| |
Komiteen, medlemmene Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt fra Arbeiderpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad fra Senterpartiet, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg fra Høyre, Reidar Johansen fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Gunnar Lie fra Kristelig Folkeparti og Øystein Hedstrøm fra Fremskrittspartiet, viser til at et tilsvarende forslag ble reist i Dok.nr.8:36 (1990-1991) og behandlet av landbrukskomiteen, jf. Innst.S.nr.171 (1990-1991).
Norsk meierisamvirke eies og styres etter en samvirkemodell i tråd med forutsetningene i meieriselskapsloven av 25. juni 1936. Det formelle eierskap til produksjonsanleggene er tillagt meieriselskapene. Det er en forutsetning at disse oppfyller kravene til en sikker leveranse av konsummelk i alle deler av landet. Meieriselskapene er organisert som andelslag hvor andelene eies av den enkelte produsent. De styrende organer velges av og blant de aktive leverandører.
Innveid melk som ikke nyttes til
konsum videreforedles innenfor det enkelte meieriselskap. Fordelingen av
produksjonsvolum og produkttyper skjer ut fra en overordnet vurdering av hva
som gir best anvendelse og utbytte sett i forhold til logistikk og marked.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, viser til at meierisamvirket bygger på et vedtektsfestet prinsipp om bundet medlemskap fordi meieriselskapene er avhengig av melkeleveransene for å sikre en økonomisk drift ved det enkelte anlegg.
Meieriselskapsloven fastslår at det enkelte medlem ikke har rett til noen del av selskapets egenkapital dersom melkeproduksjon og leveranse opphører.
Det er et grunnleggende prinsipp ved produsentsamvirket at produksjonsmidler og annen kapital rettslig sett er å betrakte som selskapets eiendom.
Flertallet anser det som nødvendig for meierisamvirkets mulighet til å gjennomføre de pålagte oppgaver at disse prinsipper ikke løses opp gjennom endringer i meieriselskapsloven.
Flertallet er av den oppfatning at
meieriselskapsloven virker slik at definerte målsettinger kan bli oppfylt,
og at det derfor ikke er grunnlag for endringer.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil understreke det ansvar meierisamvirket selv har for den strukturtilpassing som må finne sted for å sikre nødvendig kostnadseffektivitet. De strategivalg meierisamvirket må foreta, bør veies opp mot de konsekvenser en vidtgående rasjonalisering vil ha for næringsvirksomhet og sysselsetting i distrikter med et ensidig næringsliv.
Flertallet viser for øvrig til
Næringslovutvalgets innstilling om omsetningssystemet for jordbruksvarer og
regner med at denne på et senere tidspunkt vil gi anledning til en drøfting
av de prinsipper som ligger til grunn for den samvirkebaserte omsetning av
landbruksprodukter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at rasjonalisering og valg av strategier må veies opp mot konsekvensene for næringslivet og sysselsettinga i distriktene på lang sikt. Myndighetene har ansvaret for at politiske føringer ikke presser samvirkeselskapene inn i en struktur som undergraver den distriktspolitiske verdien som selskapene står for.
Disse medlemmer tar utgangspunkt i de store strukturendringene som har skjedd i meieribruket siden meieriselskapsloven blei vedtatt i 1936. Disse endringene i strukturen pågår i dag med full styrke i hele landet.
Disse medlemmer er enig i at samvirket er en grunnpilar i organiseringa av et distriktsjordbruk. Samvirket generelt, og meierisamvirket spesielt, har vært ei vesentlig forutsetning for den positive betydning landbruket har hatt som distriktsnæring både i primærproduksjonen og i foredlingssektoren.
Gjennom fellesskapet har en oppnådd fordeler som bør videreføres. Gjennom meieriselskapene blir eiendomsforholdene til produksjonsanleggene styrt og produsentene driver sjøl videreforedling av egen melk i selveide selskap.
Disse medlemmer viser til at den pågående endring i meieristrukturen er blitt mer og mer markedsorientert med større og færre enheter. Samtidig har det foregått en sterk rasjonalisering ved det enkelte selskap. Dette har betydd færre tilsatte og dermed færre distriktsarbeidsplasser.
Desse medlemene er ut frå dette bekymra over den sterke rasjonaliseringa som har vore i meierisamvirket. Det er viktig at det blir lagt eit samla samfunnssyn til grunn når ein tek slike avgjerdsler.
Vedtak som blir gjort i Stortinget er i stor grad med å fastsetje dei disposisjonane som meierisamvirket må ta. Ved handsaminga av St.prp. nr. 8 (1992-1993) « Landbruk i utvikling », konkluderte fleirtalet i Stortinget (Arbeiderpartiet, Høgre og Framstegspartiet) med at samvirket ikkje lengre skal ha eit distriktsansvar. Desse medlemene viser i tillegg til at i løpet av dei siste åra er det gjort store reduksjonar i løyvingane til omsetjingsledda i landbrukssamvirket.
Desse medlemene vil understreke
ansvaret både styresmaktene og landbrukssamvirket har for å sikre den
desentraliserte strukturen norsk jordbruk har.
Komiteen sine medlemer frå
Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti meiner at det ikkje er nødvendig å
endre meieriselskapslova. Desse medlemene meiner ut frå dette at
praktiseringa av § 5 i meieriselskapslova ikkje berre må bli tolka einsidig
ut i frå bedriftsøkonomiske omsyn, men at også andre verdiar blir vurdert,
som t.d. lokal tilknyting, styrking av jordbruksmiljøet og ut frå ei samla
vurdering for lokalsamfunnet.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å ta vare på det marknadsansvaret og den omsetjingsforma som omsetjingslova har lagt opp til, der m.a. forbrukarane er sikra god matkvalitet til nokonlunde lik pris i heile landet, og at produsentane har tryggleik for å få levert sin produksjon. Ut frå det presset som er med på å svekke omsetjingslova, er det viktig at land som Noreg, med sine lange avstandar og til dels vanskelege klimaforhold og store variasjonar i produsentvilkår, står vakt ved dei prinsippa som omsetjingslova byggjer på.
Desse medlemene fremmer følgjande
forslag:
« Stortinget ber Regjeringa leggje til
rette for at samvirkeorganisasjonane kan ta distriktspolitiske omsyn. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den liberalisering og markedsorientering som det fortsatt legges opp til er i strid med den bærende felleskaps- og solidaritetstenkning samvirket blei tufta på. Meieristrukturen er avgjørende for produksjonsmiljøet og for sysselsettinga i distriktene. Dagens mangel på arbeidsplasser understreker behovet for å opprettholde driften ved de anleggene som i dag er i drift.
Dette medlem viser til at anlegg som ligger i nærheten av produksjonsstedet reduserer transportbehovet og dermed utslippene av CO2 og andre forurensninger.
Dette medlem viser til den sterke begrensning i muligheten til å melde seg ut av et meieriselskap som følge av meieriselskapslovens § 5, og vil peike på betydninga av det er reell lokal kontroll over utviklinga i samvirkeorganisasjonene. Dette må bety at det bør være mulighet for et lokalt produksjonsanlegg til å melde seg ut av et distriktsmeieri.
Dette medlem mener at en slik adgang til utmelding ikke vil svekke meierisamvirket. Det vil i første rekke være medlemmer i spesielle strøk i distriktene som vil se seg tjent med denne muligheten. Det som først og fremst svekker samvirketanken er den prosess som i dag foregår med ei ekstrem sentralisering og rasjonalisering. Denne utviklinga er verken bønder i distriktene eller foredlingsindustrien som sådan tjent med.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreslå
endringer i
lov av 25. juni 1936 nr. 4 , meieriselskapsloven, slik at det blir
mulig for produsenter tilknytta et nedleggingstrua meieri å melde seg ut av
et distriktsmeieri for å fortsette drifta på produksjonsanlegget. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av meierisamvirkets monopolmakt og vil på denne bakgrunn stille seg positiv til forslaget. Dagens stalinistiske modell fremmer tvang og produsentkontroll og er derfor uegnet for 90-årenes utfordringer.
Selv om forslagsstillerne har helt andre mål enn Fremskrittspartiet, mener dette medlem forslaget representerer et oppgjør med melkemonopolet som åpner for konkurranse og mangfold. Lokale småmeierier basert på kreative miljøer kan bidra til en større spredning og utvikling av konkurransedyktige virksomheter med muligheter for lokalisering i distriktene, noe som kan ha stor betydning for bosetting og sysselsetting.
Dette medlem mener en utvikling i markedsorientert retning er svært viktig for å redusere jordbrukssamvirkets makt til fordel for forbrukerne.
Dette medlem støtter derfor det fremlagte mindretallsforslag fra Sosialistisk Venstreparti.