| |
Til Stortinget.
Utenriksdepartementet viser i proposisjonen til den internasjonale konvensjonen om beredskap, aksjon og samarbeid ved oljeforurensning, også kalt OPRC-konvensjonen, som ble undertegnet av Norge med forbehold om ratifikasjon i London 21. november 1991.
Konvensjonen gjelder for enhver oljeforurensning til havs. Den fastsetter krav til de kontraherende staters oljevernberedskap, og forplikter konvensjonsstatene til å samarbeide på flere plan. Partene forplikter seg til å etablere nasjonale systemer for oljevernberedskap og aksjon, samt til samarbeid når det gjelder forskning, utvikling, teknisk assistanse, varsling og aksjoner for å forebygge og bekjempe oljesøl. Konvensjonen forutsetter at FN's sjøfartsorganisasjon, International Maritime Organization (IMO), etter hvert påtar seg enkelte oppgaver innen informasjonsvirksomhet, utdanning, teknisk bistand og annen assistanse ved oljeutslipp.
Departementet viser til at en endring i forskrift av 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip som har vært nødvendig før OPRC-konvensjonen kan ratifiseres av Norge, er foretatt. Endringene i regelverket trådte i kraft 4. april 1993, og det norske regelverk skulle med dette være i samsvar med konvensjonens bestemmelser. Utenriksdepartementet tilrår derfor i proposisjonen slik ratifikasjon.
Departementet viser til at konvensjonen pr. 1. mars 1993 er ratifisert av Australia, Egypt, Frankrike, Seychellene, Sverige og USA. Konvensjonen trer ikke i kraft før 12 måneder etter at 15 land har ratifisert den.
Det er i proposisjonen gjort rede for de enkelte artikler og de enkelte bestemmelser i konvensjonen. Konvensjonens engelske originaltekst, med oversettelse til norsk, følger som trykt vedlegg til proposisjonen.
Departementet viser til at konvensjonen har ingen bestemmelse om hvor lenge den skal gjelde. De kontraherende stater kan si opp konvensjonen ikke tidligere enn fem år etter at den har trådt i kraft for vedkommende stat; oppsigelsen får virkning tolv måneder etter at den ble mottatt eller etter utløpet av et lengre tidsrom angitt i oppsigelsen (artikkel 17). Videre kan konvensjonen endres hvis to tredjedeler av de kontraherende stater godtar endringen. Parter som ikke godkjenner en endring skal anses som ikke-konvensjonsstater forsåvidt gjelder endringen (artikkel 14).
Det vises også til at ratifisering av OPRC-konvensjonen ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.