| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald
Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode
Kielland Asmyhr, Magnhild Holmberg og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn
Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen
Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til
Ot.prp.nr.75
(2005-2006) og de forslag som fremmes der. Komiteen er videre kjent med at
Landbruks- og matdepartementet sendte 29. juni 2005 ut høringsnotat med
forslag om å oppheve delingsforbudet i jordloven, avvikle ordningen med
frivillig statlig kjøp for å sikre tilleggsjord, oppheve hjemlene i
jordloven til å ekspropriere og forslag om å oppheve hjemmel til å avløse
bruksrettigheter. Etter at høringsfristen gikk ut den 1. november 2005 og
en rekke instanser, i all hovedsak et stort antall kommuner, hadde uttalt
seg om forslagene, valgte departementet å trekke forslaget om å oppheve
delingsforbudet i jordloven. Komiteen er også kjent med at forslagene til
endringer i odelsloven ikke har vært på høring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil bemerke at det er bred enighet i høringsinstansene om at en opphevelse av delingsforbudet ville få uheldige følger. Flertallet sluttet seg til dette synet da Dok.nr.8:27 (2005-2006), jf. Innst.O.nr.43 (2005-2006), ble behandlet i Odelstinget 1. juni 2006. Lovgivningen må legge til rette for at enkeltbrukene kan utvikle seg innenfor en ramme hvor gårdens samlede ressurser kan utnyttes som en helhet. En oppheving av delingsforbudet vil kunne bidra til å svekke næringsgrunnlaget og redusere mulighetene for ny næringsutvikling. Utvikling og vekst i landbruksområdene krever langsiktig tenking i forhold til hvordan ressursene bør disponeres på den enkelte eiendom, og hvordan rammevilkårene utformes. Opphevelse av delingsforbudet kan være et enkelt og fristende tiltak på kort sikt, men på lengre sikt vil en slik endring kunne få store konsekvenser for hvordan de samlede ressursene på landbrukseiendommene kan forvaltes og utvikles.
Flertallet mener det er viktig at
kommunene ved avgjørelse av søknader om dispensasjon fra delingsforbudet
fører en praksis som sikrer og opprettholder landbrukseiendommenes
ressursgrunnlag, bidrar til god bruksstruktur og hindrer drifts- og
miljømessige ulemper som kan oppstå når landbruksarealene infiltreres med
landbruksfremmed bebyggelse. Samtidig er det viktig at dette balanseres på
en forstandig måte i forhold til andre viktige samfunnshensyn som bosetting
og ønsket om å stimulere til næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til behandlingen av
Dok.nr.8:27
(2005-2006), jf.
Innst.O.nr.43
(2005-2006), hvor det ble fremmet forslag om fjerning av delingsforbudet i
jordloven. Disse medlemmer viser til at delingsforbudet i jordloven § 12
innebærer en innskrenking i grunneiers rett til å disponere over egen
eiendom og legger unødvendige hindringer for eierens mulighet til å utvide
eller å etablere alternativ næringsutvikling på landbrukseiendom. Disse
medlemmer mener videre at endringer i jordloven må legge til rette for en
utvikling mot større eiendommer som grunnlag for mer effektiv landbruks- og
tjenesteproduksjon, samtidig som eiere av landbrukseiendom bør møte færre
forbud når de vil utnytte eiendommen til andre formål. Reglene bør også
legge til rette for at de som har inntekt fra annen virksomhet enn
tradisjonelt landbruk, skal kunne få eie småbruk eller bo på tomter i
landbruksområde. En oppheving av delingsforbudet kan legge til rette for
endringer i eier- og bruksstruktur som i større grad enn i dag vil være i
samsvar med en fremtidsrettet landbrukspolitikk. I tillegg vil forslaget
føre til forenkling, forbedring av eiendomsretten for norske bønder og kunne
styrke kapitaltilgangen til andre investeringer på eiendommene. Disse
medlemmer tar til etterretning at det ikke er flertall for en slik
fremtidsrettet landbrukspolitikk.
Komiteen viser til forslagene til endringer i jordloven og odelsloven i Ot.prp.nr.75 (2005-2006), og vil kommentere kort de ulike lovendringene.
Komiteen viser til forslaget om endringer i § 6 i jordloven om frivillig statlig kjøp av eiendom. Komiteen er enig med departementet at det ikke er en statlig oppgave å drive strukturrasjonalisering på denne måten. Strukturrasjonalisering bør skje gjennom forhandlinger mellom eier og interessent uten statens innvirkning.
Ekspropriasjonshjemlene i jordloven
foreslås opphevet. Komiteen ser positivt på at den private eiendomsretten
styrkes ved at ekspropriasjonshjemlene tas ut av loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bruk av ekspropriasjon er et unødvendig og i mange tilfeller et svært urimelig virkemiddel. Disse medlemmer vil på den bakgrunn støtte forslagene.
Departementet foreslår endringer i odelsloven som ikke har vært på høring. Endringene i odelsloven §§ 16 og 31 innebærer ifølge departementet ingen realitetsendringer. Disse medlemmer legger til grunn departementets vurderinger og støtter de forslag som er framlagt, men vil understreke at forslag av denne art i fremtiden bør legges ut til ordinær høring.
Forslaget til endring i jordloven § 18
innebærer ifølge departementet ingen realitetsendring i praksis, men det vil
kunne lette tilgangen til regelverket for partene og medvirke til en
formalisering og synliggjøring av oppgavene til omsetningsleddene. Disse
medlemmer støtter forslaget, men vil understreke at målet med endringen ikke
er å gi departementet utvidet myndighet til å fastsette regler om
tilskuddsforvaltningen.
Komiteen viser videre til
departementets forslag om å oppheve andre uaktuelle lover. Alle
høringsinstansene som har uttalt seg om å oppheve disse lovene, har støttet
det. Dette gjelder
lov av 16. juni 1939 nr. 10 om regulering av tilvirkning og omsetning
av potetmel m.m.,
lov av 22. juni 1934 nr. 5 om midlertidige innførselsforbud m.v.,
lov av 31. mai 1935 nr. 5 om adgang til å utferdige forbud mot
omsetning av ustemplet kjøtt og skinn av tamrein,
lov av 13. desember 1946 nr. 23 om omsetning av pelsdyrskinn,
lov av 31. mai 1974 nr. 20 om importavgift og råvareprisutjevning ved
eksport for produkter fremstilt ved bearbeidelse av jordbruksråvarer og
lov av 22. desember 1999 nr. 103 om opphevelse av
lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank med mer. Komiteen
deler departementets og høringsinstansenes syn om at disse lovene kan
oppheves.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg
at forslagene om å oppheve reglene om ekspropriasjon, avløsing av
bruksretter mv. fører til en endring av fylkesmannen og
fylkeslandbruksstyrenes saksportefølje. I praksis har omfanget av slike
saker vært så lite at det ikke er grunn til å tro at endringene vil frigjøre
nevneverdige ressurser hos disse forvaltningsorganene. Flertallet viser til
proposisjonen der det framgår at det i gjennomsnitt de siste 10 årene er
behandlet færre enn tre ekspropriasjonssaker pr. år for hele landet. I 2005
ble det videre kjøpt to eiendommer med grunnlag i jordloven § 6.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at
forenklingene som disse lovendringene medfører, vil frigjøre ressurser hos
fylkesmannen og hos fylkeslandbruksstyret.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti meiner det er rett intensjon å auke eigedomsfleksibiliteten i landbruket for å få ny busetnad og verksemd på bygdene. Forslaget i høyringsnotatet frå regjeringa Bondevik II om fjerning av delingsforbodet var eit av fleire forsøk på å finna verkemidlar som kan stimulera til kreativitet, næringsutvikling og busetnad i bygdene.
Denne medlemen har merka seg svara i høyringsrunden kor eit klart fleirtal går mot framlegget om endring. Dei peiker på at framlegget kan gjera det vanskeleg å oppretthalde ein variert bruksstruktur i landbruket, og at vernet om dyrkajorda kan stå svakare. Denne medlemen meiner det er viktig å halde på ein variert bruksstruktur i landbruket, og det er framleis naudsynt med eit godt vern om dyrka mark. Denne medlemen legg vekt på at lova opnar for unntak frå det generelle forbodet mot deling, og ein konkret vurdering av kvar sak kan opne for deling mellom anna ut frå omsynet til busetnad og ny verksemd.
Denne medlemen vil understreka at det er særs viktig å finna fram til gode verkemidlar som kan stimulera til kreativitet, næringsutveksling og busetnad rundt om i bygdene. Arbeidet med, og søket etter slike verkemidlar må halda fram.
På bakgrunn frå det klare rådet i høyringsrunden, er denne medlemen einig i at delingsforbodet i jordlova ikkje vert oppheva.