| |
Til Stortinget.
Departementet foreslår
bevilgningsendringer på budsjettet for 1993 på bakgrunn av eget arbeid med å
forbedre budsjett- og økonomistyringsrutinene, samt etterslep og
betalingsforpliktelser knyttet til tilskuddsordninger.
Komiteen viser til at departementet begrunner forslag om tilleggsbevilgninger på flere av budsjettpostene med et stigende etterslep fra år til år pga. høyere aktivitetsnivå enn det bevilgningen har gitt rom for. Dette gjelder særlig tilskuddsordningene til leirskoler, landslinjer, fengselsundervisning og undervisning i institusjoner med hele landet som opptaksområde. Komiteen viser videre til at en del av de forslag som fremlegges er et resultat av en systematisk gjennomgang på viktige enkeltområder innen budsjett- og økonomiforvaltning med sikte på å avdekke eventuelle mangelfulle rutiner eller lyter ved dagens prosedyrer. Komiteen er tilfreds med at dette arbeidet er igangsatt, og regner med at arbeidet vil fortsette for å sikre bedre samsvar mellom vedtatt budsjett og faktisk forbruk under de enkelte budsjettposter i fremtiden.
Det har vært nødvendig å utsette den vedtatte omleggingen av ansvaret av privatisteksamen og nedleggingen av eksamenskretsformennene til 1. august 1994. Departementet foreslår derfor å gjøre om tidligere bevilgningsendringer knyttet til omleggingen. Disse ble vedtatt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 1993. Ialt 31,3 mill. kroner foreslås tilbakeført til kap. 239 post 21, hvorav 7,5 mill. kroner ved overføring fra kap. 203 post 11. Inntektskapitlet 3239 foreslås økt med 27 mill. kroner.
I tillegg til disse endringene foreslås kap. 239 post 21 økt med 24,9 mill. kroner som følge av høyere antall privatister og økte eksamensutgifter for øvrig.
Departementet foreslår å redusere det overførbare tilskuddet til skolefritidsordninger med 17 mill. kroner (post 63) som følge av at kommunene i 1993 har opprettet færre plasser enn forutsatt.
Videre foreslås tilskuddet til lønn for leirskolelærere økt med 9 mill. kroner (post 66) på bakgrunn av de nye forskriftene for leirskolene.
Departementet foreslår å øke kap. 222 post 11 med kr 11.112.000 mot en tilsvarende reduksjon av kap. 242. Bakgrunnen er at husleieutgifter som gjelder statlige grunnskoler, ved en tidligere feil er blitt plassert under kapitlet for samiske videregående skoler.
Som følge av omleggingen av finansieringen av særlig kostbare landslinjer som foreslått i budsjettproposisjonen for 1994, bør etterslepet i den tidligere oppgjørsordningen gjøres opp i 1993. Dette utgjør 38 mill. kroner som foreslås bevilget over post 60.
Økningen i antallet innsatte har ikke i nødvendig utstrekning ført til økning i budsjettene for fylkeskommunenes drift av fengselsundervisning. For å dekke opp etterslepet som har oppstått over flere år, samt merbehovet i 1993 som følge av økt fengselskapasitet i Bodø, Hassel og Skien kretsfengsel, foreslår departementet en engangsbevilgning over post 61.1 på 40 mill. kroner. Departementet gjennomgår nå undervisningsopplegget med sikte på best mulig ressursutnyttelse.
Departementet foreslår en tilleggsbevilgning på 30 mill. kroner over post 61.2 for å dekke et oppsamlet etterslep i oppgjøret med kommunene, som har driftsansvaret for denne undervisningen. Departementet vil forbedre rapporteringssystemet, tilsynet og retningslinjene for godkjenning av institusjonenes budsjetter.
Den elevbaserte del av ordningen med ekstratilskudd ble avviklet ved utgangen av skoleåret 1992-93. Ved kontrollgjennomgang av de utbetalinger som har funnet sted under ordningen, er det fremkommet enkelte feil i tilskuddsberegning og -utbetaling. Dels dreier det seg om en dobbeltbetaling til sju fylker når det gjelder tilskudd til landslinjer med et samlet beløp på 14 mill. kroner. Departementet forutsetter at disse feilutbetalingene korrigeres gjennom tilskuddsutbetalinger for 1993.
Videre dreier det seg om feilutbetalinger til tre fylker når det gjelder tilskudd til økning av elevtallet i ordinære klasser med et samlet beløp på ca 84 mill. kroner (Oslo ca 57 mill. kroner, Akershus noe under 18 mill. kroner og Rogaland vel 9 mill. kroner). Departementet har ikke tatt endelig standpunkt i saken. Spørsmålet drøftes fortsatt med sikte på en omforent forståelse av den faktiske størrelsen på beløpene og hvordan mellomværendet skal avregnes. Departementet er for sin del innstilt på å finne en løsning som gjør belastningen ved å tilbakeføre beløpene akseptabel for fylkeskommunene. Dobbeltutbetalingene har funnet sted fra 1990 til 1993, og departementet mener tilbakebetalingen bør fordeles over flere år.
Departementet vil senere gi Stortinget
en nærmere orientering om hvordan saken er håndtert. Med forbehold om den
videre bearbeidelse av dette oppgjøret regner departementet ikke med at det
vil være behov for tilleggsbevilgning.
Komiteen har merket seg at til sammen 10 fylkeskommuner har fått utbetalt for mye tilskudd som refusjon for landslinjer og for økningen av elevtallet i ordinære klasser. Komiteen viser til at fylkeskommunene i disse dager har neste års budsjett til behandling. Komiteen viser også til den anstrengte økonomiske situasjon som de fleste fylkeskommuner befinner seg i.
Komiteen mener at det vil sette fylkeskommunene i en vanskelig situasjon hvis fylkeskommunene både på årets og neste års budsjett må avsette midler til å betale tilbake det for meget utbetalte.
Komiteen mener at fylkeskommunene er uten ansvar for det inntrufne, og vil be om at tilbakebetalinger først tar til på 1995-budsjettet, og at fylkeskommunene gis tid fram til 1997 med tilbakebetalingen.
Komiteen viser til proposisjonen, og ber om at Stortinget blir forelagt en nærmere orientering om hvordan saken skal håndteres. Komiteen forutsetter at denne orienteringen blir gitt før eventuelle tiltak iverksettes.
Departementet foreslår en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner over post 65. Bakgrunnen er at reduksjonen av tilskuddet til opplæring av fremmedspråklige i forbindelse med salderingen av budsjettet for 1993 var for høy i forhold til de tiltak som ble foreslått, samtidig som de innstrammingstiltakene som var forutsatt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993), først fikk virkning fra høsten 1993.
I forbindelse med avtalen om kjøp av utstyr til Norges brannskole foreslås en tilleggsbevilgning over post 45 på 3 mill. kroner.
Departementet foreslår å redusere
denne tilskuddsposten, som har et mindrebehov på 60 mill. kroner. Tallet på
løpende lærekontrakter etter 2. kvartal danner grunnlag for de siste
utbetalingene i 1993, slik at bindingene på posten er fastlagt.
Komiteen viser til en enstemmig komitéinnstilling i B.innst.S.nr.12 (1993-1994), der komiteen uttrykker bekymring over det synkende antall lærlingplasser i 1993. Komiteen viser også til de forslag komiteen har antydet som måter å snu den negative utviklingen på.
Komiteen viser også til den betydningen lærlingordningen har for at Reform 94 skal bli vellykket.
Komiteen ber seg forelagt en plan over de tiltak Regjeringen har tenkt å iverksette for at det til neste år blir tegnet nye kontrakter i tråd med de måltall Regjeringen og avtalen mellom partene i arbeidslivet har forutsatt.
I forbindelse med avtale om overføring av bl.a Staup gartnerskole skal fylkeskommunen ytes et driftstilskudd på 3 mill. kroner. Beløpet foreslås bevilget over ny post 60 mot tilsvarende innsparing under postene 01 og 11.
En nemndsavgjørelse av 2. april 1993 om endret leseplikt har gitt økte lønnsutgifter på totalt kr 11.127.000 fordelt med kr 9.163.000 på fylkeskommunale, kr 1.664.000 på statlige og kr 300.000 på samiske videregående skoler. Kap. 235 og 242 foreslås økt i samsvar med dette.
Departementet foreslår å redusere overslagsbevilgningen over post 70, som har et mindrebehov på 38 mill. kroner. Tallet på elever i private skoler har økt mindre enn forutsatt i budsjettet og antatt av skolene.
Bevilgningsendringene under dette kapittel er nærmere omtalt i sammenheng med kap. 222 og kap. 235.
Lønnsposten foreslås økt med kr 470.000 som kompensasjon for bortfall av sjømannsfradraget for overenskomstlønnet personale ved forskningsfartøy.
Lønnsposten foreslås økt med kr 4.790.000 med samme begrunnelse som ovenfor.
Departementet foreslår videre å styrke
universitetets driftsbudsjett med 4 mill. kroner ut fra den sterke
studenttilstrømningen.
Komiteen forutsetter at departementet om nødvendig også foretar en eventuell justering av driftsbudsjettet for 1994 i forbindelse med salderingsproposisjonen. Komiteen viser i den sammenheng også til sine merknader til kap. 260 Universitetet i Oslo i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) når det gjelder åpning av studier ved Mat/Nat-fakultetet fra høsten 1993.
Utgiftene til kontingenter til EF-programmene ERASMUS og COMETT er blitt lavere enn forutsatt og foreslås redusert med 10 mill. kroner.
Departementet foreslår å redusere tilskuddsposten, som har et mindreforbruk på 4 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes nedgang i normalsatsene pr. student ved de private høyskolene som følge av at driftskostnadene pr. student i sammenlignbare offentlige høgskoler er gått ned. Lavere driftskostnader skyldes bl.a. reduksjonen i arbeidsgiveravgift.
Som følge av stigning i valutakurser foreslås bevilgningen til deltakerkontingenter i internasjonale forskningsorganisasjoner over post 70 økt med 3,9 mill. kroner.
Ut fra nye beregningsanslag fra Statens lånekasse for utdanning foreslås post 70 redusert med 5 mill. kroner.
På bakgrunn av økt studenttall og større reisetilbøyelighet foreslår departementet å øke post 70 med kr 6.955.000.
Ut fra nye beregningsanslag fra Statens lånekasse for utdanning foreslår departementet å redusere post 70 Utdanningsstipend m.m. med 27 mill. kroner, å øke post 71 Andre stipend m.m. med 1,2 mill. kroner og å redusere gebyrinntektene med 3,4 mill. kroner.
Post 72 Rentestønad foreslås økt med 7 mill. kroner. Dette har bl.a. sammenheng med at tidspunktet for konverteringer av gamle 5-års lån blir forskjøvet fra 1. desember til 1. januar etter omleggingen av innlånssystemet for statsbankene.
Endelig foreslås post 73 Avskrivninger økt med 10 mill. kroner. Bakgrunnen er at ettergivelse av utdanningslån for visse låntakere i Finnmark eller Nord-Troms blir dyrere enn forutsatt.
Departementet orienterer i proposisjonen om prosessen fra valg av nytt styre for IT-selskapet Winix A/S i generalforsamling 4. mars 1993, jf St.prp. nr. 50 (1992-1993), og fram til iverksettelsen av vedtaket om å avvikle Winix A/S i ekstraordinær generalforsamling 27. oktober 1993. Departementet har lagt vekt på å følge utviklingen i selskapet nøye og har pålagt styret regelmessig skriftlig rapportering om status. Det blir i proposisjonen redegjort nærmere for innholdet i disse rapportene og framdriften av styrets arbeid.
Revidert delårsregnskap for Winix A/S for perioden 1. januar 1993 til 25. oktober 1993 viser et underskudd på kr 1.808.000. Avviklingsstyret søker nå å avhende selskapets aktiva, herunder produktrettighetene, og vil overføre det netto proveny som framkommer, til departementet som eier.
Når avviklingsstyrets regnskap og
beretning foreligger i 1994, vil departementet fremme de nødvendige forslag
om nedskrivning av aksjekapitalen i selskapet til null og inntektsføring av
oppgjøret for selskapet.
Komiteen viser til Innst.S.nr.200 (1992-1993) og Stortingets vedtak om å gjennomgå ulike sider ved departementets generelle IT-satsing og med spesiell vekt på Winix-saken. Komiteen viser også til Dok.nr.3 A (1993-1994) og B.innst.S.nr.12 (1993-1994).
Komiteen vil ikke kommentere saken nå, men vil avvente den bebudede meldingen om IT og Riksrevisjonens gjennomgang, idet komiteen regner med at også avviklingen av Winix A/S vil inngå i Riksrevisjonens gjennomgang. Komiteen vil med disse forutsetninger og merknader lagt til grunn ta departementets redegjørelse til orientering.