| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Reidar Sandal og Hill-Marta Solberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Fremskrittspartiet, Stephen Bråthen, fra Venstre, Lars Sponheim, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til at det i meldinga er gjeve eit oversyn over statens løyvingsrekneskap og kapitalrekneskap m.m. og ei utgreiing om utviklinga i statens finansar i 1992. Det er dessutan omtale av utviklinga på særlege område.
Komiteen viser til at statens samla
inntekter i 1992 var 394,3 mrd. kroner og dei samla utgiftene var 450 mrd.
kroner. Dette gav eit finansieringsbehov på 55,689 mrd. kroner, mot 55,884
mrd. kroner i S. III og 62,297 mrd. kroner ved nysalderinga hausten 1992.
| Nysaldert |
|---|
| S. III | budsjett | Avvik | Rekneskap | Avvik |
|---|
| 1 | 2 | 3=2-1 | 4 | 5=4-2 | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| a. | Underskot før lånetransaksjonar | |||||
| ekskl. petroleumsverksemd og | ||||||
| oljeskattar | 65.470 | 68.794 | 3.324 | 65.371 | -3.423 | |
| b. | Nettoinntekt av petroleumsverksemd | |||||
| og oljeskattar | 35.864 | 28.703 | -7.161 | 30.505 | 1.802 | |
| c. | Underskot før | |||||
| lånetransaksjonar | 29.606 | 40.091 | 10.485 | 34.866 | -5.225 | |
| d. | Utlån og avdrag, netto | 26.278 | 22.206 | -4.072 | 20.823 | -1.383 |
| e. | Finansieringsbehov | 55.884 | 62.297 | 6.413 | 55.689 | -6.608 |
St.prp. nr. 33 (1992-1993), Nysaldering av statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1992, har nærare detaljar om endringane gjennom året.
Komiteen viser til at rekneskapen for 1992 viser eit finansieringsbehov på 55.689 mill. kroner eller 6.608 mill. kroner mindre enn ved nysalderinga av budsjettet.
Komiteen viser til at vel halvparten av forbetringa skriv seg frå nedgang i det oljekorrigerte underskotet på 3.423 mill. kroner. Av denne forbetringa gjeld om lag 3.000 mill. kroner auka inntekter, og komiteen peiker på at netto oljeinntekter er auka med 1.802 mill. kroner, medan netto utlån er redusert med 1.383 mill. kroner.
Komiteen viser til at
hovudkomponentane i reduksjonen av finansieringsbehovet på 6.608 mill.
kroner frå nysalderinga hausten 1992 til rekneskapen i St.meld. nr. 3 er:
(Mill.kr.)
| 1. | Reduserte utgifter ekskl. lånetransaksjonar | 1.578 |
| 2. | Auka inntekter ekskl. tilbakebetalingar | 3.647 |
| A. | Redusert underskot før lånetransaksjonar (1+2) | 5.225 |
| 3. | Reduserte utlån og avdrag | 1.399 |
| 4. | Reduserte tilbakebetalingar | 16 |
| B. | Reduserte netto utlån (3-4) | 1.383 |
| C. | Redusert finansieringsbehov i alt (A+B) | 6.608 |
Komiteen viser til at endringane i finansieringsbehovet etter nysalderinga hausten 1992 er nærare kommentert i meldinga. Komiteen viser til at det er til dels nokså store avvik fra nysalderinga til rekneskapen.
Komiteen meiner at eit avvik mellom nysalderinga og reknskapen på vel 6,6 mrd. kroner er monaleg.
Komiteen ber Regjeringa vurdere om det er mogeleg til den årlege nysaldering å få fram materiale og vurderingar, slik at det blir større samsvar mellom nysaldering og rekneskap.
Statens balansekonto viste ved
utgangen av 1992 eigneluter på 408.093 mill. kroner og gjeldsforpliktelser
på 230.130 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at veksten i overføringer fra staten stort sett må forklares med økt arbeidsledighet. Økt arbeidsledighet betyr økte utgifter til dagpenger, økte overføringer til arbeidsmarkedstiltak, økt uføretrygding og økt førtidspensjonering. Utover veksten i arbeidsledigheten skyldes økte overføringer i stor grad kjente og forutsigbare demografiske forhold, både i antall alderspensjonister og deres pensjonsrettigheter og i antall fødsler. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at overføringene fra staten har vist en nedgang fra 1991 til 1992, om en holder overføringene knyttet til arbeidsledighet utenom.
Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti valgte ikke å delta i Overføringsutvalget. Disse medlemmer mener utviklingen i overføringer til ulike grupper må påvirkes gjennom å endre de reelle årsakene til overføringene, ikke gjennom endrede rettigheter til overføringer.