| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at forslaget ble fremmet første gang av regjeringen Bondevik II og er nærmere beskrevet i Ot.prp.nr.106 nr. (2004-2005).
Komiteen viser til at det i Ot.prp.nr.13 (2005-2006) finnes flere begrunnelser for endringsforslaget. For det første er forslaget ment som et tiltak for å styrke integreringen av minoritetsspråklige barn i det norske samfunnet. For det andre er det et tiltak mot feilutbetaling av barnetrygd, og for det tredje en oppfølging av et tidligere initiert tiltaksprogram mot tvangsekteskap.
Komiteen slutter seg til forslaget om innføring av skolers meldeplikt til trygdekontoret ved fravær ved utenlandsopphold og forslag til innstramming av retten til barnetrygd under utenlandsopphold.
Komiteen gjør dette i hovedsak ut fra skolepolitiske og trygdepolitiske begrunnelser, og vil særlig understreke betydningen av at opplæringsplikten følges opp av skolemyndighetene. Komiteen mener her det er viktig å utvikle rutiner som kan forhindre feil utbetaling av barnetrygden.
Komiteen deler departementets syn på
viktigheten av å forhindre og forebygge tvangsekteskap. Komiteen viser
imidlertid til at viktige høringsinstanser har uttrykt tvil om at de
foreslåtte tiltakene vil være de rette tiltak for å forebygge
tvangsekteskap. Komiteen viser i denne sammenheng til Barne- og
likestillingsdepartementets arbeid med å kartlegge omfanget av
tvangsekteskap og dets understrekning av at « kunnskap er et viktig grunnlag
for å kunne utforme en forebyggende politikk » (
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen mener det vil være
hensiktsmessig å vurdere tiltak for å forebygge tvangsekteskap som en
oppfølging av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i
innvendingene fra flere av høringsinstansene, men mener likevel forslaget
kan ha en indirekte positiv effekt i forbindelse med forebyggingen av
tvangsekteskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til hovedpunktene i Ot.prp.nr.13 (2005-2006) om lov om endringer i barnetrygdloven mv. Disse medlemmer vil peke på at det er svært viktig å forhindre tvangsekteskap, og viser til en rekke Dok.nr.8-forslag som Fremskrittspartiet har fremmet. Disse medlemmer vil videre understreke hvor viktig det er for minoritetsspråklige barn og unges integrering i det norske samfunn at man deltar i undervisningen i Norge.
Komiteen viser til at skolemyndigheter rapporterer at flere elever har lengre utenlandsopphold og således uteblir fra skolen. Komiteen finner dette bekymringsfullt.
Komiteen legger til grunn opplæringsloven som hjemler barn og unges plikt til grunnskoleopplæring og rett til en offentlig grunnskoleopplæring og at skolemyndighetene har et ansvar for å påse at denne plikten overholdes.
Komiteen understreker imidlertid at skoleplikten også innebærer skolemyndighetenes ansvar for faglig tilretteleggelse slik at elever med ulik bakgrunn kan få tilfredsstillende læringsutbytte.
Komiteen viser til at barnetrygdmottakere etter gjeldende rett har plikt til å melde fra ved utenlandsopphold utover vanlige ferieopphold, men at Trygdeetaten opplever at denne meldeplikten ikke alltid overholdes, og at feilutbetaling av barnetrygd dermed kan forekomme.
Komiteen er enig i at Trygdeetaten trenger gode virkemidler og hjemler for kontroll for å avverge eller avdekke urettmessig utbetaling av trygdeytelser. Komiteen mener at tiltaket om å pålegge skolene meldeplikt til trygdekontoret ved fravær som kan skyldes utenlandsopphold kan være med på å motvirke feilutbetaling av barnetrygd og eventuelle andre trygdeytelser.
Komiteen er også enig i innføringen av meldeplikt for skoler ut fra et integrerings- og inkluderingsperspektiv.
Komiteen merker seg innsigelsene mot å innføre meldeplikt for skoler fra flere av høringsinstansene. Selv om det for eksempel kan finnes en fare for at tillitsforholdet mellom hjem og skole svekkes som en følge av innføringen av meldeplikt, mener komiteen at den eventuelle gevinsten ved et slikt tiltak langt på vei oppveier en slik ulempe.
Videre mener komiteen at det er viktig
at det utformes gode og effektive rutiner i forbindelse med innføringen av
meldeplikt slik at skolene ikke blir pålagt unødig mye administrasjon.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at den videregående skole ikke
omfattes av opplæringsplikten og mener derfor at den ikke skal pålegges en
meldeplikt.
Komiteen viser til opplysninger særlig
fra Oslo om at barn i noen tilfeller blir borte fra skolen uten at
myndighetene vet hvor de befinner seg, og at dette også skjer i den
videregående skole. Komiteen viser til at Oslo kommune har utarbeidet
rutiner for å registrere dette. Komiteen ber Regjeringen vurdere egnede
tiltak overfor denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også opptatt
av at innføringen av meldeplikt vil styrke barn og unges rettsvern. Slik
situasjonen er i dag kan barn og unge under 18 år i praksis « forsvinne » uten
at noen instans registrerer og følger dette opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at meldeplikten også skal gjelde for videregående skoler.
Disse medlemmer viser til at under høringene har det kommet frem at noen av høringsinstansene er bekymret for tillitsforholdet mellom hjem og skole. Disse medlemmer deler ikke denne bekymringen. Disse medlemmer mener derimot det er større grunn til bekymring hvis skolen er klar over at « barn forsvinner » til utlandet, uten at skolen foretar seg noe. Tillitsforhold er helt klart en viktig faktor mellom skole og hjem, men barns trygghet og sikkerhet er viktigere.
Komiteen mener at det ut fra et integrerings- og inkluderingsperspektiv kan være positivt med en innstramming av retten til barnetrygd under utenlandsopphold ved en endring av barnetrygdloven § 4 tredje ledd. Komiteen ser at en slik innstramming vil kunne gjøre utenlandsoppholdene utenfor EØS-området for en del barn og unge kortere, og at dette vil kunne være en fordel i forhold til det norske utdanningsløpet.
Komiteen er på det rene med at en slik
innstramming vil kunne ha negative konsekvenser for enkelte personer som
oppholder seg utenlands i lengre perioder og som i dag har rett til
barnetrygd, og personer som i forbindelse med utdanning oppholder seg i
utlandet.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte i forhold til om
unntaksbestemmelsene i barnetrygdloven kan gjøres gjeldende også for disse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil poengtere at det å kunne gå på skole i utlandet kan være en berikelse for barn og ungdom og tilføre en kulturell og språklig nytte og forståelse for egen og andre med annen kulturell og etnisk bakgrunn.
Flertallet vil understreke betydningen
av en slik erfaring i en globalisert verden, og vil be departementet etter
noen tid evaluere hvordan innstrammingene fungerer i forhold til dette.
Komiteen er også opptatt av at de
eksisterende unntaksbestemmelsene i barnetrygdloven § 5 må bevares.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det kan være en berikelse for barn og unge å gå på skole i utlandet. Dette kan helt klart tilføre den enkelte både språklig og kulturell nytte. Disse medlemmer er derimot svært skeptiske til det idylliske perspektiv dette blir fremsatt i. Disse medlemmer vil påpeke at i denne saken dreier det seg om småbarn som reiser langt av gårde for å gå på skole uten foreldrene. Dette kan medføre svært traumatiske opplevelser for disse barna. Disse medlemmer ser også at dette medfører en betydelig risiko for tvangsekteskap og påvirkning fra fundamentalistiske retninger. Små barn er som kjent lett påvirkelig og disse medlemmer er derfor helt imot at barn sendes alene til andre kontinenter, selv om det gjøres i globaliseringens navn.
Disse medlemmer vil presisere at dette gjelder barn utenfor Schengen-området. Disse medlemmer finner det riktig å presisere dette, da svært mange foreldre med barn bor innenfor dette området. Disse medlemmer vil også her understreke hvor viktig det er at man har virkemidler og verktøy, for å sikre at alle norske barn får sin rettmessige opplæring i Norge.
Komiteen slutter seg til forlaget om at trekk i barnetrygd og kontantstøtte avbryter foreldelse.