| |
Et hovedmål med Regjeringens forslag til skattereform er å styrke grunnlaget for vekst og velferd. Reformen skal bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål. For å oppnå dette er det viktig at like inntekter i større grad skal skattlegges likt, og at skattebelastningen gjøres mest mulig uavhengig av hvilken organisasjonsform eller bransje investeringer foretas i. Reduserte skattesatser, kombinert med skjermingsmetoden for personlige aksjonærer, deltakere og enkeltpersonforetak, vil sikre likere skattemessig behandling av inntektene. Det vises til punkt 3.5 i proposisjonen for sammenligning av marginale skattesatser med gjeldende regler og marginale skattesatser i reformskissen.
Forslaget til skjermingsmetode innebærer blant annet fjerning av skillet mellom aktive og passive eiere og avvikling av takreglene. Dette betyr isolert sett økt skatt for dem som påvirkes. Dette gjelder særlig de som har unngått dagens delingsmodell og dermed fått hele inntekten skattlagt som kapitalinntekt. Forslaget til skjermingsmetode vil slik også bidra til å styrke progressiviteten i skattesystemet, dvs. bidra til omfordeling mellom høye og lave faktiske arbeidsinntekter. Skjermingsmetoden kombinert med en tilstrekkelig reduksjon i de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekt, gjør det mulig å fjerne delingsmodellen.
Forslaget til endrede regler for beskatning av personlig næringsdrivende er en del av den samlede skattereformen som skal fases inn over budsjettårene 2005, 2006 og 2007. Det gjenstår omfattende lettelser i tilknytning til reformen, spesielt i toppskatt og formuesskatt. I tråd med Skaugeutvalgets anbefalinger tar Regjeringen sikte på å redusere toppskattesatsene og avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter (over 16 G), jf også St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, side 13. Videre har Regjeringen forpliktet seg til å halvere formuesskatten i løpet av 2006 og 2007, med sikte på full avvikling. For å oppnå likebehandling av inntekter og avvikling av delingsmodellen, er det nødvendig at toppskatten reduseres ytterligere i 2006, slik at marginalskatten på arbeidsinntekter og næringsoverskudd (bruttoskattepliktige inntekter) kommer ned mot marginalskatten på aksjeinntekter og deltakerlignede inntekter.
De enkelte elementene i skattereformen henger nøye sammen, og virkningene av forslagene for deltakere og enkeltpersonforetak må ses i en slik bredere sammenheng. For å få en samlet oversikt over fordelingsvirkningene av forslaget til skjermingsmetode for næringsdrivende, er forslaget derfor sett i sammenheng med øvrige endringer i reformen, herunder de skisserte lettelsene i formuesskatt og toppskatt.
Den isolerte provenyøkningen som følge av at delingsmodellen erstattes med skjermingsmetoden for deltakere og enkeltpersonforetak, anslås på usikkert grunnlag til i størrelsesorden 700 mill. kroner, herav om lag 500 mill. kroner fra endret skattlegging av deltakere og om lag 200 mill. kroner fra endret skattlegging av enkeltpersonforetak. Samlet anslås likevel næringsdrivende å få skattelettelser som følge av reformen. Det skyldes at redusert toppskatt og formuesskatt i gjennomsnitt vil bety mer enn skatteskjerpelsen som følge av skjermingsmetoden.
Kapittel 3 i proposisjonen redegjør for fordelingsvirkninger av skattereformen for næringsdrivende og utvikling i maksimale marginale skattesatser før og etter reformen. I punkt 3.2 gis en oversikt over antall deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak og fordeling på ulike næringer. I punkt 3.3 redegjøres det for provenyanslagene og i punkt 3.4 for fordelingsvirkninger for hhv. enkeltpersonforetak og deltakere. I punkt 3.5 sammenlignes skjermingsmetoden for ulike virksomhetsformer. Det vises til kapittel 3 i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den isolerte provenyvirkningen som følge av at delingsmodellen erstattes med skjermingsmetoden for deltakere og enkeltpersonforetak, på usikkert grunnlag anslås til 700 mill. kroner, herav om lag 500 mill. kroner fra endret skattlegging av deltakere og om lag 200 mill. kroner fra endret skattlegging av enkeltpersonforetak.
Disse medlemmer viser til at det er ønskelig at like store inntekter i større grad skattlegges likt, og at skattebelastningen gjøres mest mulig uanhengig av organisasjonsform. Disse medlemmer mener at forslaget til skjermingsmetode vil bidra til dette, samt å styrke progressiviteten i skattesystemet, dvs. bidra til omfordeling mellom høye og lave faktiske arbeidsinntekter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen legger opp til store lettelser i formuesskatten og toppskatten
de nærmeste årene. Disse medlemmer er ikke enig i disse varslede forslagene
til endringer i skattesystemet, og mener at slike endringer vil ha meget
uheldige fordelingsvirkninger, og ikke er en nødvendig del av skattereformen
som nå gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at skattereformen er en helhetlig
reform, og at det er viktig for virkningen av reformen at de ulike
elementene gjennomføres som beskrevet i skattemeldingen. Fjerning av
delingsmodellen forutsetter en tilnærming av marginalskatt på arbeid og
kapitalinntekt. Innføring av foretaksmodellen innebærer isolert sett
skatteskjerpelser for mange enkeltpersonforetak, og må sees i sammenheng med
redusert marginalskatt på arbeid og nedtrapping og på sikt avvikling av
formueskatten. Disse medlemmer viser til at en helhetlig gjennomføring av
skattereformen vil innebære skattelettelser for samtlige inntektsgrupper av
selvstendig næringsdrivende, også innen primærnæringene.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer har gått imot Regjeringens
forslag til skattereform der regjeringspartiene i samarbeid med
Arbeiderpartiet sørger for skjerpet beskatning for norsk næringsliv og
innfører skatt på utbytte. Disse medlemmer mener Regjeringens ambisjoner om
å halvere formuesskatten i 2006 og 2007 med sikte på full avvikling er en
alt for svak forpliktelse, og at det forestående stortingsvalg skaper
betydelig usikkerhet rundt dette. Regjeringspartiene burde benyttet sjansen
til å avvikle formuesskatten nå, og ikke utsette norsk næringsliv for slike
usikre rammebetingelser, kombinert med de betydelige skatteskjerpelsene
Regjeringen i samarbeid med Arbeiderpartiet legger opp til. Disse medlemmer
vil påpeke at det er behov for betydelige skattelettelser for å trygge norsk
næringsliv, herunder nyskapning og initiativ, samt trygge norske
arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Norge i økende omfang utsettes
for utflagging.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at Senterpartiets og Kystpartiets forslag vil gi lavere skattlegging av næringsdrift og eierskap enn Regjeringens forslag. Senterpartiets og Kystpartiets forslag om å fjerne formueskatt på næringsformue etter svensk modell er av Finansdepartementet anslått å innebære en skattelette på 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener en slik skattelette er målrettet for å stimulere til økt verdiskaping. Det samme gjelder de foreslåtte endringer i skattlegging etter foretaksmodellen. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til å fjerne all annen formueskatt og halvere toppskatten som ikke har en slik positiv virkning for næringslivet, og som samtidig sterkt vil bidra til økte forskjeller.
Komiteen medlem fra Senterpartiet
mener at Regjeringens samlede forslag til skattereform vil tvinge mange av
de små og bitte små virksomhetene til organisere seg som AS dersom ikke
viktige forbedringer i foretaksmodellen blir vedtatt. Dette medlem mener
dette er en næringslivsfiendtlig politikk.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at vi i stigende grad opplever utflagging av norske bedrifter på grunn av denne formuesskatten. En slik trussel mot norske arbeidsplasser er en trussel mot alle berørte arbeidstakere og deres familier. Derfor foreslo dette medlem at formuesskatten på arbeidende kapital skulle avvikles, i tillegg til at dette medlem foreslo en generell reduksjon for annen formue på 25 %, jf forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005.
Dette medlem viser til ønske om stabile forhold og til at revidert budsjett i hovedsak er en gjennomgang av budsjettet i forhold til endrende forutsetninger, og ønsker derfor i denne omgang ikke å ta omkamp om disse forslagene, men vente til ordinær budsjettbehandling.