Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.O.nr.111 (2004-2005)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover

oversikt første" forrige

Vedlegg. Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 13. mai 2005

Ot.prp.nr.66 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover

       Jeg viser til brev 11. mai 2005, der Justiskomiteen reiser to spørsmål vedrørende Ot.prp.nr.66 (2004-2005):

       « Justiskomiteen har som kjent ovennevnte proposisjon til behandling.
       I den forbindelse ønsker komiteen departementets svar på følgende spørsmål:
1)Årsaken til at det har tatt 5 år fra departementet foretok sin høringsrunde til lovforslaget ble oversendt justiskomiteen?
2)På bakgrunn av det som fremkommer i det fremlagte lovforslaget om hvorvidt det burde vært avholdt en ny høringsrunde? »

Svar på spørsmål nr. 1:

       Høringsbrevet med forslag til lovendringer vedrørende samordning av lønnstrekk og utvidet registrering av utleggsforretninger ble sendt 9. juni 2000 med høringsfrist 15. september 2000. Departementet påbegynte deretter arbeidet med en odelstingsproposisjon. Flere departementer var involvert i arbeidet. Tidlig i proposisjonsarbeidet ble man enig om at det var hensiktsmessig å avvente proposisjonen om organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, jf Ot.prp.nr.43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunn), som ble fremmet 26. mars 2004. Når den fremtidige organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet var fastlagt, ville man vite hvilke organisatoriske forutsetninger man hadde å bygge på, jf Ot.prp.nr.43 (2003-2004) side 16 der det heter:

       « Spørsmålet om samordning av lønnstrekk ble berørt i et høringsnotat fra Justisdepartementet i 2000 om registrering av lønnstrekk i Løsøreregisteret. Arbeidet ble stilt i bero i påvente av en avklaring av organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet. Når organiseringen av namsmannsapparatet er fastlagt, vil en lettere kunne gå videre med spørsmålet om samordning av lønnstrekk, jf punkt 6.3 siste avsnitt. »

       Forholdet mellom omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet og arbeidet med samordning av lønnstrekk er også kommentert på side 27 i proposisjonen (jf henvisningen i sitatet ovenfor):

       « Organiseringen vil ikke legge hindringer i veien for en samordning av lønnstrekk overfor arbeidsgivere, jf punkt 3.8, og en eventuell bedre samordning mellom de alminnelige namsmyndighetene og særnamsmennene. I disse sammenhengene vil det være en fordel å kunne forholde seg til et ryddig namsmannsapparat med et enhetlig overordnet ansvar. »

       Arbeidet med samordning av lønnstrekk ble tatt opp igjen allerede sommeren 2004 som en følge av Stortingets anmodningsvedtak 14. juni 2004, jf Ot.prp.nr.66 (2004-2005) side 11 (punkt 2.2.2). Jeg viser også til omtalen i budsjettpropsposisjonen for 2005 ( St.prp. nr. 1 (2004-2005) JD side 44-45, gjengitt i Ot.prp.nr.66 (2004-2005) side 11-12).

       Etter at den nye organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet var vedtatt, og departementet i samarbeid med andre hadde lagt hovedpremissene for hvordan den sivile rettspleien på grunnplanet skulle betjenes med hensyn til dataverktøy for saksbehandlingen, var de viktigste forutsetningene lagt for hvordan man burde løse spørsmålene om samordning av lønnstrekk og utvidet registrering av utleggsforretninger. Dersom man skulle ha håndtert disse spørsmålene uavhengig av og forut for de nevnte avklaringene, ville det ha blitt et nevneverdig mer komplisert og kostbart prosjekt.

Svar på spørsmål nr. 2:

       Etter min mening var det ingen foranledning til å avholde en ny høring i tillegg til høringen i 2000 før Ot.prp.nr.66 (2004-2005) ble fremmet. I de materielle løsningene av betydning for publikum og for andre namsmyndigheter er forslagene i proposisjonen i samsvar med de løsningene som departementet tok til orde for i høringsnotatet 9. juni 2000. Siden det er reist tvil om dette, vil jeg gå noe nærmere inn på enkelte sider av spørsmålet.

       Stortinget vedtok ved lov 11. juni 1993 nr. 83 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. lovregler om registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret. Av hensyn til behovet for nærmere utredning av personvernspørsmålene knyttet til dette, ble loven ikke satt i kraft. I høringen i 2000 var det derfor to hovedspørsmål:

1.Spørsmålet om hvordan samordning av lønnstrekk burde gjennomføres
2.Personvernspørsmålene knyttet til utvidet registrering av utleggsforretninger

       I høringsnotatet 9. juni 2000 ble det skissert løsninger på personvernspørsmålene knyttet til utvidet registrering av utleggsforretninger. For samordning av lønnstrekk ble det skissert som løsning at alle namsmyndigheter skulle undersøke i Løsøreregisteret om det allerede var nedlagt trekk hos skyldneren, før trekk eventuelt ble nedlagt. Det store flertallet av høringsinstansene støttet disse forslagene. Alternativet under høringen var Næringslovutvalgets forslag om at utleggstrekk skulle besluttes av én sentral instans.

       I arbeidet med omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet har jeg lagt til grunn at det ikke skal skje en sentralisering av namskompetansen, jf mitt brev 19. mai 2004 til Justiskomiteen (gjengitt i Innst.O.nr.90 (2003-2004) side 23 flg) der jeg fremholdt (se side 25 første spalte):

       « Selv med en samling av namsmannsoppgavene vil oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet ikke være så omfattende at det kan forsvare en egen etat med en tilnærmet så desentralisert organisering som vi har i dag. Også for den sivile rettspleien på grunnplanet er lokalkunnskap og nærhet til publikum en forutsetning for en god tjeneste. For skyldnerne er nærhet til namsmannen viktig i utleggssaker og i gjeldsordningssakene. Det er viktig å sikre denne nærhet og unngå at debitor bare blir gjenstand for automatisert saksbehandling i et datasystem. Denne nærhetstradisjonen er grunnleggende å bevare i den videre utvikling av lensmannen/namsmannens sivile oppgaver. »

       Slik jeg ser det, er det meget viktig å holde fast ved at namskompetansen ikke skal sentraliseres. På dette punktet er det fullt samsvar mellom den løsningen på samordningsproblematikken som departementets skisserte i høringsnotatet i 2000, de premisser regjeringen og Stortinget la til grunn for omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, og de løsninger som skisseres i Ot.prp.nr.66 (2004-2005).

       Forskjellen mellom høringsnotatet i 2000 og Ot.prp.nr.66 (2004-2005) ligger i hvordan dataflyten teknisk sett organiseres:

-Etter høringsnotatet i 2000 skulle namsmennene melde inn sine utleggstrekk m.m. direkte til Løsøreregisteret. Jeg nevner at namsmennene i dag melder inn de utleggsforretningene som etter dagens regler skal registreres i Løsøreregisteret (LR), ved å sende papirutskrift av namsboken til LR i posten.
-Etter opplegget i Ot.prp.nr.66 (2004-2005) vil registreringen i LR skje via Statens Innkrevingssentral (SI) ved automatiserte rutiner i de tilknyttede namsmennenes saksbehandlingsverktøy uten manuell behandling hos (SI). For de ulike namsmyndighetene vil opplysningene være elektronisk tilgjengelige hos SI. Kredittopplysningsbyråer og finansinstitusjoner mv. vil få opplysninger om utleggsforretningene fra LR.

       Etter min mening er det åpenbart at denne justeringen i hvordan opplysningene skal finne vei til Løsøreregisteret, og i hvordan namsmennene teknisk sett skal få tilgang til dem, ikke tilsier ny høring. Jeg vil i den forbindelse peke på:

-Forslaget i Ot.prp.nr.66 (2004-2005) innebærer ingen forskyving av namskompetanse.
-Det medfører ingen innskrenkninger eller endringer i skyldnernes muligheter for å holde seg til den namsmyndigheten som har krav mot dem til inndriving.
-Forslaget om innsyn hos Statens Innkrevingssentral (SI) er begrunnet i personvernhensyn og medfører ikke at SI tildeles noen saksbehandlingsfunksjon.
-Kanaliseringen av informasjonen gjennom SI vil skje ved automatiserte rutiner som ikke vil legge beslag på saksbehandlerkapasitet hos SI.
-Informasjonsformidlingen vil ikke gi SI noen uryddig dobbeltrolle siden det vanskelig kan tenkes noen form for interessekonflikt mellom informasjonsformidlerrollen og SIs oppgaver som kreditorrepresentant og særnamsmyndighet.

       De mindre lovendringene som gjelder andre namsmyndigheters adgang til å benytte SIs systemer for informasjonsinnhenting i stedet for å etablere og vedlikeholde egne systemer, krever etter min mening ingen høring.

       I begrunnelsen for Stortingets anmodningsvedtak 14. juni 2004 pekte Justiskomiteen på at dagens system også medfører at arbeidsgiverne påføres for store administrative byrder og dessuten i for stor grad får kjennskap til arbeidstakernes private problemer, jf Innst.O.nr.90 (2003-2004) side 12. Disse problemene kan reduseres vesentlig ved en samordnet innkreving av utleggstrekkene, jf Ot.prp.nr.66 (2004-2005) side 6 annen spalte der det heter om dette:

       « Ei meir fullstendig samordning òg av innbetaling av utleggstrekk, kan ein få ved at trekka vert innkravde av ein sentral instans på bakgrunn av informasjon instansen har mottatt frå andre namsmakter. Arbeidsgjevaren treng då berre foreta eitt trekk sjølv om det er lagt ned trekk i fleire saker, og vil ikkje verte kjend med kva for gjeld det vert trekt for. I samarbeidsprosjektet mellom SI og dei alminnelege namsmaktene vert det lagt opp til å understøtte ei slik ordning. Skal ei slik ordning kunne gjennomførast, er det naudsynt med nærmare utgreiing, herunder av om ordninga bør omfatte alle namsmaktene, og det må gjennomførast alminneleg høyring med påfølgjande lovendringar. Regjeringa vil arbeide vidare med dette spørsmålet. Også ved ei slik samordning av sjølve innbetalinga, vil det framleis vere dei lokale namsmaktene som skal fastsetje om det i det heile skal leggjast ned trekk og storleiken på trekka. »

       De løsningene som foreslås i Ot.prp.nr.66 (2004-2005) vil bygge opp under en eventuell samordnet innkreving, men forutsetter ikke på noen måte at man går videre i den retning. I det videre arbeidet med spørsmålet må man blant annet vurdere om det er hensiktsmessig med en slik endring i arbeidsfordelingen mellom namsmyndighetene, hvilke konsekvenser en slik omlegging kan få for skyldnerne, fordringshaverne og de trekkpliktige, og hvordan et slikt system eventuelt kan utformes uten forlengelse av saksbehandlingstiden.


oversikt første" forrige

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon