Innst.O.nr.97 (2006-2007)
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)

2. Komiteens merknader

2.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen og fra Senterpartiet, Erling Sande, viser til Soria Moria-erklæringen der det står at Regjeringen vil innføre en enkel, generell kulturlov som skal uttrykke det offentliges ansvar på kulturfeltet. En innføring av en generell kulturlov er et av flere tiltak som Regjeringen har formulert i Kulturløftet.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at målet med kulturloven er å styrke kulturvirksomhet som en naturlig del av samfunns- og politikkområder, og samtidig vil en slik generell lov gi kultursektoren større tyngde og klarere status som et offentlig ansvarsområde.

       Dette flertallet merker seg at loven skal være enkel og ikke komme med detaljerte føringer på bevilgninger, prioriteringer eller organisering av kulturområdet i staten, fylkeskommuner og kommuner. En kulturlov handler ikke bare om et forhold mellom stat, fylkeskommune, kommune og kulturlivet, men loven må ta opp i seg de utfordringer kulturpolitikken møter gjennom en økende grad av globalisering og internasjonale avtaleverk som EØS og WTO.

       Dette flertallet merker seg at lovframlegget kan sees på som en oppfølging av UNESCO-konvensjonen fra 2005. Konvensjonens hovedmål er å sikre retten til at hvert enkelt land skal kunne føre en aktiv kultur- og mediepolitikk for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk.

       Dette flertallet ser at det er gjennomført en omfattende høringsrunde der over 160 instanser har kommet med synspunkter på kulturloven, og der majoriteten slutter seg til de prinsipper som ligger til grunn for lovteksten. Dette flertallet merker seg at lovens § 1 stadfester det ansvaret offentlige styresmakter har for å stimulere og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, og Venstre, Trine Skei Grande, mener formålsparagrafen (§ 1) også bør si noe om betydningen og egenverdien av kunst og kultur, ikke bare spesifisere det offentliges ansvar.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener formålsparagrafen (§ 1) også bør si noe om betydningen og egenverdien av kunst og kultur og ikke bare spesifisere det offentliges ansvar. Flertallet vil bemerke at målet med innføringen av en generell kulturlov er å styrke kunstens og kulturens egenverdi og sørge for at hele kulturfeltet er en naturlig og integrert del av alle samfunns- og politikkområder. Samtidig gis kultursektoren gjennom loven en større tyngde og en klarere status som et offentlig ansvarsområde. Slik flertallet ser det, styrkes hele kulturfeltet på et overordnet plan gjennom innføringen av en generell kulturlov. Flertallet vil understreke at satsingen på bredde lokalt er grunnleggende viktig for barn og unge. Gode eksempler på det er tiltak som kulturskole, Den kulturelle skolesekken og for eksempel ungdommens kulturmønstring. Til sammen gir disse tiltakene elevene fra 6-16 år et tilbud som deltaker, utøver eller begge deler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg videre at § 2 inneholder definisjoner av hva som kommer inn under begrepet kulturvirksomhet. §§ 3 og 4 konkretiserer statens og fortrinnsvis fylkeskommuners og kommuners bruk av virkemidler for å legge til rette for et variert kulturliv. I § 5 er det listet opp felles oppgaver for stat, fylkeskommuner og kommuner, og i § 6 slår en fast at Kongen bestemmer når kulturloven skal begynne å gjelde.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, og fra Høyre, Olemic Thommessen, mener det offentliges ansvar for kulturpolitikken først og fremst må komme til uttrykk gjennom de folkevalgte representanters løpende politiske arbeid. Disse medlemmer mener det fremlagte forslag først og fremst må sees på som et ideologisk basert grep til fordel for dem som på prinsipielt grunnlag ønsker nærmere bindinger mellom kulturlivet og politiske myndigheter. Disse medlemmer tror ikke det fremlagte forslaget vil ha nevneverdig betydning for kulturpolitikkens utforming, det være seg lokalt, regionalt eller nasjonalt. Disse medlemmer går derfor imot det fremlagte forslaget.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har programfestet at partiet vil arbeide for at det fremmes en kulturlov. Hensikten med en slik kulturlov er at den skal bidra til at de statlige kulturtiltakene sees i sammenheng gjennom forenkling og samling av dagens oppstykkede regelverk og konkretiserer de statlige kulturforpliktelsene.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at formålet med en kulturlov slik den er foreslått fra departementets side, er at den skal gi uttrykk for det ansvaret offentlige styresmakter har på kulturfeltet. Videre merker disse medlemmer seg at loven er svært kortfattet og enkel og ikke legger til grunn detaljerte føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering i forhold til forvaltningsnivå.

       Komiteens medlem fra Venstre vil understreke sitt grunnleggende syn om at staten kun skal være en tilrettelegger for kulturlivet. Dette medlem mener likevel at forslaget slik det fremkommer i proposisjonen, i for liten grad bidrar til å forenkle og samle dagens oppstykkede regelverk og heller ikke konkretiserer de statlige forpliktelsene på en tilstrekkelig måte. Dette medlem er imidlertid innforstått med den avveining som må foretas i forhold til detaljeringsgrad i disse spørsmålene.

       Dette medlem hadde imidlertid forventet at Regjeringen ville kommet til Stortinget med en lov som var noe mer omfattende, forpliktende og i større grad tok opp i seg andre lover på kulturfeltet, herunder relevant lovgivning vedrørende bibliotek, arkiv, museer mv. Dette medlem har blant annet merket seg at det fra museumshold er tatt opp behovet for en egen museumslov, og at departementet ikke går inn i noen realitetsvurdering vedrørende en slik lov i denne sammenheng. Dette medlem mener en slik vurdering burde vært gjort, og at ønsket om en museumslov burde sees i sammenheng med en mer omfattende kulturlov slik dette medlem har tatt til orde for. Videre mener dette medlem at lovens formålsparagraf burde understreket kunsten og kulturens egenverdi, at loven burde omfattet frivilligheten, og at loven også i større grad burde berørt kommunenes ansvar for å utvikle planer for kulturaktivitet. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med supplerende lovformuleringer til en kulturlov som på en bedre måte ser kulturtiltak i sammenheng gjennom en forenkling og samling av dagens oppstykkede regelverk på feltet, og samtidig konkretiserer de statlige kulturforpliktelsene. »

2.2 Bakgrunn for lovforslaget

2.2.1 Innledning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, deler Regjeringens visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som skal legge vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet. En målrettet satsing på kultur har også stor innvirkning på andre samfunnsområder som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Målet er at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, er klar over at det er en rekke lover som regulerer deler av kulturlivet, men at denne generelle kulturloven skal gi kultursektoren større tyngde og klarere status som offentlig ansvarsområde. Loven skal være enkel uten detaljerte føringer for bevilgninger, prioriteringer eller organisering av kulturområdet i staten, fylkeskommuner og kommuner. Når den varslede regionsreformen er endelig fastlagt, jf. St.meld. nr. 12 (2006-2007), ser dette flertallet det kan være nødvendig å revurdere deler av lovgivningen som omhandler kulturfeltet.

2.2.2 Internasjonale utfordringer

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at en generell kulturlov må også ta hensyn til den internasjonale dimensjonen og samtidig sikre et godt handlingsrom for en nasjonal kulturpolitikk.

2.3 Grunnlovsfesting av et kulturhensyn - en foreløpig vurdering

2.3.1 Innledning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser at det har vært en diskusjon rundt spørsmålet om en grunnlovsfesting av kulturhensyn. Grunnlovfesting vil være en viktig markering av hvilken betydning kulturdimensjonen har i det norske samfunnet, ikke minst overfor de internasjonale utfordringene. Departementet har i proposisjonen en generell vurdering av problemstillingen og viser til at en oppfølging av en eventuell grunnlovsfesting kan komme senere.

2.3.2 Problemstillinger

       Flertallet merker seg at det bør vurderes ulike problemstillinger dersom det skal utarbeides en grunnlovsendring som skal ivareta kulturhensyn. Det er problemstillinger bl.a knyttet til det kulturpolitiske handlingsrommet i forhold til internasjonalt regelverk, språkdimensjonen i kulturpolitikken og vurdering av andre kulturpolitiske forutsetninger som allerede er i Grunnloven.

2.3.3 Videre oppfølging

       Flertallet merker seg at det er generell støtte til å gå videre med en utredning som mer detaljert og konkret vurderer en slik grunnlovsfesting av kulturhensyn.

       Flertallet ser at flere høringsinstanser har sendt inn forslag til grunnlovsformuleringer, men departementet vil vurdere ordlyd og annet som en del av den videre prosessen og vil komme tilbake til disse spørsmålene.

2.4 Fremleggelse av en kulturlov

2.4.1 Hovedmålet med loven

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at målet med en slik lov er å gi kultursektoren større tyngde og status som offentlig ansvarsområde og legge forholdene til rette slik at det kan utvikles et bredt spekter av kulturvirksomhet og et mangfold av kulturuttrykk som alle skal kunne få delta i, og at man over hele landet har rett til et likeverdig kunst- og kulturtilbud. Loven skal være generell og ikke komme med konkrete føringer.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til at loven ikke må skape rammevilkår som hindrer nødvendig tilpasning til lokale forhold og kontinuerlige endringer i kultursektoren. Bevilgninger og prioriteringer er gjenstand for politiske vedtak og skal ikke fremmes gjennom en lov.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke viktigheten av at det finnes kulturfaglig kompetanse i alle kommuner. Det må være en målsetting at kulturskolene blir det kulturelle ressurssenteret som beskrives i St.meld. nr. 39 (2002-2003) « Ei blot til Lyst » og at det etableres gode modeller for samhandling mellom kunnskapsaktører, myndigheter, næringsliv og kulturliv på lokalt nivå. Det frivillige organisasjonslivet er en svært sentral del av kulturlivet i Norge, og bør få medvirke i politikkutformingen lokalt som en naturlig samarbeidspartner.

       Flertallet merker seg at det ikke er aktuelt å endre rammeoverføringsprinsippet.

2.4.2 Merknader fra departementet i forbindelse med høringsrunden

       Flertallet ser at det fra kirkelig hold har vært etterlyst en mer eksplisitt omtale av kirken som aktør i kulturlivet. Departementet understreker at kulturloven er helt livssynsnøytral når det gjelder aktører og kulturuttrykk og at aktiviteter og kulturuttrykk som har utspring i Den norske kirke eller andre livssynssamfunn, er omfattet av denne loven på samme måte som andre kulturaktiviteter og kulturuttrykk.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg Justisdepartementets høringsuttalelse:

       Dette flertallet ser at Kultur- og kirkedepartementet slutter seg til denne vurderingen fra Justisdepartementet. Videre er det verdt å merke seg at det er en sterk allmenn enighet når det gjelder innretningen og utformingen av kulturloven. Så godt som alle høringsinstanser mener at loven er viktig for å fremme kulturvirksomhet. Ikke minst er det viktig at fylkeskommuner og kommuner er så positive til lovutkastet. De er, sammen med staten, hovedaktører i det konkrete, politiske arbeidet med å følge opp loven. Dette flertallet merker seg at flere av høringsinstansene etterlyser en ressursdebatt for å kunne gi substans til kulturaktiviteter. Dette flertallet støtter departementet i at økonomiske rammebetingelser og prioriteringer ikke skal lovfestes, men hører til politiske vedtak.

       Dette flertallet merker seg at departementet viser til St.meld. nr. 26 (2003-2004) om hvordan kulturpolitiske forankrede tiltak kan være med på å gi infrastrukturkravet i Grunnloven et konkret innhold. Det er bl.a vist til finansiering av institusjoner som arkiv, bibliotek og museum.

       Dette flertallet merker seg at idretten ikke skal omfattes av kulturloven. Fra museumshold er det tatt opp behovet for en egen museumslov. Dette flertallet ser at departementet har registrert spørsmålene rundt en egen museumslov, men merker seg at departementet ikke går inn i noen realitetsvurdering av det nå.