Innst.S.nr.100 (1993-1994)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders Talleraas, Svein Ludvigsen, Gunnar Fatland og Kjellaug Nakkim om opphevelse av åpningstidsloven.

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Representantene Talleraas, Ludvigsen, Fatland og Nakkim foreslår i dokumentet at åpningstidsloven oppheves. Det vises til at dette anbefales av Næringslovutvalget, bl.a. med begrunnelsen at det vil føre til en mer kundetilpasset varehandel.

       Forslagsstillerne begrunner dessuten forslaget med at dagens lovgivning medfører konkurransevridning og forskjellsbehandling. Opphevelse av loven vil etter deres mening fjerne konkurransevridningen og gi handelsnæringen mer forutsigbare konkurransevilkår.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at i 1990 foreslo Næringslovutvalget å oppheve lov om åpningstider, som et ledd i regelforenklingen i næringslivssaker. Bakgrunnen for at forslaget da ikke ble bragt videre, er at utsalgssteder i dag er unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om forbud mot nattarbeid og søn- og helgedagsarbeid, og at åpningstidsloven er det eneste vern de ansatte i varehandelen har mot nattarbeid og arbeid på søndager og helgedager. Dette er fremdeles situasjonen.

       En må derfor veie forbrukernes krav om tilgjengelighet, opp mot hensynet til å verne arbeidstakere mot natt- og helgearbeid.

       Flertallet viser til at åpningstidsloven gjør det mulig for forretningene å tilpasse åpningstidene etter forbrukernes behov. Åpningstidene kan også innrettes ut fra lokale hensyn.

       Flertallet kan derfor ikke se at loven er til hinder for å få til fleksible, hensiktsmessige og brukervennlige åpningstider.

       Flertallet vil understreke at loven i dag gir et generelt forbud mot søndagsåpne butikker. Det er bare når spesielle forhold tilsier det at kommunestyret ved forskrift kan tillate søndagsåpning i et visst tidsrom.

       Flertallet legger vekt på at det fortsatt bør være et sterkt vern om søn- og helligdager. Økt kommersialisering av søndagen er uheldig og innebærer et mer oppjaget og stresset samfunn. Denne dagen må beholdes som hviledag og fridag, ikke minst av hensyn til familielivet. Også av hensyn til de ansatte i varehandelen er det nødvendig å ha en restriktiv holdning til åpningstidene og søndagen som vanlig handledag. En opphevelse av loven vil også bety et press på handelsnæringen om å holde åpent om søndagene enten de ønsker det eller ikke.

       Flertallet vil i den sammenheng minne om at ansatte i dagligvarehandelen i hovedsak er kvinner. Siden familiestrukturen de siste åra har vært i rask endring ved at en stadig større andel av husholdningene er eneforsørgere, kan forslaget om å oppheve åpningstidsloven virke både familie- og kvinnefiendtlig.

       I en tid da stadig flere foreldre opplever problemer med å prioritere mellom tidsbruk i arbeid og forsørgeransvar mener flertallet det er viktig å motvirke endringer som ytterligere vil forsterke dette problemet.

       Flertallet er klar over at enkelte forretninger kan oppleve det som konkurransevridende urettferdig at en del kiosker og bensinstasjoner selger en del dagligvarer. Det er av interesse i den sammenheng å vise til at det er kommet rettsavgjørelser som begrenser kiosker og bensinstasjoners adgang til å selge dagligvarer. Flertallet mener det heller bør strammes inn lov- eller forskriftsmessig vedrørende vareutvalg i kiosker og bensinstasjoner, framfor å liberalisere de generelle åpningstidsbestemmelsene ytterligere.

       Flertallet vil peke på at en utvidet åpningstid i varehandelen vil kunne medføre økte arbeidskostnader som en følge av utvidet og mer ubekvem arbeidstid. Disse økte kostnadene vil etter flertallets mening måtte belastes forbrukerne gjennom økte priser, og/eller at bedriftene kan få redusert fortjeneste. Dette kan medføre at varehandelskjeder overtar for nærbutikkene, og dermed en større konsentrasjon av store varehus eller kjøpesentre. Dette kan føre til økt miljømessige belastninger.

       Flertallet viser til at departementet i sitt brev til komiteen sier at

       Flertallet viser til ovenstående og vil gå imot forslaget i dokumentet om å oppheve åpningstidsloven.

       Flertallet kan ikke støtte en liberalisering av alkohollovgivningen. Det må fortsatt være mulig for kommunene å begrense alkoholsalget mer enn de generelle åpningstidene slik at salg av alkoholvarer kan forbys etter bestemte klokkeslett og på bestemte dager.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at lov om åpningstider for utsalgssteder av 26. april 1985 nr. 20 innebar en liberalisering i forhold til den gamle lukkeloven. Hensynet til forbrukernes behov og ønsket om regelforenkling lå til grunn for omleggingen, som hadde følgende hovedinnhold:

       Mindretallet slår fast at folks handlemønster har endret seg betydelig etter at den nye loven kom. Det er hovedsakelig dagligvareforretninger som har benyttet seg av muligheten til å tilpasse sine åpningstider til kundenes ønsker og behov. En undersøkelse fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) i 1991 viste at nesten syv at ti dagligvarebutikker da holdt åpent lenger enn til kl. 1700. Den vanligste stengetiden var blitt kl. 2000 på hverdager og kl. 1800 på lørdager. Det er særlig de yrkesaktive som handler etter kl. 1700. SIFO's undersøkelse viste at 42 % av dem brukte kveldstimene til å handle. I den andre enden er det foretatt en forskyvning ved at flere forretninger nå først åpner kl. 1000.

       Mindretallet viser til at det for eksempel i Sverige ikke har vært noen lovregulering av åpningstiden i varehandelen siden 1972. Den viktigste begrunnelsen for at man har beholdt en lovregulering på dette området her i landet har vært å beskytte de ansatte mot urimelig lang arbeidstid. Mindretallet mener imidlertid hensynet til de ansatte er tilstrekkelig ivaretatt gjennom annet lovverk og arbeidsavtaler. Mindretallet ser det som positivt at mer fleksible og utvidede åpningstider har gitt spesielt ungdom bedrede muligheter til å skaffe seg deltids-arbeid. En opphevelse av åpningstidsloven vil kunne gi nye muligheter for sysselsetting i handelsnæringen. Kanskje særlig i distrikts-Norge hvor det ofte kan være færre valgmuligheter med hensyn til arbeid, er arbeidsplasser knyttet til handelsnæringen viktig for kvinner.

       Mindretallet legger vekt på at praktiseringen av åpningstidsloven har skapt avgrensnings- og håndhevingsproblemer. En rekke kiosker og bensinstasjoner har fått et varesortiment som gjør dem svært like dagligvareforretninger, men uten de samme åpningstidsbegrensningene som dagligvareforretningene blir konkurranseforholdene ulike. At dette utnyttes maksimalt fra storkioskers og bensinstasjoners side er åpenbart, og illustreres godt gjennom annonser som f.eks. en fra Statoil som sier « Din nærkjøpmann er alltid åpen ». Mindretallet mener det er uheldig at rettsapparatet skal belastes med å håndheve denne avgrensningsproblematikken.

       Mindretallet vil hevde at et annet problem man vil unngå er den uheldige konkurransevridning over kommunegrensene som variasjonene i kommunale forskrifter gir. Forretninger som blir offer for lokale begrensninger står maktesløse mot handelslekkasje til nabokommuner med mer forbrukervennlige åpningstider. Mindretallet ser det som viktig å sikre like konkurransevilkår.

       Mindretallet vil fremheve de problemer åpningstidsloven skaper i områder hvor handelslekkasje, spesielt til Sverige, er et betydelig problem. En opphevelse av åpningstidsloven i tillegg til en omlegging av avgifts- og landbrukspolitikken spesielt med tanke på lokkevarer som tobakk, alkohol og kjøttvarer, ville være et godt bidrag til at handelsnæringen i grensetraktene kunne klare seg bedre i konkurransen.

       Mindretallet vil videre peke på at det har stor betydning for reiselivsnæringen at turister har god tilgjengelighet til forretninger og utsalgssteder her i landet. Myndighetene har delvis erkjent at dette er viktig ved at noen utsalgssteder på typiske turiststeder fra 1. juli 1991 ble unntatt fra åpningstidsloven. Slike unntak fører imidlertid lett til tolkningsproblemer og påstander om forskjellsbehandling.

       I forbindelse med OL på Lillehammer viste Norge seg fra en meget positiv side på alle måter. Forretningene i OL-distriktet hadde i den perioden arrangementet pågikk vide åpningstider for å tilfredsstille de mange besøkende fra inn- og utland. Markedsføringsseieren kan raskt bli redusert i verdi hvis de mange som ventelig vil komme hit til landet etter OL får møte et Norge som ikke svarer til de forventningene som er blitt skapt. Åpenhet, tilgjengelighet og høyt servicenivå vil være viktig for den videre utvikling av turismen og reiselivet i Norge.

       Mindretallet vil vise til at Næringslovsutvalget har foreslått å oppheve åpningstidsloven som et ledd i et mer omfattende arbeid for å forenkle reglene for næringslivet. Mindretallet støtter Næringslovsutvalget, og kan ikke se at det i dagens samfunn er tungtveiende grunner for å ha en lov som regulerer og innskrenker folks muligheter til å gjøre sine innkjøp når de selv ønsker. En opphevelse av åpningstidsloven vil innebære at den enkelte næringsdrivende selv tilpasser åpningstidene til sine kunders ønsker og behov. Dette vil resultere i en mer kundetilpasset varehandel med et høyere servicenivå.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil for øvrig peke på den forvirring og problemer som skapes ved at forretninger ikke kan selge de sorter alkohol de har bevilling for den tiden de holder åpent. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å se alkoholloven i sammenheng med åpningstidsloven. Lovverket bør tilpasses, slik at det ikke blir nødvendig å tildekke øl med presenninger for noen få timer.