| |
Komiteen viser til at stortingsmeldingen inneholder det første omfattende, offentlige dokumentasjonsmaterialet over de viktigste nasjonale festningsverker samtidig som deres framtidige betydning vurderes i tverrdepartemental sammenheng. Komiteen er enig i at festningsverkene som presenteres er mer nasjonale kulturminner enn forsvarsanlegg, og at det derfor faller naturlig å søke å oppnå et aktivt samspill mellom Forsvaret og det sivile samfunn for å bevare og videreutvikle disse kulturminner. Komiteen er enig med departementet i at det tilstrebes å opprettholde militær tilstedeværelse på festningene, men at kapasitet utover Forsvarets behov kan stilles til disposisjon for kulturell og annen virksomhet.
Komiteen har merket seg at departementet vil utrede hvorledes Forsvarets utgifter i tilknytning til festningene fordeler seg på hhv. militær virksomhet, museale formål og øvrige kulturelle aktiviteter som Forsvaret selv iverksetter og finansierer. Komiteen er enig i at de utgifter som ikke dekker ren militær virksomhet, synliggjøres og budsjetteres under kap. 1795 - Kulturelle og allmennyttige forhold.
Komiteen viser til de stramme økonomiske rammene som Forsvaret er stilt i utsikt og er enig med departementet i at en videre utvikling av de kulturverdiene våre festninger representerer nødvendiggjør tilførsel av midler utenfra.
Komiteen ser det som en fordel om man
i fremtiden gjennomfører en utgiftsfordeling hvor kostnader relatert til den
militære aktivitet føres over Forsvarsdepartementets budsjett og de øvrige
dekkes over andre departementers budsjetter eller fra andre kilder.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti, Bjørn, er enig i at den verdi festningsverkene har som
kulturminner og i forhold til turisme gjør det naturlig at det også tilføres
midler fra andre departement og andre berørte parter. Dette medlem
forutsetter av Forsvarsdepartementet finner fram til egnede samarbeidsformer
med andre departement og lokale instanser, men vil presisere at
festningsverkene er Forsvarets eiendom og at Forsvarsdepartementet derfor
har et hovedansvar for en forsvarlig forvaltning av disse.
Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet er innstilt på å bidra med teknisk, antikvarisk bistand og råd i forbindelse men restaureringsarbeid, samt delta i enkelte konkrete prosjekter. Komiteen har også merket seg at Kulturdepartementet vil bidra til at lokale og regionale kulturinstitusjoner i større grad benytter lokaler på festningene til kulturaktiviteter.
Komiteen vil ellers peke på den generelle betydning festningene ofte har for lokalmiljøet, og viktigheten av at samarbeidet som i dag er mellom Forsvaret og vedkommende kommune, sivile organisasjoner og foreninger styrkes og utvikles ytterligere. Komiteen er enig med departementet i at venneforeningene bør ha en sentral plass i arbeidet med å tilrettelegge tilgjengeligheten og utnyttelsen av festningsverkene i sivil sammenheng.
Komiteen peker på at meldingen også omhandler fire anlegg fra perioden 1905-45, nemlig Austråt fort, Hegra festning, Møvik fort og Trondenes fort. Komiteen understreker betydningen av at et representativt utvalg av forskjellige typer forsvarsanlegg også fra den 2. verdenskrig blir tatt vare på, og forutsetter at Forsvarsdepartementet og andre relevante myndigheter arbeider videre med dette.
Komiteen viser til at Forsvaret nylig har fremlagt en overordnet museums- og bevaringsplan for Forsvaret i NOU 1992:18 og at denne melding er ett av flere tiltak for å styrke kulturminnevernet innenfor Forsvaret.