Innst.O.nr.65 (2005-2006)
Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.

1. Innleiing

1.1 Samandrag

       Finansdepartementet legg i proposisjonen fram forslag til:

       I proposisjonen inngår:

1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, leiaren Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at Regjeringa sine vurderingar og forslag er nærmare omtala nedanfor i denne innstillinga og i Ot.prp.nr.77 (2005-2006) Om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mm.

       Komiteen viser til brev 31. mai 2006 frå finansministeren om retting i Ot.prp.nr.77 (2005-2006). Rettingane er tekne omsyn til i tilrådinga frå komiteen.

       Komiteen viser elles til at det generelt berre er samandrag av Regjeringa sine vurderingar og forslag som er referert nedanfor under dei enkelte punkta. Bakgrunnen for lovforslaget, gjeldande norsk rett, utanlandsk rett, høyringsnotat, høyringsfråsegner mm. knytt til dei enkelte vurderingane og forslaga, er gjort nærmare greie for i nemnde odelstingsproposisjon. Også nærmare vurderingar knytt til lovforslaga er i nokon grad berre dels gjengjeven, eventuelt berre vist til.

       Komiteen viser elles til sine merknader nedanfor under dei enkelte punkta og i B.innst.S.nr.II (2005-2006) og Innst.S.nr.205 (2005-2006), som blir avgitt samstundes med denne innstillinga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Resultatene fra den forrige regjeringens politikk viser dette klart. Skatte- og avgiftslettelser stimulerte da økonomien slik at vi nå kan registrere en sterk vekst, økt og historisk høy sysselsetting, fallende arbeidsledighet og ikke minst økte skatteinntekter for det offentlige. Dynamikken i skatte- og avgiftslettelsers betydning for økonomien ble på den måten godt demonstrert.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et svært høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden.

       Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Den reelle skatten er den skatt og avgift man må betale når man skal kjøpe forskjellige varer som for eksempel bensin og strøm.

       Når man fyller én liter bensin til 10 kroner, må man først ha tjent 18 kroner. 44,8 % forsvinner i marginalskatt på lønnen. Av de 10 kronene som betales for bensinen utgjør bensinavgift og moms til sammen 5 kroner. Det betyr at den reelle marginalskatt på bensinforbruk er hele 72,2 %.

       Med inntekt over toppskattgrensen, kan den virkelige skatteprosenten ved kjøp av varer som bensin og alkohol bli mellom 70 og 90 %. Marginalskatten, dvs. skatten på den siste kronen man tjener, er 44,8 % for alle som tjener mellom 394.000 og 750.000 kroner i 2006. Med dette som utgangspunkt blir eksempelvis de reelle skattesatsene for sigaretter 87,1 %, øl 80,8 %, vin 72,9 %, strøm 64,9 %, sjokolade 62,9 %, brus 57,7 % og matvarer 51,1 %.

       Disse medlemmer viser videre til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter, for inneværende år, må jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser med stor uro på den utvikling som nå skjer under den rød-grønne Regjeringen på skatte- og avgiftssiden. Etter at sentrum-Høyre-regjeringen gjennomførte skattereduksjoner med 24 mrd. kroner og hadde en forpliktende plan om blant annet å styre mot en avvikling av den særnorske formuesskatten, så har den nye Regjeringen derimot forpliktende erklæringer om å øke det norske skattenivået. Et skattenivå som fra før ikke er spesielt lavt i forhold til de land norsk næringsliv konkurrerer med.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå imot alle forslag fra Regjeringen som vil legge nye belastninger på norske bedrifter og norske skattebetalere. I denne proposisjonen går disse medlemmer derfor imot Regjeringens forslag om økt beskatning av privat sparing, imot ulik behandling av aksjeselskaper og deltagerlignede selskaper når det gjelder overgangsregler i forhold til fritaksmetoden i skattereformen. Disse medlemmer synes heller ikke at uførepensjonister er en gruppe skattytere som bør få økt skatt og går derfor imot dette forslaget fra Regjeringen. Etter at Høyre i regjering bidro til å avskaffe fordelsbeskatningen på folks hus og hytter, vil disse medlemmer sterkt gå imot Regjeringens forslag om å øke mulighetene for at norske kommuner kan øke eiendomsskattene.