| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen,
Vigdis Giltun og lederen Harald T Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Rune J
Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til lov om endring i
midlertidig
lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av
narkotika (sprøyteromsloven).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med de innsendte høringsuttalelsene og erfarer at det er små forskjeller i høringsuttalelsene til Ot.prp.nr.36 (2006-2007) og Ot.prp.nr.56 (2003-2004). De fleste høringsinstanser ser positivt på en forlengelse av dagens prøveordning, slik at man kan foreta en fullstendig evaluering med en god grunnlagsdokumentasjon som basis. Det bør likevel nevnes at dette ikke er en sak med én side. Det er også kommet negative innstillinger til en forlengelse av dagens ordning.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om å forlenge dagens prøveordning med 2 år og ser et behov for en
evaluering av sprøyteromsordningen i denne perioden.
Komiteen er klar over at det finnes
negative aspekter med ordningen, som at dette kan vedlikeholde og forsterke
injeksjonskulturen, at sprøyterom til en viss grad legaliserer heroin, at
ordningen kan vedlikeholde avhengighet og gatenarkotikamiljø, og at det er
et problem å dokumentere at sprøyterom forebygger dødsfall.
Men følgende er også hevet over enhver tvil, slik komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, ser det: Menneskeverdet til den enkelte misbruker blir bedre ivaretatt. Ordningen gjør at samfunnet møter de narkomane der de er, for at de skal få et mer verdig liv. Ordningen gjør situasjonen mer oversiktlig for politi/helsepersonell/frivillige organisasjoner. Råd og veiledning fra helsepersonell kan enkelt bli gitt for unngå skader og infeksjoner. Helsepersonell kan motivere til behandling direkte overfor den enkelte for å oppnå en mer rusfri tilværelse. Ordningen gir tryggere rammer, sikrer raskere hjelp ved overdose og bedrer de hygieniske forholdene.
Flertallet tar innover seg de ulike sider i denne sak og ser det etiske problemet med sprøyterom, men flertallet er også fullstendig klar over hva som ville vært alternativet for mange med å fjerne tilbudet. Det er også særdeles viktig at vi som samfunn ivaretar dem som har det vanskeligst, og bidrar med menneskeverd og respekt.
Flertallet støtter utvidelsen av
dagens prøveordning med sprøyterom med 2 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti legger til grunn at bruk av narkotika fører til betydelige helsemessige og sosiale problemer, både for den rusavhengige selv, for deres pårørende og for samfunnet. Det offentlige hjelpeapparatet bør derfor ikke legge til rette for bruk av narkotika, slik ordningen med sprøyterom i realiteten innebærer. Det vises til høringsuttalelsen fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, der det uttales at ordningen med sprøyterom ikke kan anses som et skadereduserende tiltak, da det i praksis fungerer som et skadeproduserende tiltak. Slik disse medlemmer ser det, legger sprøyterommet også til rette for å opprettholde en injiseringskultur som er en viktig årsak til høye overdosetall i Norge sammenliknet med andre land. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om et tiltak som bidrar til å opprettholde rusavhengighet, kan føre til større verdighet for brukerne.
Disse medlemmer påpeker at ordningen med sprøyterom også innebærer en legalisering av narkotikabruk. Dette er klart i strid med forbud mot omsetning, bruk og oppbevaring av narkotiske stoffer i straffelovgivningen. FNs internasjonale narkotikakontrollbyrå, INCB, har i sin årsrapport for 2005 påpekt at en ordning med sprøyterom heller ikke er i overensstemmelse med FNs narkotikakonvensjoner. Byrået ber samtidig Norge om å sørge for overensstemmelse med disse avtalene.
Disse medlemmer påpeker at ventetiden for rusbehandling er for lang, og at det er et klart behov for bedre kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet for rusavhengige. I løpet av prøveperioden vil bevilgninger til drift av sprøyterom beløpe seg til totalt 50 mill. kroner. Slik disse medlemmer ser det, bør disse midlene heller benyttes til behandlingsrettede tilbud eller helsetiltak som tar sikte på å bistå den enkelte til å bli rusfri eller forbedre sin livssituasjon.
Disse medlemmer vil stemme mot en utvidelse av prøveordningen med sprøyterom.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen fikk tilslutning fra Stortinget til en opptrapping av
bevilgningene til rusbehandling med totalt 600 mill. kroner i forrige
regjeringsperiode. Som følge av dette ble blant annet antall plasser i
legemiddelassistert rehabilitering fordoblet, og tilbudet om lavterskel
helsetiltak ble utvidet fra 8 til 42 kommuner. Helseforetakene ble for
første gang i 2005 instruert om å sikre større vekst innenfor rusbehandling
og psykisk helsevern enn i somatikk. Slik disse medlemmer ser det, er det
behov for en fortsatt kraftig opptrapping av tilbudet til rusavhengige.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre på bakgrunn av dette i sitt alternative budsjett for 2007
foreslo en bevilgning på 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
rusbehandling.
Det er, slik komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det, svært skuffende at
Regjeringen ennå ikke har fremlagt en opptrappingsplan for rusbehandling,
til tross for at denne var varslet fremmet i statsbudsjettet for 2007. Disse
medlemmer viser til forslag fra representanter for Høyre om en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i
Dok.nr.8:56
(2006-2007), der det bes om en særskilt prioritering av tilbudet til
rusavhengige.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at flere av høringsinstansene var kritiske til å forlenge forsøksordningen med sprøyterom. Blant disse er Politiets Fellesforbund og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO). RIO hevder blant annet at sprøyterommet er med på å opprettholde et skadelig misbruk. I løpet av ett år måtte ambulansetjenesten tilkalles til sprøyterommet 36 ganger på grunn av overdose. RIO påpeker også at feltpleien og gatehospitalet er viktigere for å ivareta helsen til rusmiddelmisbrukere.
Disse medlemmer vil påpeke at prioritering av lavterskel helsetilbud og omsorgstiltak som har som hovedmål å redusere skadevirkningene ved rusmiddelmisbruk, og som ikke opprettholder rusmiddelmisbruk, er viktig.