| |
For å kunne arbeide mer målrettet i det helsefremmende og forebyggende arbeidet og for å få et klarere bilde av resultatene en oppnår, er det behov for statistikk som kan si noe om utviklingen i befolkningens helse og velferd.
I dette kapittelet beskrives en del av de eksisterende informasjonssystemene som finansieres over Sosial- og helsedepartementets budsjett, blant annet « Hjulet », som gir statistikk som er relevant for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Videre blir det gjort rede for hvordan forskjellige typer data gir ulik informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Ved å legge ensidig vekt på statistikk om dødsårsaker, kan en komme til å neglisjere belastningslidelsene og mentale lidelser samt de psykososiale problemene.
Sosial- og helsedepartementet arbeider nå med å finne fram til et oversiktlig sett av gode indikatorer som kan måle befolkningens helse og levekår. Indikatorsystemet skal i stor grad baseres på eksisterende survey-undersøkelser, medisinske registre, data-arkiver og andre datakilder. Det er behov for å gjennomgå en del av disse datakildene med tanke på å bedre kvaliteten, forenkle rapporteringen og sikre at en får fram informasjon som er relevant og dekkende.
Etter planen skal det med jevne
mellomrom publiseres folkehelserapporter basert på disse indikatorene.
Dette indikatorsystemet skal blant annet gi en pekepinn om hvor andre
sektorer bør sette inn innsatsen for å oppnå en best mulig folkehelse.
Formålet er først og fremst å kunne beskrive ulikheter i helse og velferd
mellom befolkningsgrupper og dessuten vise endringer over tid. Det uttales
at folkehelserapporten bør danne grunnlag for en egen orientering fra
helseministeren og sosialministeren til Stortinget, tilsvarende de
redegjørelsene som f.eks. gis om forsvaret, situasjonen innen miljøvernet og
om utenrikspolitikken.
I motsetning til det forebyggende arbeid er resultatene av det kurative arbeid lett synlig. Virkningene av det forebyggende arbeid leses først og fremst ut av statistikk. Ved at forebyggende og helsefremmende arbeid nå skal ytterligere prioriteres, mener komiteen dette fordrer et godt, omfattende og lett tilgjengelig datamateriale.
Det er viktig at de tiltak som blir satt i verk, regelmessig evalueres, og at relevante data innhentes for å vurdere effekten av tiltakene. I likhet med Regjeringen mener komiteen at en slik vurdering gjør det nødvendig å satse på å utvikle indikatorer som kan belyse den nasjonale oppfølgingen av « Helse for alle år 2000 ». Det samme gjelder oppfølgingen av de satsingsområder som er foreslått i denne innstillingen.
Komiteen støtter derfor de tiltak som
er skissert i stortingsmeldingen, på dette området.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til de innskjerpelsene som er
foretatt i folketrygdens regelverk. Flertallet er oppmerksom på at
Regjeringen har igangsatt evaluering av endringene, og flertallet
forutsetter at denne vil bli tatt inn i den bebudede proposisjonen om
velferdsordningene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti vil peke på at de innskjerpelsene som er foretatt i
folketrygdens regelverk de to siste årene, særlig har fått konsekvenser for
pasienter som har psykiske og/eller psykososiale problemer, eller som har
belastningslidelser som det er vanskelig å diagnostisere. Når tilgangen på
antall uføretrygdede går ned, kan dette feilaktig oppfattes som om det
forebyggende arbeid har gitt resultater.
Komiteen er derfor av den oppfatning at man må tilstrebe å finne indikatorer og målesystemer som fanger opp hva som er den faktiske årsaken til en eventuell nedgang i antall uføretrygdede.
Komiteen vil i den sammenheng minne om B.innst.S.nr.11 (1993-1994) der en samlet komité ba om en gjennomgang av de foretatte regelendringer i lov om folketrygd de siste åra for å kartlegge eventuelle utilsiktede konsekvenser.
Komiteen er fornøyd med at Regjeringen nå ønsker å framlegge en folkehelserapport hvert annet år der statistikk og prognoser om utviklingen på hovedsatsingsområdene, og vurderinger av forskjellige samfunnsforholds betydning i den sammenheng, blir presentert.
Komiteen slutter videre opp om Regjeringens forslag om at en slik rapport skal danne grunnlag for en egen orientering fra helseministeren og sosialministeren til Stortinget. En slik redegjørelse med påfølgende debatt vil på en konkret måte synliggjøre Stortingets sterke vektlegging av det forebyggende og helsefremmende arbeid.
I likhet med en rekke høringsinstanser til NOU 1991:10 vil komiteen sterkt understreke at helsefremmende og forebyggende arbeid ikke må utsettes i påvente av bedre informasjons- og målesystemer.