| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, mener det er viktig å ivareta rettssikkerheten for alle søkere ved behandling av søknader om opphold i riket.
Flertallet ser det som viktig at en
hjemmel for DNA-testing blir tatt inn i utlendingsloven. Flertallet merker
seg at det vil bli gitt presiseringer i forskift vedrørende gjennomføring av
DNA-testing. Flertallet ser det som viktig å gi informasjon til alle
involverte slik at DNA-testing i fremtiden blir et kjent verktøy.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen mener Regjeringens forslag om DNA-testing i ny § 37f i utlendingsloven ikke går langt nok, fordi det ikke er noen automatikk i at et en søknad blir avslått dersom partene sier nei til DNA-testing. Disse medlemmer ser imidlertid argumentet om at biologiske familiebånd ofte er annerledes enn det de involverte selv tror, blant annet ved sæd- og eggdonasjon. Disse medlemmer mener man kan ta hensyn til dette på andre måter enn å tillate folk å motsette seg DNA-testing, for eksempel ved at de involverte får mulighet til å oppklare slike forhold etter at DNA-testing har funnet sted. Disse medlemmer har tidligere foreslått forbud mot ekteskap mellom søskenbarn, og mener at DNA-testing også bør benyttes for å få håndhevet et slikt forbud.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende alternative forslag til ny § 37f:
« Ny § 37f DNA-testing skal lyde:
Når det i saker etter loven her er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, skal søkeren og referansepersonen anmodes om å avlegge en DNA-test.
Dersom søkeren eller referansepersonen avslår anmodningen om en DNA-test, blir søknaden avslått.
Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om gjennomføring av DNA-testing. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Venstre viser til at UDI og Datatilsynet i høringsrunden foreslår at
DNA-testing bør kunne pålegges. Disse medlemmer er enig i dette. Disse
medlemmer foreslår derfor følgende:
« Ny § 37f DNA-testing skal lyde:
Når det i saker etter loven her er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, kan søkeren og referansepersonen pålegges å avlegge en DNA-test. Dette gjelder bare dersom de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen. Dersom søkeren eller referansepersonen uten rimelig grunn ikke følger pålegget om en DNA-test, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at dette får betydning for vurderingen av saken.
Opplysninger og materiale knyttet til testen skal slettes eller tilintetgjøres så snart som mulig etter at familierelasjonen er bekreftet eller avkreftet.
Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om gjennomføring av DNA-testing. »
Disse medlemmer viser til at selv om det foreslås at DNA-test kan pålegges, er det ikke foreslått at saken automatisk skal avslås dersom pålegget ikke følges. Disse medlemmer viser til departementets vurdering av dette i proposisjonen og ser at dette er et område hvor det kan være behov for skjønnsmessig vurdering. Disse medlemmer vil fremheve at dersom pålegg ikke blir fulgt, skal dette vurderes i forhold til saken. Det skal legges en snever tolkning til grunn ved vurdering av hva som er « uten rimelig grunn ».
Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at personvernhensynet blir ivaretatt i disse sakene. Disse medlemmer er derfor enig i departementets vurdering av å lovregulere bestemmelsen om sletting av materiale knyttet til testen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter at hjemmel for aldersundersøkelse inntas i
utlendingsloven. Flertallet har merket seg at aldersundersøkelser bare blir
brukt når de andre opplysningene i saken ikke gir grunnlag for å fastslå
alderen til søkeren, og når en har grunn til å tvile på at de opplysningene
som er gitt, er korrekte. Flertallet merker seg videre at det vil bli tatt
tilstrekkelig hensyn til usikkerheten ved undersøkelsesmetodene og videre at
tvilen skal komme søkeren til gode. Flertallet vil fremheve at resultatet av
aldersundersøkelsen skal bli en del av en bredere vurdering. Flertallet
viser til de gjeldende retningslinjene til UDI som fokuserer på at det under
asylintervjuet er viktig å fokusere og stille spørsmål som kan medvirke til
å avklare alder. Innspill vedrørende at andre momenter - som barnets
psykologiske og fysiske modenhet - også skal tillegges vekt, og at tvil om
søkers alder skal komme søker til gode, er også viktige for flertallet.
Flertallet understreker at alderstesten kun skal inngå som ett av flere
momenter når alder skal fastsettes.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, ser derfor forslaget som nå foreligger som en god
helhetsløsning.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er kjent med at Ullevål sykehus og Rikshospitalet
har gått bort fra å gjennomføre håndrotsundersøkelser. Flertallet mener
derfor at det er viktig at det kontinuerlig arbeides med å søke etter nye,
sikre metoder for å anslå korrekt alder på mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser svært alvorlig på at det ifølge NRK finnes konkrete saker der jenter helt ned i 12-årsalderen med falske identitetspapirer har blitt giftet bort til personer i Norge. Disse medlemmer er derfor skuffet over at inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen avviser alderstesting for å bekjempe import av barnebruder til Norge. Disse medlemmer mener tvangsekteskap og medvirkning til tvangsekteskap av barnebruder må straffes hardt, og at det må finnes gode kontrollmekanismer for å sette en stopper for dette. Disse medlemmer mener i motsetning til Regjeringen at aldersundersøkelser bør benyttes også der det er reist tvil om at voksen asylsøker eller familieinnvandrer har oppgitt feil alder.
Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til ny § 37g ikke går langt nok, fordi det ikke er noen automatikk i at søknaden blir avslått hvis vedkommende nekter å la seg undersøke, selv om det kommer frem i proposisjonen at påstander om at en person er mindreårig normalt vil bli sett bort ifra hvis vedkommende nekter å la seg undersøke.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer
fremme følgende alternative forslag til ny § 37g om aldersundersøkelse:
« Ny § 37g Aldersundersøkelse skal lyde:
Dersom det i en sak hvor det er fremmet søknad om asyl eller familiegjenforening, ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet at søker oppgir korrekt alder, kan utlendingen anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre alderen. Resultatet av undersøkelsen skal vurderes i forhold til de øvrige opplysningene i saken.
Avslår utlendingen å la seg undersøke, blir søknaden avslått.
Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om gjennomføring av aldersundersøkelse. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Venstre viser til sine merknader foran om DNA-testing. Disse medlemmer vil
foreslå at også alderstesting må kunne pålegges, og foreslår følgende:
« Ny § 37g Aldersundersøkelse skal lyde:
Dersom det i en sak hvor det er fremmet søknad om asyl eller familiegjenforening, ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er yngre enn 18 år, kan utlendingen pålegges å la seg undersøke for å klargjøre alderen. Resultatet av undersøkelsen skal vurderes i forhold til de øvrige opplysningene i saken.
Avslår utlendingen å la seg undersøke, skal utlendingen gjøres oppmerksom på at dette får betydning for vurderingen av saken.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av aldersundersøkelse. »