| |
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
I
lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved
riksrett, gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om ansvar for handlinger som
påtales ved Riksrett
§ 1 skal lyde:
Denne lov får anvendelse på handlinger som påtales ved Riksrett.
Forsåvidt ikke annet følger av denne
lov, gjelder bestemmelsene om straff og erstatning i lovgivningen for øvrig
ved siden av denne lov, når Statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets
medlemmer har brutt sine konstitusjonelle plikter.
§ 2 oppheves.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Foreldelsens løp avbrytes ved
beslutningen om tiltale, eller ved særskilt beslutning av Stortinget om å
iverksette undersøkelser såfremt beslutning om tiltale derefter blir fattet
innen 1 år.
§ 6 oppheves.
§ 7 skal lyde:
For handling som påtales ved Riksrett
kan den ansvarlige tilpliktes å betale erstatning for den skade som er
voldt.
§ 9 skal lyde:
Undlater noget medlem av Statsrådet under behandlingen av en sak å gi oplysninger som har betydning for saken, eller gir han uriktige oplysninger, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 5 år.
Det medlem av statsrådet som
misligholder sin opplysningsplikt overfor Stortinget, straffes med bøter
eller med fengsel inntil 5 år.
§ 10 skal lyde:
Med bøter eller med fengsel inntil 2
år straffes det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker til at
statens eiendommer eller øvrige midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller
bestyrt, eller som på annen måte viser uforstand eller forsømmelighet i sin
virksomhet.
§ 11 skal lyde:
Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller undlatelse bevirker eller medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år.
Med samme straff straffes de medlemmer
av Statsrådet, som forsømmer den dem med hensyn til innkallelse av
Stortinget ved Grunnloven § 39 påliggende plikt.
§ 13 skal lyde:
Undlater noget medlem av Stortinget å
gi oplysninger som han plikter å meddele Stortinget, eller gir han uriktige
oplysninger, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 5 år.
§ 15 skal lyde:
Det medlem av statsrådet som ikke innleverer sin søknad om avskjed i samsvar med Grunnloven § 15 første ledd, straffes med tap av embetet og bøter eller fengsel inntil 10 år.
På samme måte straffes det medlem av
statsrådet som, etter at Stortinget har truffet beslutning om mistillit,
overskrider sin bemyndigelse ifølge Grunnloven § 15 tredje ledd.
§ 17 nytt annet ledd skal lyde:
Denne bestemmelse gjelder tilsvarende
når et medlem av Høyesterett er medlem av Riksretten.
§ 18 oppheves.
I
lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker gjøres
følgende endringer:
Kapitel 1 overskriften skal lyde:
Almindelige bestemmelser om Riksretten
§ 3 skal lyde:
Riksretten trer sammen i Høyesteretts
lokaler. Foreligger særlige grunner til å holde rettsforhandlingene et
annet sted, i eller utenfor rikets hovedstad, kan dette bestemmes av rettens
president forsåvidt det første rettsmøte angår, og senere av Riksretten
selv.
§ 4 skal lyde:
Blir Riksrettens president kjent ugild, eller har han forfall, trer den efter utnevnelsestiden eldste høiesterettsdommer i hans sted.
Blir et annet av Høyesteretts medlemmer kjent ugild, eller har forfall, trer den neste efter utnevnelsestiden eldste høyesterettsdommer i hans sted.
Blir et av Stortinget valgt medlem kjent ugild eller har forfall, trer en av Riksrettsutvalgets valgte stedfortredere i hans sted etter fastsatt rekkefølge.
Riksrettens president kan bestemme at
en eller flere av stedfortrederne etter henholdsvis annet og tredje ledd
skal overvære forhandlingene for å tiltre retten om noen av dommerne får
forfall.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Finner Riksretten det hensiktsmessig
kan den også bestemme at vidner som innkalles for å avgi forklaring skal
avhøres for et utvalg av rettens medlemmer. Dette utvalg som velges av
retten skal i tilfelle ha tre medlemmer, derav én høiesterettsdommer, som
tjenestegjør som formann, og to av medlemmene valgt av Stortinget.
Spørsmålet om vidneplikt avgjøres av utvalget, hvis ikke dette finner at
avgjørelsen bør treffes av den samlede rett. Treffer utvalget avgjørelsen,
kan den med opsettende virkning innbringes for Riksretten innen en av
utvalget fastsatt frist. I Riksrettens avgjørelse deltar i så fall også
utvalgets medlemmer.
§ 14 skal lyde:
Om Stortingets ansvarskommisjon gjelder reglene i kapittel 3.
Når beslutning om tiltale for Riksrett er fattet, antar Stortinget en eller flere anklagere til å føre saken.
Stortingets president sender utskrift
av tiltalebeslutningen til Regjeringen og til Høyesteretts formann, og
underretter denne om at Riksrett er besluttet nedsatt og om valget av
anklager eller anklagere. Som president i Riksretten sørger Høyesteretts
formann for at tiltalebeslutningen uten ophold blir forkynt for den
anklagede. Forkynnelsen utføres ved notarius publicus. Dog kan skriftlig
erkjennelse fra den anklagede tre istedenfor sådan forkynnelse. Ved
forkynnelsen gjøres den anklagede bekjent med bestemmelsene i denne lovs §
15.
§ 15 skal lyde:
Så snart Stortinget har fattet beslutning om tiltale for Riksrett, kan den eller de anklagede kreve opnevnt en forsvarer som de selv utpeker. Er det flere anklagere, kan et tilsvarende antall forsvarere kreves opnevnt.
Opnevnelsen foretas av Riksrettens president. Finner han det rimelig, kan han efter begjæring opnevne særskilte forsvarere for en enkelt eller enkelte av flere anklagede. Blir en begjæring om opnevnelse av flere forsvarere ikke tatt tilfølge, kan avgjørelsen prøves av Riksretten.
Blir begjæring om opnevnelse av forsvarer ikke fremsatt innen to uker fra forkynnelsen av tiltalebeslutningen, opnevner presidenten i alle tilfelle forsvarer.
Presidenten underretter den anklagede
og anklageren om oppnevnelsen.
§ 16 skal lyde:
Når forsvarer er oppnevnt, sender Riksrettens president i rekommandert brev en fortegnelse over Høyesteretts medlemmer og de av Stortinget valgte medlemmer til anklageren, den anklagede og forsvareren. Samtidig berammer han rettsmøte i saken. Han utferdiger innkallelse til den anklagede med et varsel av minst to uker og sørger for at innkallelsen blir forkynt. Om forkynnelsesmåten gjelder bestemmelsen i § 14 tredje ledd.
Presidenten underretter anklageren og
forsvareren om berammelsen og innkaller til rettsmøte.
§ 17 første ledd skal lyde:
Når Riksretten er trådt sammen, avgir
de av Stortinget valgte medlemmer skriftlig dommerforsikring etter reglene i
domstolloven § 60, for så vidt de ikke tidligere har avgitt slik forsikring.
Om forsikringens innhold gjelder de samme regler som for utnevnte dommere.
Det personale som tjenestegjør ved retten, avgir skriftlig forsikring etter
reglene i domstolloven § 141 om at de vil bevare taushet om forhandlinger
som besluttes holdt hemmelig.
§§ 18 til 20 oppheves.
§ 21 skal lyde:
Når retten har fått sin lovlige sammensetning, gir anklageren en kort fremstilling av saken og en kort oversikt over de bevis som vil bli ført og hvad dermed aktes godtgjort.
Efterat forsvareren har fått ordet til en tilsvarende fremstilling og bevisoversikt, avhøres den anklagede såfremt han er villig til å avgi forklaring.
Avhøringen ledes av Riksrettens
president eller, når han har forfall eller bestemmer det, av den eldste
høiesterettsdommer. Anklageren og forsvareren kan stille spørsmål direkte
til den anklagede, når presidenten tillater det.
§ 22 annet ledd skal lyde:
Når vidner avhøres for den samlede
rett, ledes avhøringen av Riksrettens president eller, når han bestemmer
det, av den eldste høiesterettsdommer. Det samme gjelder om avhøringen av
sakkyndige. Det kan overlates til anklageren og forsvareren helt eller
delvis å foreta avhøringen.
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Anklageren og forsvareren har rett til
å få ordet to ganger hver. Den anklagede, eller om det er flere anklagede
enhver av dem, kan uttale sig hver gang forsvareren har hatt ordet. Er det
flere anklagere og forsvarere, kan hver av dem ta ordet to ganger.
§ 24 skal lyde:
Når retten finner at saken er ferdig
til å pådømmes, erklærer Riksrettens president forhandlingen sluttet og
saken optatt til doms.
§ 25 annet ledd skal lyde:
Voteringen begynner senest den 6te
virkedag efterat saken er optatt til doms. Når voteringen er påbegynt, må
den ikke avbrytes, før dommen er avsagt. Høiesteretts dommere, undtagen
Riksrettens president, voterer først. Efterat de av Stortinget valgte
medlemmer har votert, avgir presidenten sitt votum. Rekkefølgen i
voteringen bestemmes for øvrig ved loddtrekning.
§ 28 første ledd skal lyde:
Når saken således er tilendebragt,
utferdiges avskrift av dommen, som underskrives av Riksrettens president og
paraferes av dens sekretær. Hvis Stortinget er samlet, når dommen faller,
blir denne domsavskrift først å tilstille Stortingets president, for å
opleses i Stortinget, hvorefter den forsynes med publikasjonspåtegning av
Stortingets president og sendes tilbake til Riksrettspresidenten, som
derefter sender den til Regjeringen med anmodning om dennes foranstaltning i
henseende til dommens fullbyrdelse. Er Stortinget ikke samlet, sender
Riksrettens president, efter å ha underrettet Stortingets president,
domsavskriften direkte til Regjeringen med sådan anmodning som nevnt.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Stortingets ansvarskommisjon
§ 30 skal lyde:
Når Stortinget ber om det, iverksetter Stortingets ansvarskommisjon undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag for å ta ut tiltale for Riksrett i henhold til Grunnloven § 86.
Ansvarskommisjonen skal ha 5 medlemmer som velges av Stortinget for en periode på inntil 6 år etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Hvis særlige grunner tilsier det, kan Stortinget velge stedfortreder for medlem av kommisjonen i en enkelt sak, eller løse et medlem fra vervet og foreta nytt valg for den resterende del av perioden.
Stortinget kan fastsette nærmere
regler om kommisjonens sammensetning, arbeidsmåte og administrasjon. For
øvrig bestemmer kommisjonen selv sin arbeidsmåte, og antar den bistand den
finner nødvendig. Kommisjonen kan ikke instrueres om sin utøving av
myndighet.
§ 31 skal lyde:
Ansvarskommisjonen gir en vurdering av
om den mener det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende
mot noen og rapporterer til Stortinget. Rapporten skal være offentlig, med
mindre særlige hensyn tilsier at den helt eller delvis bør være
taushetsbelagt.
§ 32 skal lyde:
Så snart Stortinget har besluttet å be
ansvarskommisjonen iverksette undersøkelser, har den som undersøkelsene er
rettet mot krav på å få oppnevnt offentlig forsvarer. Oppnevnelsen foretas
av kommisjonens leder. Den som undersøkelsene er rettet mot har for øvrig
de samme rettigheter som en som etterforskes i medhold av
straffeprosessloven.
§ 33 skal lyde:
Ansvarskommisjonen kan iverksette slike etterforskningsskritt som etter straffeprosessloven kan besluttes av politi eller påtalemyndighet.
Enhver plikter etter innkalling å møte for kommisjonen. Kommisjonen eller en som handler på vegne av den, kan foreta avhør etter reglene om politiavhør. Etter reglene i straffeprosessloven kan kommisjonen sette frem begjæring for tingretten om gransking, bruk av tvangsmidler eller om bevisopptak, og kommisjonen kan søke bistand hos sakkyndige. Kommisjonen kan anmode politiet om å utføre nærmere angitte etterforskningsskritt.
§ 10 tredje ledd annet punktum om
godtgjørelse til vitner gjelder tilsvarende for den som etterkommer pålegg
om å møte for kommisjonen.
Loven trer i kraft straks.
| Oslo, i kontroll- og
konstitusjonskomiteen, den 19. desember 2006 |
| Lodve Solholm | Carl I. Hagen |
| leder | ordfører |