Innst.S.nr.139 (1993-1994)
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i bevilgningen under forsvarsbudsjettet for 1994 i forbindelse med utvidet norsk deltakelse med en logistikk-bataljon i FNs beskyttelsesstyrke i Bosnia-Hercegovina (UNPROFOR Bosnia-Hercegovina Command).

KOMITEENS MERKNADER

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Hope Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Kristelig Folkeparti, Næss, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn og fra Fremskrittspartiet, lederen, Røsjorde, har merket seg at FN's sikkerhetsråd i Resolusjon nr. 908 av 31. mars 1994 har forlenget mandatet for FN's beskyttelsesstyrke i Bosnia-Hercegovina med 6 måneder fram til 30. september 1994, og at Sikkerhetsrådet samtidig vedtok å utvide styrken med 3.500 personer for bedre å bli i stand til å løse sine oppgaver, spesielt i Sarajevo og Sentral-Bosnia.

       Komiteen har også merket seg at FN's ledelse den 7. april 1994 rettet en henvendelse til Norge med anmodning om å delta i den utvidede styrken med en norsk logistikk-bataljon.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag om å etterkomme anmodningen fra FN ved å utvide Norges deltakelse i Bosnia-Hercegovina med en logistikk-bataljon på 350 personer som forutsettes utplassert i Tuzla-området der den nordiske styrken allerede befinner seg. Det utvidede bidraget forutsettes å strekke seg over 2-3 år.

       Flertallet har merket seg og er enig i at departementet i større grad ønsker å konsentrere den norske militære innsatsen for å få en bedre ressursutnyttelse samlet sett, og at det nå foreslås at vårt engasjement i Makedonia gradvis avvikles på sikt, at engasjementet i Irak-Kuwait og Somalia avvikles og at deltakelsen i FN's observatørkorps i Kashmir avvikles i løpet av året.

       Flertallet legger, som departementet, til grunn at en finner erstatning for de norske styrkene som trekkes ut av Makedonia, og har merket seg at FN har uttrykt forståelse for dette.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig at den totale FN-innsatsen i Makedonia ikke svekkes og forutsetter derfor at den norske styrken i Makedonia ikke trekkes ut før den er erstattet av FN-styrker fra andre land, selv om dette skulle innebære at logistikk-bataljonen i Bosnia i en overgangsperiode kan komme i tillegg til den nåværende kontingenten i Makedonia.

       Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.135 (1992-1993) hvor en enstemmig komité uttalte at det kan oppnås en større grad av kostnadseffektivitet dersom en konsentrerer innsatsen om operasjoner og prosjekter hvor Norge har særlig gode forutsetninger for å utføre oppdrag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ved flere anledninger har stilt seg kritisk til visse sider av FN's engasjement i Bosnia. Disse medlemmer mener imidlertid at FN ved sin handlemåte har grepet så sterkt inn i konflikten at det ikke ville være riktig å trekke seg ut nå. Derfor støtter disse medlemmer den foreslåtte endring i det norske engasjementet i det tidligere Jugoslavia. Engasjementet må imidlertid løpende vurderes utifra hvordan situasjonen utvikler seg.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at FN med sitt engasjement i Makedonia (UNPROFOR FYROM COMMAND) har lykkes i å dempe konflikt, og trolig bidratt til å hindre krigsutbrudd. Denne positive innsatsen må føres videre i et område hvor situasjonen fortsatt er spent.

       Dette medlem mener det vil svekke kvaliteten på den totale FN-innsatsen i Makedonia hvis Norge trekker seg ut nå. For det første vil det bety at den nordiske bataljonen sprekker og finnene blir alene igjen. Norsk uttrekning vil også bety at styrken blir mer dominert av USA, og at det flernasjonale preget dermed svekkes. Brigadegeneral Tryggve Tellefsen, som leder den nordiske bataljonen, understreker i et intervju med Forsvarets Forum (nr. 9-94) at det flernasjonale preget har vært en styrke i et FN-engasjement av denne forebyggende typen.

       Dette medlem mener at Norges FN-engasjement i Makedonia bør fortsette inntil vi har fått tilfredsstillende avløsning. En slik løsning må ikke innebære at den totale FN-innsatsen i Makedonia svekkes, og at det flernasjonale preget bevares ved at andelen soldater fra USA ikke overstiger halvparten av den totale styrken.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet slutter seg ikke til departementets forslag om å øke det norske engasjement ved UNPROFOR Bosnia-Hercegovina. Dette medlem vil peke på at det mandat som er gitt for styrkene i området ikke har vært mulig å oppfylle. Dette medlem vil videre peke på at de betydelige kostnader som opprettelse av en slik styrke vil medføre betyr en reduksjon av de nasjonale forsvarsmidler. I tillegg kommer at materiell for 160 mill. kroner tas ut fra mobiliseringslagrene, uten at det gis en tilleggsbevilgning for å erstatte materiellet.

       Dette medlem vil understreke at det engasjement FN har hatt i Makedonia (UNPROFOR FYROM COMMAND) så langt har vært vellykket.

       Styrkene har kunnet oppfylle sitt mandat og har gjennom dette bidratt til å hindre konflikten i eks-Jugoslavia fra å spre seg. Dette medlem går derfor inn for at det norske bidrag til styrkene i UNPROFOR FYROM opprettholdes.

       Dette medlem støtter videre de forslag proposisjonen legger opp til med tanke på å redusere antall engasjementer gjennom FN for å kunne konsentrere seg om færre oppgaver. Dette medlem vil understreke at det er grenser for hvor stort engasjement en liten nasjon som Norge kan ta på seg og samtidig ivareta sitt eget forsvarsbehov. På denne bakgrunn vil dette medlem derfor stemme mot forslaget til vedtak.

       Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 14 (1992-1993), jf. Innst.S.nr.135 (1992-1993), hvor hovedretningslinjer for Norges deltakelse i FN-operasjoner ble trukket opp.

       Komiteen har merket seg at det ultimo april 1994 deltok 1537 befal og mannskaper i sju fredsbevarende operasjoner, hvorav 674 i UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina. Med den nye styrke vil fremdeles rammen på 2.022 personer som ble vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.7 (1993-1994) være tilstrekkelig.

       Komiteen har merket seg den detaljerte redegjørelse departementet gir i proposisjonen bl.a. om situasjonen i Bosnia-Hercegovina, om behovet for nye styrker og detaljer om vårt eget foreslåtte bidrag.

       Komiteen forutsetter at personellets sikkerhet, inklusive evakueringsplaner, er vel ivaretatt og det henvises i denne forbindelse til St.prp. nr. 95 (1992-1993) vedrørende sikkerhetsaspektene for det norske personellet som allerede er der.

       Komiteen viser ellers til at det er et meget godt samarbeid mellom de nordiske land om den militære FN-innsatsen og at det i et ekstraordinært nordisk forsvarsministermøte 17. april 1994 var enighet om at det nordiske samarbeid i Bosnia-Hercegovina skulle videreføres.

       Komiteen viser til at kostnadene ved det nye engasjement er kostnadsberegnet til 391 mill. kroner i 1994 og at 45 mill. kroner vil bli dekket ved overføringer fra 1993 og ved innsparing ved reduksjoner under andre FN-prosjekter. 186 mill. kroner foreslås dekket ved tilleggsbevilgning og materiell for 160 mill. kroner tas fra Forsvarets mobiliseringslagre uten umiddelbar erstatning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til den foreslåtte dekningsmåte, men forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig bevilgning i statsbudsjettet for 1995, slik at mobiliseringslagrene så raskt som mulig kan bli komplettert i henhold til den nye krigsstrukturen. Flertallet viser i denne forbindelse til departementets uttalelse om at uttaket midlertidig vil kunne svekke landets mobiliseringslagre og beredskap og påvirke muligheten til å realisere krigsstrukturen etter den timeplan som er skissert.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Forsvarskommisjonens økonomiske opplegg for å nå den vedtatte nye krigsstruktur, forutsetter at utgiftene til FN-operasjoner utover 1992-nivå dekkes utenom det ordinære forsvarsbudsjettet. Høyre har hele tiden konsekvent fulgt dette opplegget. Disse medlemmer kan derfor ikke være med på at materiell tas ut av Forsvarets mobiliseringslagre for å erstattes siden. Dette er også uakseptabelt utifra hensynet til landets beredskap. Nettoutgiftene til det utvidede engasjementet i Bosnia må derfor i sin helhet dekkes med ekstrabevilgninger nå.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag i samsvar med foranstående:

       « Kap. 1760 post 45 forhøyes med 160 mill. kroner. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.7 (1993-1994), hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo reduksjoner. Dette medlem forutsetter at eventuelt utvidet norsk FN-engasjement dekkes innenfor de vedtatte budsjettrammer og fremmer følgende forslag:

       « Kap. 1760 post 45 reduseres med 186 mill. kroner. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader foran og vil gå imot forslaget til vedtak.

       Komiteen har merket seg at det vil ta ca 3 måneder før den norske bataljonen vil være operativ, men at innsettingen vil kunne skje i flere trinn. Dersom situasjonen i Bosnia-Hercegovina skulle forverre seg ytterligere og bli mer uoversiktlig og risikofylt, forutsetter komiteen at Stortingets organer blir kontaktet før endelig beslutning om innsetting av norsk FN-personell blir tatt.