| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Knut Werner Hansen, Britt Hildeng og Espen
Johnsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra
Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra
Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet,
Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Stortinget i
dette fremlegget kun er invitert til å treffe vedtak om de bestemmelser i
Medieeierskapsloven som omfatter det nasjonale taket for eierskap i norske
medier. Komiteen vil peke på at dette spørsmålet har vært gjenstand for
debatt i en årrekke, og under vekslende regjeringer. Komiteen viser i denne
sammenheng til Stortingets behandling av dagens lov (
Ot.prp.nr.81
(2003-2004), jf.
Innst.O.nr.13
(2004-2005)), samt behandlingen av Mediemeldingen (
St.meld. nr. 57 (2000-2001), jf.
Innst.S.nr.142
(2001-2002)), der dette spørsmålet også er grundig behandlet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til Innst.O.nr.13 (2004-2005) hvor disse partier gikk imot å heve grensen for nasjonalt eierskap i mediene til 40 prosent.
Flertallet mener hensynet til lovens formål om å fremme ytringsfrihet, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud best blir sikret ved et nasjonalt eierskap som ikke overstiger 1/3.
Flertallet mener at dagens grense på 40 prosent åpner for at en stor aktør kan få for stor dominans i mediemarkedet og i annonsemarkedet. Dette kan på sikt underminere posisjoner til andre aktører. Et mediemarked med en så dominerende aktør gjør det også mindre trolig at det vil vokse fram andre eiermiljø i Norge. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. En slik utvikling vil både føre til at ytrings- og informasjonsfriheten reelt blir svekket, og at dynamikken i mediemarkedet blir mindre.
Flertallet vil peke på at utregninger som Medietilsynet har gjennomført, viser at grensen på 40 prosent teoretisk sett åpner for at ett og samme konsern kan få kontroll i åtte av de ti største avisene i landet dersom en tar utgangspunkt i dagens opplagstall.
Flertallet vil vise til en rapport fra Europarådet (Report on Media Diversity in Europe) som fastslår at et viktig fellestrekk i europeisk regulering av eierskap i mediene er grensen på 1/3 nasjonal eierskapskonsentrasjon. Denne grensen bygger på en allment akseptert oppfatning av hvor stor eierkonsentrasjon en kan akseptere av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten.
Flertallet deler Regjeringens syn på
at et stort og dominerende mediekonsern vil være et mer interessant
oppkjøpsobjekt for utenlandske mediekonsern enn et selskap som er en del av
et mediemarked med mangfold og konkurranse.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen
fremhevet at man ville arbeide for størst mulig etableringsfrihet i
medienæringen for å sikre mangfold og konkurranse i mediene, samt at
overvåkingen av konkurransen i mediesektoren burde overlates til
Konkurransetilsynet. Dette syn har Fremskrittspartiet støttet i foregående
behandlinger av saken. Imidlertid ble ikke disse intensjonene fra
Sem-erklæringen fulgt opp i forslaget til endringer i medieeierskapsloven
som regjeringen Bondevik II fremmet. Det ble kun foretatt en økning av
terskel for nasjonalt eierskap for et medium til 40 prosent, samtidig som
lovens terskel i enkelte tilfeller i praksis ble senket gjennom regulering
av krysseierskap og multimedieeierskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget vedtok en ny konkurranselov ( Innst.O.nr.50 (2003-2004)) som innførte forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av markedsmakt. Forbudene dekker all næringsvirksomhet, også i mediesektoren. Virkemidlene i gjeldende medieeierskapsloven er av samme type som dem som er vedtatt i konkurranseloven.
Disse medlemmer frykter at gjeldende
regelverk for medieeierskap med de foreslåtte endringer ikke vil føre til
mangfold og konkurranse, men stagnasjon og forvitring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst.S.nr.142 (2001-2002) hvor komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, gikk inn for å lovfeste Redaktørplakaten og Innst.S.nr.270 (2003-2004), hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen bad Regjeringen fremme forslag om lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten.
Flertallet vil vise til at Regjeringen
er i full gang med arbeidet med å lovfeste Redaktørplakaten. Flertallet
mener derfor det er unødvendig at dette forslaget fremmes av Stortinget nå.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et
viktig tiltak for bevaring av mangfold i mediene er en styrking av
prinsippene i Redaktørplakaten. Disse medlemmer viser også til at
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i
Innst.S.nr.270
(2003-2004) bad Regjeringen utarbeide og fremme for Stortinget et lovforslag
om lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten. Dette vil være et
effektivt og fremtidsrettet rettslig vern av den redaksjonelle frihet, også
i forhold til utenlandsk eide mediebedrifter i Norge, der andre tradisjoner
enn de norske kan prege eierskapet. Videre vil det heller ikke svekke de
økonomiske mulighetene for fortsatt norsk eierskap og kontroll i
mediebransjen.
Komiteens medlem fra Høyre tar som
utgangspunkt at en kombinasjon av lovfesting av Redaktørplakaten og de
reguleringer som vil følge av en aktiv bruk av konkurranseloven, vil være
tilstrekkelige virkemidler for å opprettholde et spredt eierskap til mediene
i vårt land. Dette medlem stiller seg derfor bak forslag om lovfesting av
Redaktørplakaten og opphevelse av regelverket for eierskap. Dette medlem
vil imidlertid subsidiært gå inn på de merknader og forslag som går inn for
å endre dagens regler i liberal retning når det gjelder krysseierskap og
regionale begrensninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at hensynene til mediemangfold og ytringsfrihet bedre ivaretas gjennom lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten og en regulering av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren på lik linje med andre sektorer. Dette gjør det unødvendig å opprettholde en egen medieeierskapslov. Det er vanskelig å se behovet for at to ulike lovverk og forvaltningsorgan skal kunne gripe inn mot samme transaksjoner og samarbeid med samme type virkemiddel. Dette er ikke god bruk av samfunnets ressurser.
Disse medlemmer viser til at konkurransemyndighetene har lang erfaring med arbeid i forhold til ulike sektorer, inklusive mediesektoren, og er godt rustet for oppfølging av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren. Disse medlemmer mener derfor at denne delen av Medietilsynet blir overflødig.
Disse medlemmer mener at det ikke er
behov for nasjonale eierskapsbegrensninger ut over det som
Konkurransetilsynet setter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
sak om lovfesting av Redaktørplakaten. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
sak om avvikling av egne regler og eget tilsyn for eierskap i media. Disse
oppgaver og funksjoner legges inn under Konkurransetilsynet og
konkurranseloven. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er nødvendig å følge
utviklingen innenfor medieområdet nøye. Den teknologiske utviklingen og
endringer i publikums mediebruk stiller store krav til omstilling og
markedstilpasning i mediebedriftene. Utviklingen innenfor radio, tv,
Internett og mobile tjenester fordrer aktører med stor økonomisk bæreevne og
høy faglig kompetanse dersom kravene til mangfold og kvalitet skal
tilfredsstilles. Behovet for utøvelse av dynamiske eierskap er en naturlig
del av dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener derfor det er viktig å gi nødvendig rom for utvikling også på eierskapssiden. Disse medlemmer mener dagens lov med et tak på 40 prosent gir slikt rom og at ingen erfaringer så langt tilsier at det er behov for lavere terskler. Disse medlemmer vil derfor stemme mot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil også peke på at det foreliggende regelverket fremstår som en helhet der de forskjellige begrensningene er avpasset i forhold til hverandre. Disse medlemmer mener dette burde vært sterkere vektlagt i proposisjonen, og at det fremlagte forslag i mangel av en helhetlig vurdering fremstår som fragmentarisk. Disse medlemmer mener at den foreslåtte innstramning, med en terskel for nasjonalt eierskap på 1/3, vil være uforholdsmessig sterk i lys av at begrensningene i loven for øvrig ikke lempes.
På bakgrunn av høringene i saken mener disse medlemmer det er grunn til å reise spørsmål om hvorvidt reglene rettet mot regionalt nivå, og krysseierskap, fungerer på en hensiktsmessig måte, også ut fra uttalte målsetting om å ha minst tre store eiergrupperinger i vårt land, og å opprettholde et bredt norsk eierskap til norske medier.
Disse medlemmer mener dagens regelverk
setter norske aktører i et uheldig konkurranseforhold i forhold til
utenlandske aktører i situasjoner der det er snakk om store eierskifter i
Norge. Disse medlemmer ser dette som uheldig ut fra ønske om sterke norske
medieeiere.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremsetter i lys av dette følgende
forslag:
« Regjeringens forslag til endringer i
lov av 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier, avvises. »
Komiteens medlem fra Venstre fremmer
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomgå
regelverket for medieeierskap, med særlig sikte på en revurdering av reglene
om krysseierskap og regionale eierskapsbegrensninger, og komme tilbake til
Stortinget med en sak om dette. »
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kontroll over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft over opinionen. Ved regulering av eierkonsentrasjon i media må hensynet til ressurstilgang for den enkelte redaksjon veies opp mot konsekvensen av kontroll over nyhetsformidlingen. Demokratihensyn tilsier at denne påvirkningskraften ikke bør være konsentrert hos én eller noen få aktører. Det er ulike grunner til å ha nasjonale eierskapsgrenser på både 40 prosent og 1/3, men etter en totalvurdering vil dette medlem støtte Regjeringens forslag til endringer i medieeierskapsloven.
Dette medlem vil understreke at selv om redaktøren er fri og uavhengig, er han eller hun ansatt av et styre hvor eierinteressene er godt representert. Det betyr med andre ord at eier har en indirekte påvirkningsmulighet på den redaksjonelle profilen. Dette medlem vil peke på at et differensiert eierskap, sammen med en lovfesting av Redaktørplakaten, bidrar til å sikre mediemangfold og styrke de demokratiske beslutningsprosessene i samfunnet.