning
11.1.2Rettens forhold til partenes prosesshandlinger
11.1.2.1Rammene for saken: Krav, påstander, påstandsgrunnlag og bevis
11.1.2.2Kontradiksjon og rettsanvendelse
11.1.3Veiledning til partene fra retten
11.1.3.1Tvistemålsutvalgets forslag
11.1.3.2Departementets vurderinger
11.1.3.2.1Prosessuell veiledning
11.1.3.2.2Materiell veiledning
11.1.3.2.3Rettens bistand til å sette opp prosesskriv
11.1.3.2.4Vilkårene for å rette prosessuelle feil
11.1.4Avskjæring av nye prosesshandlinger (preklusjon)
11.1.5Saker uten fri rådighet for partene
11.1.6Aktiv saksstyring
11.2Komiteens merknader

12.Skriftlig og muntlig saksbehandling. Konsentrasjon
12.1Sammendrag
12.1.1Tvistemålsutvalgets vurderinger og forslag
12.1.2Departementets vurderinger
12.1.2.1Hovedforhandlingen og ankeforhandlingen
12.1.2.1.1Rammene for partenes første innlegg
12.1.2.1.2Saker hvor dokumenter utgjør en stor del av bevisene
12.1.2.1.3Sluttinnlegg og rettens innledende klargjøring
12.1.2.1.4Skriftlige redegjørelser om faktiske forhold
12.1.2.1.5Bevisføringen
12.1.2.2Skriftlig behandling av sakens realitet
12.2Komiteens merknader

13.Småkravprosess
13.1Sammendrag
13.1.1Behovet for domstolsbehandling av tvister om små beløp
13.1.2Tvistemålsutvalgets vurderinger og forslag
13.1.3Departementets vurderinger
13.1.3.1Hovedtrekkene i en småkravprosess
13.1.3.2Behandlingsgebyret
13.1.3.3Erstatning for rettshjelpskostnader
13.1.3.4Saksforberedelsen
13.1.3.5Gjennomføring av muntlig sluttbehandling
13.1.3.6Dommens innhold og avsigelse
13.1.3.7Lengden på saksbehandlingstiden
13.2Komiteens merknader

14.Bevisføring
14.1Sammendrag
14.1.1Innledning
14.1.2Tvistemålsutvalgets forslag
14.1.3Departementets vurderinger
14.1.3.1Partenes sannhets- og opplysningsplikt
14.1.3.2Skriftlige forklaringer som bevis
14.2Komiteens merknader

15.Fagkyndighet
15.1Sammendrag
15.2Komiteens merknader

16.Offentlighet og innsynsrett
16.1Sammendrag
16.1.1Innledning
16.1.2Tvistemålsutvalgets forslag
16.1.3Departementets vurdering
16.1.4Anonymisering av rettens avgjørelser
16.2Komiteens merknader

17.Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i tvisteloven
17.1Sammendrag
17.1.1Innledning
17.1.2Bestemmelsene utformet for å tillate bruk av IKT
17.1.3Elektronisk samhandling med og i domstolene
17.1.4Fjernmøter
17.1.4.1Fjernmøte i saksforberedelsen
17.1.4.2Fjernmøte under hovedforhandling
17.1.5Fjernavhør
17.1.6Dokumentasjon av bevisførsel
17.1.6.1Bør det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer?
17.1.6.2Skal forklaringer protokolleres i rettsboken når det ikke foretas opptak?
17.2Komiteens merknader

18.Spesielle tiltak for å sikre en rasjonell saksavvikling. Midlertidig sikring
18.1Sammendrag
18.1.1Forening av flere krav og søksmål og andre parters inntreden
18.1.1.1Tvistemålsutvalgets forslag
18.1.1.2Departementets vurdering
18.1.2Hjelpeintervensjon - partshjelp m.m.
18.1.3Oppdeling av saken
18.1.4Tingretten som hurtigdomstol ved krav om midlertidig sikring
18.1.5Styring av sakens framdrift - spesielle tiltak
18.1.5.1Omberammelse og utsettelse og stansing
18.1.5.2Forsømmelser og fraværsdom
18.1.5.2.1Tvistemålsutvalgets forslag
18.1.5.2.2Departementets vurdering
18.1.6Innpassing av reglene om midlertidig sikring i tvisteloven
18.2Komiteens merknader

19.Rettskraft og gjenåpning
19.1Sammendrag
19.1.1Rettskraft - utgangspunkter
19.1.2Formell rettskraft
19.1.3Hvilke avgjørelser har materielle rettskraftvirkninger?
19.1.4Positiv og negativ rettskraft
19.1.5Den objektive rettskraft - hva er rettskraftig avgjort?
19.1.6Særlig om etterfølgende forutsetningssvikt
19.1.6.1Innledning
19.1.6.2Tvistemålsutvalgets forslag
19.1.6.3Departementets vurderinger
19.1.6.3.1Revisjon av erstatning for personskader
19.1.6.3.2Erstatning for skade og ulempe på fast eiendom
19.1.6.3.3Forutsetninger om offentlige vedtak mv.
19.1.6.3.4Rettskraften for krav som blir brukt til motregning
19.1.7Subjektiv rettskraft - hvem er avgjørelsen bindende for?
19.1.7.1Tvistemålsutvalgets forslag
19.1.7.2Departementets vurdering
19.1.8Gjenåpning. Innledning
19.1.9Ny betegnelse - « gjenåpning »
19.1.10Hvem skal behandle begjæringer om gjenåpning?
19.1.11Hvilke avgjørelser skal kunne gjenåpnes?
19.1.12Grunner for gjenåpning
19.1.12.1Alminnelige begrensninger i retten til gjenåpning
19.1.12.2Gjenåpning på grunn av feil ved rettergangen
19.1.12.3Gjenåpning på grunn av nye opplysninger om faktiske forhold
19.1.13Fristene for gjenåpning
19.1.14Behandlingsregler ved gjenåpning
19.2Komiteens merknader

20.Erstatning for sakskostnader
20.1Sammendrag
20.1.1Grunnleggende hensyn ved valg og utforming av sakskostnadsreglene
20.1.2Når bør en part kunne kreve sakskostnader fra motparten?
20.1.2.1Erstatning av sakskostnader til den som vinner saken
20.1.2.2Om tilfellene hvor en part har fått medhold av betydning
20.1.2.3Sakskostnader uavhengig av sakens utfall
20.1.3Om hvilke sakskostnader som bør kunne kreves
20.1.4Om enkelte særlige sakstyper eller prosessituasjoner
20.1.4.1En særregel om sakskostnader i prinsipielle saker?
20.1.4.2En særregel om sakskostnader i visse forbrukertvister?
20.1.4.3En særregel om sakskostnader i visse menneskerettssaker?
20.1.5Statens ansvar for partenes sakskostnader forårsaket av feil fra rettens side
20.1.6Sikkerhetsstillelse
20.2Komiteens merknader

21.Overprøving
21.1Sammendrag
21.1.1Rettslige avgjørelser og rettsmidler
21.1.2Begrensninger i adgangen til å angripe avgjørelser om saksbehandlingen
21.1.2.1Tvistemålsutvalgets forslag
21.1.2.2Departementets vurdering
21.1.3Ankesum og silingsordning ved anke over dommer til lagmannsretten
21.1.4Ett ordinært rettsmiddel: anke
21.1.5Rettsmiddelfrister
21.2Komiteens merknader

22.Høyesterett - organisering og saksbehandling
22.1Sammendrag
22.1.1Høyesteretts oppgaver og funksjoner
22.1.2Organiseringen av Høyesteretts virksomhet
22.1.2.1Forslag om Høyesteretts ankeutvalg
22.1.2.2Høyesteretts sammensetning i den enkelte ankesak
22.1.3Utvelging av ankesaker - dommer
22.1.4Anke over kjennelser og beslutninger
22.1.5Enkelte spørsmål i forbindelse med Høyesteretts behandling av anker
22.1.5.1Nye krav, påstandsutvidelse, nytt faktisk grunnlag og nye bevis
22.1.5.2Omfanget av Høyesteretts prøvingskompetanse
22.1.5.3Bør det være direkte bevisføring for Høyesterett?
22.1.6Statens opptreden i saker om grunnlovsspørsmål eller internasjonale konvensjoner
22.2Komiteens merknader

23.Kollektive og kollektivt pregede søksmål. Gruppesøksmål
23.1Sammendrag
23.1.1Innledning
23.1.2Gruppesøksmål som prosessform i tvisteloven
23.1.2.1Tvistemålsutvalgets forslag
23.1.2.1.1Nærmere vurdering av behov ut fra søksmålskategori
23.1.2.1.2Tvistemålsutvalgets konklusjon
23.1.2.2Departementets vurderinger
23.1.2.2.1Nærmere om ikke individuelt prosessbare krav
23.1.2.2.2Nærmere om gruppesøksmål i andre sakskategorier
23.1.2.2.3Ressurskrevende for domstolene?
23.1.2.2.4Gruppesøksmål til urimelig belastning for saksøkte?
23.1.2.2.5Betydningen for erstatningsrettslige grunnsetninger
23.1.2.2.6Konkurransevriding
23.1.3Gruppens sammensetning
23.1.4Hvem skal kunne anlegge gruppesøksmål?
23.1.5Ansvar for sakskostnader. Finansiering av gruppesøksmål, fri sakførsel
23.1.5.1Tvistemålsutvalgets forslag
23.1.5.2Departementets vurdering
23.1.6Fullbyrdelse av dom i gruppesøksmål
23.2Komiteens merknader

24.Særlige prosessformer. Prøving av forvaltningsvedtak
24.1Sammendrag
24.1.1Behovet for regler om særlige prosessformer i tvisteloven
24.1.2Prøving av forvaltningsvedtak
24.1.2.1Tvistemålsutvalgets forslag
24.1.2.2Departementets vurdering
24.1.3Rettslig prøving av administrative tvangsvedtak overfor personer
24.1.3.1Innledning
24.1.3.2Virkeområdet for særreglene
24.1.3.3Karensperiode
24.1.3.4Rettens sammensetning
24.1.3.5Foregrepet virkning
24.2Komiteens merknader

25.Lovteknisk utforming og harmonisering med andre lover
25.1Sammendrag
25.1.1Lovens tittel og oppbygging
25.1.1.1Harmonisering med annen lovgivning
25.2Komiteens merknader

26.Administrative og økonomiske konsekvenser
26.1Sammendrag
26.1.1Samfunns- og næringsøkonomiske konsekvenser
26.1.2Forslag som endrer sakstilfanget til domstolene
26.1.3Nye saksbehandlingsregler mv.
26.1.4Virkninger for de enkelte instansene
26.1.4.1Tingrettene
26.1.4.2Lagmannsrettene
26.1.4.3Høyesterett
26.1.5Rettsgebyr og erstatningsansvar
26.1.6Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
26.1.7Opplæring og restansenedarbeiding
26.1.8Forholdet til det løpende budsjettarbeid for domstolene
26.2Komiteens merknader

27.Forslag fra mindretall

28.Komiteens tilråding


Til Odelstinget



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon