Innst.O.nr.19 (2006-2007)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren)

2. Overordnet vurdering av behovet for statlig tilsyn med kommunesektoren

2.1 Sammendrag

       Utgangspunktet for at departementet tek ei overordna vurdering av behovet for statleg tilsyn med kommunesektoren, er at dei ulike tilsynsordningane som eksisterer i dag, har vorte utvikla i ulike kulturar eller vorte utarbeidde på ulike tidspunkt. Tilsynssystemet er derfor ikkje eit resultat av ei bevisst utforming av ulike tilsyn som ein har sett i samanheng. Statleg tilsyn med kommunesektoren er fragmentert, og det er usikkert både kva tilsyn er, og kva tilsynet kan gjere.

       Om statleg tilsyn med kommunesektoren er eit nødvendig og tenleg verkemiddel, blir vurdert i forhold til desse omsyna og verdiane:

       Departementet føreslår at statleg tilsyn med kommunesektoren må grunngivast særskilt. Omsynet til rettstryggleik og samfunnstryggleik kan vere ei særskild grunngiving for statleg tilsyn med kommunesektoren. Tilsyn med kommunesektoren må ein sjå i samanheng med dei andre verkemidla, mekanismane og ordningane som er eigna til å påverke, overvake og sikre at kommunane oppfyller dei lovpålagde pliktene sine:

       Departementet meiner at statleg tilsyn med kommunesektoren berre bør nyttast på dei områda der omsynet til rettstryggleik og samfunnstryggleik ikkje blir godt nok sikra gjennom andre former for kontroll og påverknad. Med dette utgangspunktet bør det takast ein samla gjennomgang av dei tilsynsordningane ein har i dag, for å vurdere om tilsyn er nødvendig og tenleg. Val av område som krev statleg tilsyn, må byggje på risiko- og sårbarheitsanalysar, og val av tilsyn som verkemiddel må i tillegg kunne forsvarast gjennom kost-nytteanalysar. Desse to analyseverktøya bør også nyttast av departementa, fylkesmannen og andre tilsynsetatar i innrettinga og gjennomføringa av tilsyn med kommunesektoren. Omsynet til det kommunale folkestyret og eksistensen av og styrken på andre kontroll- og påverknadsmåtar tilseier at statleg tilsyn med kommunesektoren bør bli meir målretta og effektiv.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at temaet i proposisjonen er måten tilsynsbehovet ivaretas overfor kommunesektoren. Gjennom den foreslåtte lovendringen vil kommunesektoren oppleve et mer samordnet og sammenhengende tilsynsarbeid. Komiteen mener også at Regjeringen erkjenner statlig tilsynsvirksomhet overfor kommunesektoren som bare ett av flere virkemidler for å sikre gode tjenester og rettstryggheten. Komiteen er opptatt av at tilsyn og kontroll ikke skal begrense det lokale selvstyret der dette utøver politisk skjønn. Det innbærer at tilbudets omfang og innhold kan variere fra kommune til kommune, men være innenfor rammene av lovverket. Særlovgivningens detaljeringsgrad varierer. Lovverket er preget av ulike sektorers tradisjoner for statlig styring og at holdningen til det lokale selvstyret har vært ulikt vektlagt i perioder. Komiteen er derfor enig med Tilsynsutvalget i at det også er behov for en samlet gjennomgang av tilsynsordningene for å vurdere om tilsyn er nødvendig og tjenlig. Et slikt arbeid må også ha som mål å foreslå en bedre samordning av tilsynsordningene som er regulert i særlovgivningen. På denne bakgrunn ber komiteen Regjeringen foreta en samlet gjennomgang av tilsynsordningene overfor kommunal sektor og vurdere på hvilket område tilsyn er nødvendig og hensiktsmessig.

       I dette arbeidet bør valget av områder som krever statlig tilsyn bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser. Valg av tilsyn som virkemiddel må i tillegg kunne forsvares gjennom kost-nytteanalyser.

       Komiteen ber om at den samlede gjennomgangen legges fram for Stortinget på egnet måte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det også er en utfordring at kommunal sektor opplever kontroll og overprøving fra fylkeskommunen i plan- og arealsaker. Med bakgrunn i at Regjeringen mener at statlig tilsyn med kommunesektoren bare må benyttes på de områdene der hensynet til rettstrygghet og samfunnstrygghet ikke blir godt nok sikret gjennom andre former for kontroll og påvirkning, mener disse medlemmer at det er problematisk at fylkeskommunen og fylkeslandbruksstyrene har hjemmel til å overprøve kommunale vedtak.