| |
Netto foreslås inntektene av skatter og avgifter i 1993 satt opp med 268 mill. kroner. Oljeskattene foreslås redusert med 929 mill. kroner, direkte skatter forhøyet med 1.920 mill. kroner og indirekte skatter nedsatt med 723 mill. kroner.
Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 1993 anslås til 24.900 mill. kroner. Anslaget er 1.000 mill. kroner lavere enn anslått i S. III 1993. Reduksjonen skyldes bl.a. at en noe større andel enn tidligere anslått av påløpt skatt for 1992 ble innbetalt innen utløpet av 1992. Samtidig er de påløpne skattene for 1993 lavere enn det som ble lagt til grunn i vedtatt budsjett. Anslaget for betalt produksjonsavgift er oppjustert med 1.100 mill. kroner til 8.300 mill. kroner som følge av høyere anslag for oljeproduksjonen i 1993.
På grunnlag av regnskapstall anslås avgift på utslipp av CO2-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen til 2.271 mill. kroner i 1993, en økning på 71 mill. kroner i forhold til S. III 1993.
Oppjusteringen av inntektene fra ordinær statsskatt har sammenheng med et høyere nivå for utliknede skatter fra etterskuddspliktige i 1992 enn tidligere antatt.
Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1993-1994), er salget av Pengelotteriets lodd i 1993 klart lavere enn budsjettert. Pengelotteriet og Lotteristyret legger nå til grunn en samlet omsetning i 1993 på ca 615 mill. kroner. Det gir en lotteriavgift på om lag 250 mill. kroner. Dette er 100 mill. kroner mindre enn i 1992, og 450 mill. kroner mindre enn budsjettert for 1993.
Inntekter utenom skatter og avgifter foreslås i proposisjonen forhøyet med 1.119,7 mill. kroner og redusert med 1.966,3 mill. kroner, dvs. en netto mindreinntekt på 847 mill. kroner. De enkelte endringer behandles nedenfor:
Samlet inntektsmåling for perioden
1988-94 for OL-prosjektet utgjør kr 2.704.299.000, jf. St.prp. nr. 1
(1993-1994). For året 1993 er OL-inntektene, bortsett fra post 75 Tilskudd
fra tippemidler, budsjettert til 515,7 mill. kroner. LOOCs reviderte
prognoser for 1993 tyder nå på at inntektene vil bli om lag 455,3 mill.
kroner, eller 60,4 mill. kroner lavere enn tidligere forutsatt. Reduksjonen
skyldes i hovedsak terminforskyvning ved at deler av inntektene først vil
bli innbetalt i 1995. LOOC har for øvrig meddelt departementet at den
samlede inntektsmålsettingen står fast.
Komiteen har merket seg at til tross for visse forskyvinger, står den samlede inntektsmålsetningen fast. Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Forskuddsinnbetalingene av inntekter
fra salg av TV-rettigheter er noe endret i forhold til innbetalingsplanen
presentert i St.prp. nr. 1 (1992-1993). Den europeiske fjernsynsunionen EBU
har innbetalt et høyere beløp enn budsjettert for TV-rettigheter i
Øst-Europa. I tillegg har LOOC mottatt en større andel av innbetalingen fra
Columbia Broadcasting Systems (CBS) enn forutsatt. Kulturdepartementet
foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under denne posten med 16,4
mill. kroner.
Komiteen har ingen merknad.
Innbetalinger fra samarbeidspartnere
og agenter i utlandet skjer raskere enn opprinnelig forutsatt. Bevilgningen
under denne posten foreslås økt med 16,3 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknad.
Denne posten inneholder inntektene fra salg av lisensprodukter, mynter og frimerker. Royalty-overføringer til Norges Olympiske Komité vil i 1993 belaste lisensinntektene likviditetsmessig med 17 mill. kroner. Det er videre i budsjettet forutsatt innbetalinger fra myntsalg i 1993. Nettoinntektene fra myntsalget vil imidlertid først bli overført fra Norges Bank til LOOC etter at myntprogrammet er avsluttet i første kvartal 1995, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994).
Posten foreslås på denne bakgrunn
redusert med 40,3 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknad.
Innbetalinger vedrørende sponsoravtaler kommer senere enn forutsatt i budsjettet. I tillegg er inntektsføring i form av leveranser av varer og tjenester redusert som følge av nedskriving av kontraktsverdi i forhold til kostnadsramme. Også på denne posten blir det en ekstra likviditetsbelastning på 13 mill. kroner som følge av royalty-overføringer til Norges Olympiske Komité.
Det foreslås å sette ned bevilgningen
under denne posten med 52,8 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknad.
I St.prp. nr. 1 (1993-1994), Samferdselsdepartementet, er Luftfartsverkets åpningsbalanse pr. 1. januar 1993 presentert. Det fremgår her at statens rentebærende kapital er beregnet til 631,0 mill. kroner. Denne kapitalen skal i samsvar med retningslinjene for renteberegning av statens rentebærende kapital i forvaltningsbedrifter, splittes opp i fem separate lån med ulike konverteringstidspunkt.
Samferdselsdepartementet foreslår at
en legger til grunn at hele lånet tas opp i samband med etableringen av
Luftfartsverkets åpningsbalanse pr. 1. januar 1993. Statens rentebærende
kapital splittes opp i fem like store lån som alle blir forrentet til den
satsen som gjelder for nye og konverterte lån i 1993, dvs. 9,9 %. Det
første lånet vil bli konvertert 1. juli 1994. Dette gir 62,5 mill. kroner i
rentekostnader i 1993 som er om lag i samsvar med forutsetningen i
St.meld. nr. 47 (1992-1993) Norsk luftfartsplan, der en la til grunn en
rentekostnad på 62,0 mill. kroner ved fastsetting av Luftfartsverkets årlige
krav til overskudd.
Komiteen har ingen merknad.
For kap. 5341, post 95, avdrag på lån
til Jugoslavia, foreslås en reduksjon av hele beløpet på 4 mill. kroner.
Dette skyldes at Jugoslavia har erklært at en ikke betaler avdrag på gjeld.
Komiteen har ingen merknad.
Renteinntektene fra statsbankene
foreslås nedjustert med 457 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 78
(1992-1993). Dette skyldes i hovedsak av utlånsveksten til statsbankene i
1993 blir lavere enn hva som tidligere er lagt til grunn.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen
merknad.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om lavere rente i statsbankene i B.innst.S.nr.I (1992-1993), B.innst.S.nr.II (1992-1993) og B.innst.S.nr.IV (1992-1993). Disse medlemmer viser til at disse forslag om lavere utlånsrenter, spesielt for Husbanken, ville bety en mindre kundeflukt i en periode med synkende renter i de private bankene.
Disse medlemmer viser til nye beregninger av statens tap ved ekstraordinære innfrielser av lån i Husbanken. Disse beregningene peker på et tap mellom 8 og 40 mill. kroner pr. mrd. kroner som flyttes fra Husbanken.
Renter av statens kontantbeholdning og andre fordringer foreslås nedjustert med 199 mill. kroner.
Nedjusteringen av anslaget for dette kapitlet skyldes i hovedsak en nedjustering av post 86, Renter av statskassens foliokonto i Norges Bank. Nedjusteringen skyldes nettovirkningen av to effekter: Gjennomsnittlig rente på statens foliokonto er blitt lavere enn hva som ble lagt til grunn i S. III, mens saldo på statens foliokonti er blitt høyere.
Under denne posten foreslås renter på
Statskogs langsiktige lån i statskassen inntektsført. Det er ikke tidligere
ført noe på denne post for 1993. I St.prp. nr. 1 (1992-1993) går det frem
at den effektive renten på Statskogs langsiktige gjeld skal være 11,5 % for
1993. Den utestående langsiktige gjelden til statskassen utgjør 70 mill.
kroner. Renten for 1993 utgjør dermed 8,05 mill. kroner og foreslås
bevilget under kap. 5609 post 80.
Komiteen har ingen merknad.
I 1990 ble det satt i verk et prøveprosjekt for samordning av syketransport og transport av helsepersonell i 7 fylkeskommuner, jf. omtale under kap. 2750, post 77 Syketransport, i St.prp. nr. 1 (1989-1990) Folketrygdens utgifter og inntekter.
Rikstrygdeverket har inngått avtaler med fylkeskommunene. Etter avtalen skal Nord-Trøndelag, som har avsluttet prøveprosjektet, tilbakebetale ca 3,4 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet foreslår at staten og fylkeskommunen deler tapet bl.a. på grunn av at prøveprosjektet ble gjennomført på frivillig basis, og at uten prøveprosjektet ville utgiftene til syketransport i fylket vært enda høyere.
Det foreslås derfor at fylket tilbakebetaler 50 % dvs. ca 1,7 mill. kroner.
To fylker har avsluttet prøveprosjektet med gevinst. Fire fylker fortsetter med prøveprosjektet også i 1993. Etter den oversikt Rikstrygdeverket har kan det bli tap i ett av fylkene. I så fall bør samme ordning eventuelt gjøres gjeldende for dette fylket, men etter en konkret vurdering av årsakene.
Det foreslås at bevilgningen for 1993
under kap. 5701, post 02 Diverse inntekter, økes med 1,7 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknad.
I vedtatt budsjett (S. III) ble det under kap. 2800, post 50, bevilget 25.143 mill. kroner som overføring til Statens petroleumsfond, mens samme beløp ble bevilget under kap. 5800 som overføring fra fondet. Som følge av at det i tilleggsproposisjoner er foreslått endringer under kapitlene 2440 og 5440, Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, er bevilgningen til og fra fondet foreslått økt med tilsammen 4.228 mill. kroner.
I denne proposisjon blir inntektene av
oljeskatter og CO2-avgift på kontinentalsokkelen foreslått redusert med
netto 929 mill. kroner. Overføringene til og fra Statens petroleumsfond
foreslås derfor redusert med 929 mill. kroner til 28.442 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknad.