Innst.S.nr.156 (1993-1994)
Innstilling fra forsvarskomiteen om NATO's fellesfinansierte infrastrukturprogram og det nasjonalfinansierte bygge- og anleggsprogram i Forsvaret.

KOMITEENS MERKNADER

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Hope Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Kristelig Folkeparti Næss, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, og fra Fremskrittspartiet, lederen, har merket seg at de store endringer i NATOs struktur og målsetting har fått store konsekvenser for NATOs fellesfinansierte infrastrukturprogram, og at problemene med tilpasning av programmet til den nye situasjon ennå ikke er avsluttet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med departementet i at det er meget viktig at infrastrukturprogrammet blir videreført på et tilstrekkelig økonomisk nivå av hensyn til alliansens troverdighet som kollektiv forsvarsorganisasjon også på lengre sikt.

       Flertallet ser alvorlig på at prosjekter som tidligere er godkjent av NATO kan bli stanset, og at eventuell fullførelse nå må skje for nasjonale midler. Dette kan få svært uheldige følger for det nasjonale bygge- og anleggsprogram og eventuelt for Forsvarets økonomi generelt. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at godkjente fellesfinansierte prosjekter fullføres som opprinnelig forutsatt fra NATO's side.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har gått inn for å avvikle fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, senest i B.innst.S.nr.7 (1993-1994):

       Dette medlem vil påpeke at de fellesfinansierte prosjektene, forhåndslagring av materiell og NATO-øvelser på norsk jord er basert på « den kalde krigens » blokkdeling. Tilpasningen til det nye sikkerhetspolitiske bildet i Europa krever nye løsninger. Dette medlem vil også understreke at den økonomiske bunnen har falt ut av de fellesfinansierte prosjektene på grunn av økonomiske innstramminger i NATO. Norge bør derfor ikke forskuttere slike prosjekter.

       Komiteen har merket seg at de årlige programmer som var grunnlaget for Stortingets godkjennelse av arbeider i Norge, nå er avviklet og erstattet med samlede pakkeløsninger eller såkalte « Capability Packages » som ennå ikke er kommet skikkelig i gang.

       Komiteen har merket seg at det har vært meget vanskelig å lage pålitelige forbruksprognoser og at vi har hatt for høye innbetalinger til statskassen fra NATO i forhold til det faktiske forbruk slik at et for meget betalt beløp på anslagsvis 400 mill. kroner vil bli avregnet i årets betalingsoppgjør. Budsjettjustering vil bli foreslått ved omgruppering til høsten og vil derfor ikke bety noe for forsvarsbudsjettet over tid.

       Komiteen har videre merket seg at departementet etter en vurdering ikke har funnet behov for å etablere et gjennomgående prioriteringssystem for nasjonale og fellesfinansierte prosjekter på det nåværende tidspunkt. Komiteen vil anta at en fornyet vurdering bør finne sted når NATO's prioriteringer for fremtiden er nøyere klarlagt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets forslag i kap. 3 om å endre presentasjonsformen av bygge- og anleggsprosjekter fra og med budsjettåret 1994, i likhet med den ordning som ble vedtatt for materiellinvesteringsprosjekter ved behandlingen av Innst.S.nr.118 (1992-1993). Departementet har i denne forbindelse uttalt at det vil bli lagt opp til en grundigere presentasjon av de prioriteringer som ligger til grunn for de årlige bygge- og anleggsbudsjettene enn tidligere, og at saker av prinsipiell betydning under 15 mill. kroner vil bli forelagt Stortinget på vanlig måte.

       Flertallet slutter seg også til forslaget om at departementet gis fullmakt til å iverksette nasjonalfinansierte prosjekter (inklusive den nasjonale del av fellesfinansierte prosjekter) under 15 mill. kroner innenfor bevilgningene under kap. 1760, postene 46, 47 og 48. Flertallet vil allikevel be om at Stortinget på en hensiktsmessig måte blir orientert om bygge- og anleggsprosjekter som har en ramme på mellom 5 og 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen en rekke ganger har påtalt dårlig økonomistyring i Forsvaret. Det vil bety dårligere kontroll hvis Forsvaret fritt skal kunne igangsette bygge- og anleggsprosjekter med en økonomisk ramme på under 15 mill. kroner.

       Dette medlem viser til at departementet anslår at disse prosjektene under 15 mill. kroner utgjør omlag 49 % av bygge- og anleggsprosjektene, og mener det er uakseptabelt å unndra omlag halvparten av prosjektene folkevalgte beslutninger.

       Dette medlem mener flertallets ønske om « hensiktsmessig orientering » ikke er tilstrekkelig til å sikre nødvendig styring, og går inn for at dagens ordning bør beholdes, slik at prosjekter over 3 mill. kroner forelegges Stortinget til avgjørelse før oppstart. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Nåværende ordning for oppstarting av bygge- og anleggsprosjekter i Forsvaret opprettholdes. »

       Komiteen slutter seg likeledes til forslaget om endringene i budsjetteringssystemet slik det er skissert for såvel nasjonale som fellesfinansierte prosjekter, og nødvendiggjort pga. at Norge i fremtiden antakelig blir en netto bidragsnasjon til infrastrukturprogrammet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til samtlige forslag under kap. 4 og 5 i proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslagene i kap. 4 i proposisjonen om endringer og tillegg i det nasjonalfinansierte byggeprogrammet. På bakgrunn av tidligere standpunkt til disse prosjektene vil dette medlem slutte seg til forslagene i 4.1, bortsett fra forslaget om å etablere en « Immediate Reaction Force (IRF) »-bataljon på Heistadmoen. Dette medlem slutter seg til forslaget i 4.2, men går mot forslaget i 4.3.

       Komiteen viser til den opplisting som er gjort i kap. 5 i proposisjonen over de infrastrukturprosjekter som blir vurdert som fremdeles aktuelle for finansiering over infrastrukturprogrammet, og over de prosjekter der slik finansiering synes lite trolig. Komiteen har merket seg dette og avventer ytterligere informasjon om saken når dette måtte foreligge.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 5 i proposisjonen om endringer og tillegg i det fellesfinansierte byggeprogrammet, og vil på bakgrunn av tidligere merknader i innstillingen gå imot igangsetting av de prosjekter som fremdeles er aktuelle for finansiering over NATOs infrastrukturprogram.

       Komiteen har merket seg at departementet ikke vil tilrå å gå videre med arbeidene med utbygging av Brønnøysund flyplass nå og slutter seg til dette standpunktet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Brønnøy kommune har hatt vesentlig høyere utgifter enn den foreslåtte kompensasjon og vil derfor etter en samlet vurdering gå inn for at kommunen gis en kompensasjon på 4 mill. kroner.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonens forslag om at Brønnøy kommune får kompensert sine utgifter til forberedelse av utbyggingen av flyplassen med 3 mill. kroner og understreker i likhet med departementet at dette er et spesielt tilfelle uten presedens. Mindretallet vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.196 (1992-1993) gikk imot Brønnøysund-prosjektet, og også i B.innst.S.nr.7 (1993-1994) foreslo at prosjektet ikke ble videreført. Dette medlem vil peke på at dette er penger som ikke burde vært brukt på grunn av usikkerheten knyttet til hele infrastrukturfinansieringen, men vil likevel slutte seg til at Brønnøy kommune får kompensert andel av sine utgifter til å forberede prosjektet med 4 mill. kroner.