| |
Til Stortinget.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har
ikke mottatt noen klagesaker ved behandlingen av embetsutnevnelsene for
ovennevnte tidsrom. Komiteen må ta forbehold om å kunne ta opp utnevnelser
som det i ettertid måtte blir klaget over. Disse klagesakene vil eventuelt
bli behandlet i egne innstillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Tom Thoresen, Rita Tveiten, Dagny Gärtner Hovig og Sigvald Oppebøen Hansen, vil vise til at ingen av komiteens medlemmer setter spørsmålstegn ved Bjørn Skogstad Aamos faglige kvalifikasjoner for stillingen som direktør i Kredittilsynet.
Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger grunnlag for påstander om at ansettelsesprosedyren var uheldig. Det hadde ved søknadsfristens utløp meldt seg tre søkere. Finansdepartementets vurdering var at ingen av disse hadde de nødvendige kvalifikasjoner som stillingen krevde, og oppfordret derfor Bjørn Skogstad Aamo om å søke stillingen. Det er således ikke grunnlag for å hevde at godt kvalifiserte søkere skal ha unnlatt å anmelde sitt kandidatur på grunn av Skogstad Aamos søknad.
Disse medlemmer vil vise til det som er anført i Dok.nr.6 (1964-1965) fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sak 10):
| « Etter departementets mening vil det kunne lede til lite heldige resultater dersom de søkere som melder seg i rett tid, skulle ha krav på at en av dem blir ansatt. Man finner det klart at ansettelsesmyndigheten også har adgang til å ta i betraktning søknader som kommer inn etter fristen, og man antar at ansettelsesmyndighetene etter omstendigheten endog må kunne oppfordre personer med de nødvendige kvalifikasjoner til å melde seg som søkere. » |
Disse medlemmer viser til at det etter Grunnloven § 3 er Regjeringen som er den øverste leder av statsforvaltningen. Det tilkommer derfor den utøvende makt å ansette og avskjedige tjenestemenn.
I Grunnloven § 21 heter det dessuten:
| « Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embetsmænd. » |
Det er sikker konstitusjonell sedvane og praksis for at utnevnelse og avskjedigelse av stillinger i statsråd er Regjeringens ansvar.
Disse medlemmer ser at det vil kunne være ulike oppfatninger om enkelte utnevnelser til embets- eller tjenestemenn, uavhengig av hvilken regjering som foretar utnevnelsene. Det er likevel disse medlemmers oppfatning at regjeringer med ulik partipolitisk basis har fulgt en utnevnelsespraksis der det er lagt avgjørende vekt på de ulike kandidaters kvalifikasjoner, uavhengig av eventuell politisk bakgrunn.
Disse medlemmer kan ikke se at det er
grunnlag for å vurdere en endring av ansettelsesprosedyrene som vil gripe
inn i ansvarsdelingen mellom storting og regjering og som vil gjøre det
konstitusjonelle ansvar uklart dersom man skulle bringe Stortinget inn i
ansettelsesprosedyren. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslagene fra
mindretall som er gjengitt på side 3.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad og fra Høyre, lederen og Jan P Syse, viser til utnevningen 12. mars 1993 av Bjørn Skogstad Aamo som direktør i Kredittilsynet.
Selv om disse medlemmer ikke setter spørsmålstegn ved Skogstad Aamos faglige kvalifikasjoner, finner disse medlemmer det likevel nødvendig å peke på det uheldige i at den sittende regjering håndterer ansettelsesprosessen for viktige toppstillinger i samfunnet (direktør i Kredittilsynet, kringkastingssjef og direktør for Norges bank) på en slik måte at andre sterke og godt kvalifiserte søkere unnlater å anmelde sitt kandidatur fordi man oppfatter stillingene som praktisk talt besatt på forhånd av folk fra regjeringspartiet.
Om dette er en velbegrunnet oppfatning av situasjonen eller ikke, spiller etter disse medlemmers mening mindre rolle så lenge søkerne åpenbart ser det slik. En slik utvikling medfører over tid en for ensidig faglig og partipolitisk rekruttering til toppstillingene i det offentlige i vårt land.
Disse medlemmer er på denne bakgrunn innstilt på en nærmere vurdering av prinsipper og prosedyrer for utnevnelsene til de viktigste toppstillinger i det offentlige. Disse medlemmer vil i annen sammenheng (jf. bl.a. Stortingets behandling av St.meld. nr. 7 - statlige utvalg, styrer og råd) komme tilbake til hvilke prinsipper og prosedyrer Regjeringen følger ved oppnevning av statlige styrer, utvalg og råd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å
nedsette et uavhengig utvalg for å vurdere om hvorvidt systemet for
utnevnelser til de viktigste toppstillinger i det offentlige bør klargjøres
og eventuelt forandres. »
Komitémedlemen frå Sosialistisk
Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, meiner at det med god grunn er retta kritikk
mot Regjeringa for nokre av dei tilsettingane i toppleiarstillingar som
indikerar at partimedlemskap i regjeringspartiet veg svært tungt i
vurderinga. Kritikken gjeld i visse høve både tilsettingsprosedyrar som
gjer at andre søkjarar ikkje melder seg fordi ein reknar med at einskilde
personar er « kalla og utpeikt » og det faktum at det har blitt slik. Sjølv om
objektive kriteriar for kvalifikasjon også er til stades er det uheldig at
det blir fest eit inntrykk av at ein må tilhøyre bestemte parti dersom ein
vil opp og fram i vårt samfunn. Særleg er det uheldig at toppstillingar
innan eit område som finans, bank og kreditt er rekruttert frå eit svært
snevert partiskjikt som tilfellet er med sjefen for Kredittilsynet,
Sentralbanksjefen og toppembetsmannen i Finansdepartementet. Denne medlem
vil oppmode både denne og ei kvar regjering til ikkje å misbruke si makt til
å foreta utnevningar som vanskeleg kan forsvarast ut fra saklege og
objektive kriteriar. Denne medlem meiner at det ikkje har noko meining å
nedsette eit utval som vanskeleg kan komme fram til tilrådingar for eit
betre og meir konstitusjonelt forsvarleg system for utnevning av toppleiarar
under Regjeringa sitt ansvarsområde.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, vil peke på det uheldige i at Regjeringen posisjonerer og utnevner folk med egen « partifarge » til toppstillinger og embeder i samfunnet. Partipolitisk tilhørighet bør ikke trekkes inn i vurderingen av hvorvidt en person er best kvalifisert til slike stillinger og embeter.
Dette medlem mener det er svært uheldig med en utvikling som over tid medfører en for ensidig faglig og partipolitisk rekruttering til offentlige toppstillinger.
Dette medlem finner det ikke unaturlig at Regjeringen tar nødvendige kontakter i det politiske miljø dersom det skulle herske tvil rundt de aktuelle utnevnelsene.
Dette medlem vil imidlertid ikke frata den til enhver tid sittende regjering den rett og det ansvar som er tillagt denne i forbindelse med utnevnelser av embets- og tjenestemenn.
Dette medlem ser derfor ikke nytten av og målet for å få utredet ordninger hvor hele eller deler av ansvaret for selve utnevningen overføres til Stortinget eller annet organ.
Dette medlem vil imidlertid
opprettholde og skjerpe den kontrollfunksjon som Stortinget har ved sin
gjennomgang av embetsutnevnelser i ettertid.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til den offentlige oppmerksomhet omkring utnevnelsen av ny direktør i Kredittilsynet, som etter dette medlems oppfatning ikke ble gjennomført på en akseptabel måte. Slik dette medlem ser saken ble Bjørn Skogstad Aamo utnevnt etter en partipolitisk prosess og etter partipolitiske vurderinger. Arbeiderpartiet og dets regjering ønsket en av « sine » i direktørstolen i Kredittilsynet for å sikre en medspiller i mulige fremtidige konflikter mellom Kredittilsynet og de politiske myndigheter, samt en « informasjonskilde » for de samme politiske myndigheter og Arbeiderpartiet og dens mulige regjering eller gruppe i Stortinget. I så måte bekrefter utnevnelsen en tradisjon i Arbeiderpartiets virksomhet som alltid har gått ut på å plassere « sine egne » i offentlige toppstillinger for derigjennom å kunne styre via « kameratslige og personlige partinettverk ». Dette « partibroderskap » er en effektiv basis for stor innflytelse fra Arbeiderpartiets side også hvis Arbeiderpartiet taper regjeringsmakten.
Når Bjørn Skogstad Aamo, som statsminister Gro Harlem Brundtlands mest sentrale medarbeider ble gitt avskjed i nåde den 5. mars 1993 for å kunne søke stillingen som direktør i Kredittilsynet, ble det også klart for alle andre kvalifiserte søkere at Skogstad Aamo var « satt på jobben ». Derved unnlot andre kvalifiserte å søke fordi basert på erfaring visste man at Skogstad Aamo ville bli ansatt.
Dette medlem viser til at stillingen som kringkastingssjef ble tildelt daværende nestformann og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Einar Førde, etter samme mønster, og senere er også sentralbanksjef Moland utnevnt på i hovedsak samme måte, selv om han ble gitt et kortvarig opphold som « alibi » i næringslivet. Mønsteret er således klart.
På denne bakgrunn mener dette medlem
det er nødvendig å revurdere systemet for embetsutnevnelser til
toppstillingene i embetsverket og vurdere om det bør innføres en ordning
hvor utnevnelse til toppstillinger skal godkjennes av Stortinget etter
mønster av systemet i USA. Dette medlem vil fremme et Dok.nr.8 forslag om et
slikt system på et senere tidspunkt, men tar i denne sammenheng opp følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen stoppe sin
praksis med partiutnevnelser til toppstillinger i embetsverket. »
Dette medlem slutter seg også til forslaget fra Høyre og Senterpartiet.