|
Komiteens framlegg til A vert fremja av ein samrøystes komité.
Komiteens framlegg til B vert fremja
av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til proposisjonen og
merknadene og rår Odelstinget til å gjere følgjande
I
lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
skal dette endrast:
§ 4-6 ny overskrift skal lyde:
§ 4-6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse
§ 4-6 andre ledd skal lyde:
Helsehjelp som innebærer et alvorlig
inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens
interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til
slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens
nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan
besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet
kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens
nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har
hatt av oppfatninger.
Nytt kapittel 4 A skal lyde:
Kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som
motsetter seg helsehjelpen mv.
§ 4 A-1. Formål
Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang.
Helsehjelpen skal tilrettelegges med
respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som
mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett.
§ 4 A-2. Virkeområde
Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse, jf. kapittel 4, og som motsetter seg helsehjelpen.
Undersøkelse og behandling av psykisk
lidelse uten eget samtykke kan likevel bare skje med hjemmel i
lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern.
§ 4 A-3. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg
Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette.
Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom
| a) | en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og |
| b) | helsehjelpen anses nødvendig, og |
| c) | tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen. |
Selv om vilkårene i første og andre
ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering
framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om
slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av
motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne
gjenvinne sin samtykkekompetanse.
§ 4 A-4. Gjennomføring av helsehjelpen
Dersom vilkårene i § 4 A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten.
Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen.
Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes.
Helsehjelpen skal vurderes fortløpende
og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig
legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller
har uforutsette negative virkninger.
§ 4 A-5 Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg
Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen.
Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand. Dersom pasienten motsetter seg at helsehjelpen blir gjennomført ved innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak, skal det alltid regnes som alvorlig inngrep.
Vedtak om undersøkelse og behandling omfatter den pleie og omsorg som er nødvendig for å gjennomføre undersøkelsen og behandlingen. Dersom hovedformålet med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak om dette.
Der det er mulig, skal det innhentes
informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha
ønsket, før vedtak etter § 4 A-5 første og annet ledd treffes.
§ 4 A-6. Underretning
Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtak truffet etter § 4 A-5. Etterfølgende underretning til pasienten er likevel tilstrekkelig dersom underretningen vil medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres.
Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage og til å uttale seg i saken.
Kopi av underretningen skal sendes den
som har det overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen. Videre skal kopi
av vedtak etter § 4 A-5 sendes til helsetilsynet i fylket.
§ 4 A-7. Klage
Vedtak om helsehjelp etter § 4 A-5 kan påklages til helsetilsynet i fylket av pasienten eller pasientens nærmeste pårørende.
Bestemmelsene i § 7-3 gjelder tilsvarende for klage etter paragrafen her.
Fristen for å klage til helsetilsynet
i fylket er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til
vedtaket.
§ 4 A-8. Overprøving og etterfølgende kontroll
Helsetilsynet i fylket kan av eget tiltak overprøve vedtak som er truffet etter § 4 A-5.
Dersom et vedtak om helsehjelp etter
dette kapitlet ikke er påklaget og helsehjelpen vedvarer, skal helsetilsynet
i fylket, når det har gått tre måneder fra vedtaket ble truffet, av eget
tiltak vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen.
§ 4 A-9. Forvaltningslovens anvendelse
Forvaltningsloven gjelder så langt den
passer for vedtak etter § 4 A-5, med de særlige bestemmelser som er gitt i
dette kapitlet.
§ 4 A-10. Domstolsprøving
Vedtak i klagesak etter § 4 A-7 som
innebærer innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller helsehjelp som
strekker seg ut over tre måneder, kan av pasienten eller pasientens nærmeste
pårørende bringes inn for retten etter reglene i lov 13. august 1915 om
rettergangsmåten for tvistemål kapittel 33. Tilsvarende gjelder for
helsetilsynet i fylkets vedtak om helsehjelp som innebærer innleggelse og
tilbakeholdelse, eller som strekker seg ut over tre måneder, jf. § 4 A-8.
§ 4 A-11. Forskrift
Departementet kan gi nærmere regler om
gjennomføringen av helsehjelpen etter dette kapitlet og om saksbehandlingen,
herunder hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon av vedtak om
helsehjelp.
I
lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker (biobankloven) skal dette
endrast:
§ 12 femte ledd skal lyde:
For personer uten samtykkekompetanse
etter pasientrettighetsloven § 4-3 gjelder pasientrettighetsloven §§ 4-4,
4-5 og 4-7 om samtykke til helsehjelp på andres vegne tilsvarende for
samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale til
forskning.
§ 12 nytt sjette, sjuande og åttande ledd skal lyde:
For myndige personer uten samtykkekompetanse kan nærmeste pårørende etter pasientrettighetsloven § 1-3 gi samtykke til innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale til forskning på vedkommendes vegne.
Innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale etter sjette ledd kan bare finne sted dersom
| a) | eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetydelig, |
| b) | personen selv ikke motsetter seg det og det ikke er grunn til å tro at vedkommende ville ha motsatt seg dette dersom vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse, |
| c) | tilsvarende forskning ikke kan gjennomføres på personer med samtykkekompetanse, og |
| d) | det er grunn til å anta at resultatene av forskningen kan være til nytte for den aktuelle person eller for andre personer i samme aldersgruppe, med samme sykdom eller forstyrrelse eller i samme tilstand. |
I kliniske nødssituasjoner der pasienten ikke er i stand til å avgi samtykke, og der det er umulig å innhente samtykke fra vedkommendes nærmeste pårørende, kan innsamling, oppbevaring og behandling av biobankmateriale til forskning bare skje dersom
| a) | eventuell risiko eller ulempe for personen er ubetydelig, |
| b) | vedkommende ikke tidligere har uttrykt motforestillinger som er relevante for forskningen, |
| c) | det bare er mulig å utføre forskningen i kliniske nødssituasjoner, |
| d) | forskningen utvilsomt er berettiget på grunn av utsikten til resultater med stor forebyggende, diagnostisk eller terapeutisk verdi, og |
| e) | vedkommende
eller dennes nærmeste pårørende så snart som mulig blir gitt informasjon om innsamlingen,
oppbevaringen og behandlingen av biobankmaterialet til forskning. Samtykke etter
første, femte eller sjette ledd er en forutsetning for videre forskning og skal
innhentes så snart som mulig. |
Lova gjeld frå det tidspunktet Kongen
bestemmer. Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene til forskjellig
tid.
Stortinget ber Regjeringen fremlegge
forslag om økte bevilgninger til Helsetilsynets arbeid med nytt kap. 4 A i
lov om pasientrettigheter i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2007.
| Oslo, i helse- og omsorgskomiteen,den
14. november 2006 |
| Harald T. Nesvik | Sonja Irene Sjøli |
| leiar | ordførar |