| |
Retten til å fortsette i stillingen ved tvist om oppsigelse er viktig for stillingsvernet. Det sikrer kontinuitet i arbeidsforholdet og gjør det mulig for arbeidstaker å fastholde stillingen dersom oppsigelsen senere blir kjent ugyldig. Dersom arbeidstaker fratrer stillingen, vil gjeninntreden i praksis vise seg vanskelig. Departementet understreker at det er viktig å opprettholde en reell mulighet til å fortsette i arbeidsforholdet og at dette også bør gjelde ved ankebehandling av en dom som har gått i arbeidstakers disfavør. Departementet mener at arbeidsgivers interesser er godt nok ivaretatt gjennom adgangen til å begjære kjennelse for fratreden.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve regelen i arbeidsmiljøloven § 15-11 tredje ledd om at arbeidstaker ikke skal ha rett til å fortsette i stillingen under ankebehandling dersom dommen fastslår at oppsigelsen er gyldig. Regelen foreslås erstattet av dagens bestemmelser i § 61 nr. 4 som innebærer rett til å stå i stilling inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
Videre foreslår departementet at unntaket fra retten til å fortsette i stillingen ved nedleggelse av virksomhet oppheves. Som i dag bør det være opp til domstolen å foreta en konkret vurdering av om arbeidstaker har rett til å fortsette i stillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener retten
til å fortsette i stilling ved tvist om oppsigelse er viktig for
stillingsvernet og støtter Regjeringens forslag til endringer i § 15-11.
Flertallet viser til at departementet også understreker at dette er viktig
for å opprettholde en reell mulighet til å fortsette i arbeidsforholdet.
Dette må etter flertallets syn også gjelde ved ankebehandling av en dom.
Flertallet støtter videre at unntaket fra retten til å fortsette i
stillingen ved nedleggelse av virksomheten, oppheves.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil opprettholde vedtaket om at
arbeidstakere skal ha rett til å stå i stillingen ved tvist om oppsigelse
fram til første rettsinstans har behandlet saken og der gitt arbeidsgiver
medhold i tvisten. Etter disse medlemmers syn er det et helt rimelig og
alminnelig prinsipp at tingretten som nøytral instans tar stilling til
oppsigelsesgrunnlaget, og også avgjør om retten til å stå i stilling kan
benyttes videre. Disse medlemmer viser til at det skal en betydelig grad av
overvekt av argumenter på arbeidsgivers side til for å kunne fradømme en
person retten til å stå i stilling, og at tingretten har mulighet til å avgi
kjennelse om en fortsatt rett selv om arbeidsgiver skulle få medhold i selve
oppsigelsessaken.
Etter komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres syn er det klart
urimelig og i strid med folks alminnelige rettsoppfatning at en enkelt
arbeidsgiver som har oppført seg fullt ut korrekt, likevel skal måtte « betale
seg ut » av en tvist, på tross av at vedkommende arbeidsgiver har fått medhold
i retten. Det vil være en rettstilstand som vil være klart
konfliktskapende, og som vil heve arbeidsgivernes terskler for
nyansettelser. Det er ikke i pakt med målet om et inkluderende arbeidsliv.
Etter komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstres syn er loven slik den ble vedtatt 17. juni
2005 både fornuftig og balansert mellom arbeidsgivers og arbeidstakernes
interesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor gå imot Regjeringens forslag.