| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen
og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N.
Skjelstad, viser til de respektive partiers merknader i forbindelse med
komiteens behandling av
St.meld. nr. 9 (2005-2006) om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei
nye EØS-landa mv., jf.
Innst.S.nr.130
(2005-2006).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, deler Regjeringens vurdering av behovet for overgangsordninger for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania.
Flertallet registrerer at overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene hittil har fungert etter hensikten, men at situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at vi fortsatt har overgangsordninger. Flertallet viser til Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett og mener at tiltakene som her beskrives, sammen med overgangsordninger for borgere av nye EØS-land er effektive virkemidler i arbeidet mot sosial dumping.
Flertallet slutter seg for øvrig til
proposisjonens vurderinger og anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Innst.S.nr.130 (2005-2006), hvor Høyre og Venstre kom med følgende merknad:
| "Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at det stadig blir viktigere for Norge å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse. Arbeidsmarkedet er allerede svært stramt, og ledigheten forventes å falle ytterligere i de kommende månedene. I enkelte næringer kan man ikke klare seg uten arbeidskraften fra øst. I en slik situasjon mener disse medlemmer at utenlandske arbeidstakere utgjør en ressurs som vi ikke har råd til å si nei til. Siden arbeidsinnvandringen fra øst ikke truer norske arbeidsplasser eller velferdsordninger, blir overgangsreglene en ren rangering av borgerne i EØS-samarbeidet. Disse medlemmer mener at ved å fjerne overgangsreglene vil muligheten for å bo og arbeide i Norge bli lik for alle EØS-borgere. Disse medlemmer har videre merket seg at Den europeiske faglige samorganisasjon, EFS, har tatt til orde for at de nåværende overgangsreglene for arbeidskraft fra de nye EU-landene skal tas bort. EFS slår fast at begrensningene i bevegelighet for arbeidskraften fra de nye medlemslandene står i strid med grunnleggende rettigheter for enkeltmennesket, og mener målet må være fri bevegelighet innenfor hele den utvidede unionen. |
| Disse medlemmer har merket seg at Sverige, Storbritannia og Irland, som var de eneste landene som ikke innførte restriksjoner på arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene, har opplevd en nedgang i arbeidsledigheten, økt sysselsetting og sterkere økonomisk vekst enn mange av landene som har innført overgangsordninger." |
Disse medlemmer konstaterer at det norske arbeidsmarkedet fremdeles har behov for tilgang på arbeidskraft. Å skulle videreføre overgangsregler for Bulgaria og Romania blir i en slik situasjon å legge begrensninger for den frie arbeidsinnvandringen fra EØS-området. Disse medlemmer konstaterer at man i denne saken beveger seg i feil retning i forhold til å nå målsetningen om å øke tilgangen på arbeidskraft.
Disse medlemmer viser til B.innst.S.I
(2006-2007), hvor Høyre fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, og ikke innføre nye overgangsregler for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Romania og Bulgaria innlemmes ikke i utlendingsloven § 58 a.
Særregler for arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn i utlendingsloven § 58 a oppheves."