| |
Luftfartsloven kapittel III inneholder regler om registrering av luftfartøy i Norges luftfartøyregister, nasjonalitet, anmerkning av rettigheter i luftfartøy med mer.
I proposisjonen foreslås det at luftfartsloven §§ 3-1a (jf. EØS-regler som støysertifisering av flytyper m.v.) og 3-2a (jf. krav om luft- og miljødyktighetsbevis) blir opphevet. Begge bestemmelser har flate mot EØS-avtalen.
Forslaget om å oppheve de to bestemmelsene skyldes dels at grunnlaget for å vedta bestemmelsene i ettertid er bortfalt, dels at det er oppstått innholdsmessig motstrid med senere vedtatt EU/EØS-regelverk. Det felleseuropeiske regelverket forutsetter at et luftfartøy skal registreres i det nasjonale luftfartøyregister før utstedelse av luft- og miljødyktighetsbevis. Luftfartsloven § 3-2a fastsetter at registrering i Norges luftfartøyregister skjer etter at luft- og miljødyktighetsbevis er utstedt. Det er derfor motstrid mellom de aktuelle felleseuropeiske regler og luftfartsloven § 3-2a.
Luftfartsloven § 3-4 gir bestemmelser om hva en søknad om å få et luftfartøy registrert i Norges luftfartøyregister skal inneholde. Som følge av en opphevelse av § 3-2a er det foreslått en tilpasning av ordlyden i § 3-4 (om registreringssøknad m.v.) som i dag inneholder en henvisning til § 3-2a.
I proposisjonen foreslås videre endringer i luftfartsloven §§ 7-24 og 7-25. Disse bestemmelsene gir regler for bruk av, adgang til og ferdsel på landingsplasser, samt om kontroll av personer, gods mv. på landingsplasser.
Med bakgrunn i et generelt skjerpet trusselbilde foreslår departementet at de to bestemmelsene også skal få anvendelse for andre luftfartsanlegg enn landingsplasser.
Luftfartsloven § 7-24 gjelder for landingsplasser. Departementet foreslår en utvidelse av anvendelsesområdet til § 7-24 til å gjelde landingsplasser « og andre luftfartsanlegg ».
Luftfartsloven § 7-25 første ledd gir departementet myndighet til å fastsette forskrifter om kontroll av personer, reisegods og gods som befinner seg på landingsplasser. Videre gir § 7-25 annet ledd departementet myndighet til å gi forskrifter om at innehavere av landingsplass til allmenn bruk samt flyselskaper og andre som driver virksomhet « i tilknytning til lufthavnen », skal utarbeide og gjennomføre en sikkerhetsinstruks.
I EUs indre marked på luftfartsområdet er regelverk og standarder harmonisert når det gjelder flysikkerhet (safety), luftfartssikkerhet (security), konkurranse og passasjerenes rettigheter. Alle flyselskap som er lisensiert i samsvar med det felles regelverket har full markedsadgang. Dette har gitt aktørene i markedet nye og utvidete muligheter, og passasjerene et bredere og mer variert flytilbud.
Gjennom EØS-avtalen er Norge tilsluttet EUs indre marked på luftfartens område. Luftfartsloven kapittel XVI (Særlige regler om gjennomføring av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen) inneholder regler for innarbeiding i norsk rett av EUs rettsakter på luftfartens område.
Det foreslås tilføyd en ny § 16-3 i luftfartsloven som vil gi departementet hjemmel til å vedta forskrifter som gjennomfører ECAA-avtalen (European Common Aviation Area) i norsk rett. ECAA-avtalen ble inngått 9. juni 2006. Avtaleparter er Det europeiske Fellesskapet, EFs medlemsstater, Island, Norge samt Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Montenegro, Romania, Serbia og FNs midlertidige administrasjon i Kosovo/UNMIK.
Formålet med ECAA-avtalen er å utvide EUs indre marked på luftfartsområdet til også å gjelde for visse stater utenfor EU/EØS. Derigjennom fremmes like konkurransevilkår og et høynet sikkerhetsnivå på et område som geografisk favner ut over EU/EØS-statene.
Den foreslåtte § 16-3 er også en forutsetning for Norges ratifikasjon av ECAA-avtalen, jf. St.prp. nr. 71 (2006-2007) om samtykke til ratifikasjon av multilateral avtale av 9. juni 2006 om etablering av et felles europeisk luftfartsmarked (ECAA-avtalen).
Utvidelsen av luftfartsloven §§ 7-24 og 7-25 til å omfatte andre typer luftfartsanlegg enn landingsplasser, vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser før det er etablert forskrifter med materielle bestemmelser.
Norge tar ved inngåelsen av ECAA-avtalen ikke på seg forpliktelser overfor EU som går ut over EØS-avtalen, og avtalen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Lovendringene foreslås å tre i kraft straks.