Innst.S.nr.180 (1993-1994)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

BESKRIVELSE AV EKSTERNE RAMMEBETINGELSER FOR VIRKSOMHETEN

       Det er i meldingen gitt en presentasjon av globale energimarkeder, oljemarkedet - både historisk og fremtidig utvikling i det europeiske gassmarkedet - både etterspørselsutvikling og norske gassleveranser og andre gassprodusenter, samt utvikling i markedsstrukturen i våre viktigste kjøperland.

       Det er i meldingen også gitt en utførlig presentasjon av det totale omfanget av petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel, som omfatter:

       Når det gjelder den videre utvikling i petroleumsvirksomheten, viser departementet til at det ved utgangen av 1993 var produsert ialt 1,3 mrd. tonn oljeekvivalenter olje og gass. Produksjonskapasiteten for gass har ligget på et nivå mellom 25 og 28 mrd. m³. Oljeproduksjonen vil trolig snart nå toppen, mens de store investeringene i forbindelse med utbyggingen av gassfelt vil gi en betydelig vekst i gassproduksjonen fra midten av dette tiåret og frem mot år 2000.

       Når det gjelder oljeproduksjonen, viser departementet til at nye feltutbygginger ikke fullt ut ventes å kunne oppveie reduksjoner i produksjonen som ventes fra de feltene som i dag er i produksjon og under utbygging. Departementet regner imidlertid med at utbygginger av påviste og fremtidige funn vil gi en betydelig produksjon i løpet av første tiår av neste århundre. Oljeproduksjonen ventes i økende grad å komme fra mellomstore og små felt, som representerer en strukturendring som det knytter seg betydelige utfordringer til.

       Når det gjelder gassproduksjonen, viser departementet til at ut fra en fornuftig bruk av eksisterende og planlagt infrastruktur, norske gassreserver og forventet markedsutvikling, antas årlige salgsvolum å komme opp i størrelsesorden 60-70 mrd. m³, eller mer enn en dobling av dagens produksjon. Dette produksjonsnivået kan holdes i flere tiår.

       Når det gjelder investeringer, viser departementet til at det ved utgangen av 1993 er investert omlag 630 mrd. 1994-kroner i tilknytning til felt og rørtransportsystemer på norsk kontinentalsokkel. Den videre utvikling i samlede investeringer i olje- og gassvirksomheten er imidlertid usikker, og departementet har i beregningene i meldingen lagt til grunn at investeringene vil synke noe i årene framover fra om lag 53 mrd. kroner i 1993 til om lag 25 mrd. 1994-kroner i år 2000. De årlige investeringene i begynnelsen av neste århundre vil under disse forutsetninger fortsatt kunne nå i størrelsesorden 25 mrd. kroner. Videre vises det til at for prosjekter i produksjon og under utbygging er det planlagt investeringer i størrelsesorden 150 mrd. 1994-kroner i årene framover. Mens investeringene tidligere for det meste har vært knyttet til utbygging av oljefelt, kommer en vesentlig del av investeringene nå i forbindelse med utbygging av rene gassfelt.

       Departementet viser til at for prosjekter under vurdering er det samlede investeringsanslaget på omlag 230 mrd. 1994-kroner. Prosjekter under vurdering omfatter i denne sammenheng anslag for utbygging av alle påviste ressurser hvor det ikke foreligger utbyggingsvedtak, samt rørtransportsystemer som ikke er besluttet utbygd. Det knytter seg usikkerhet til fremtidig investeringsutvikling. Både pris, kostnads- og teknologiutvikling vil ha betydning når de feltene som er under vurdering, vil bli bygd ut. Når det gjelder en mulig utbygging av fremtidige funn, er usikkerheten enda større. Det vises til at det er en utfordring for norsk petroleumspolitikk å sikre en effektiv utnyttelse av ressursene og derigjennom oppnå fortsatt høye statsinntekter og et fortsatt høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren etter år 2000.

       Utviklingen i driftskostnader har steget i takt med innfasingen av nye felt fram til i dag. Fra et nivå på omlag 19 mrd. kroner i 1993 er driftskostnadene anslått å stige til anslagsvis 28 mrd. 1994-kroner i år 2000.

       Departementet viser til at dagens investerings- og produksjonstempo i petroleumsvirksomheten er resultat av beslutninger som er truffet over et langt tidsrom. Aktivitetsnivået på norsk kontinentalsokkel har i hovedsak vært styrt ved tildeling av utvinningstillatelser gjennom hittil 14 konsesjonsrunder, og ved å styre aktiviteten gjennom konsesjonspolitikken ivaretas også best hensynet til å sikre kontinuitet og forutsigbarhet av virksomheten. Det er imidlertid viktig at rammebetingelsene er slik at det er tilstrekkelig attraktivt for oljeselskapene å arbeide på norsk kontinentalsokkel, og at de har incentiver til å tilpasse seg slik at det samfunnsøkonomiske resultat blir best mulig. Departementet viser videre til at de foreliggende utsikter tilsier at såvel investerings- som oljeproduksjonsnivå vil være nedadgående når eventuelle tiltak måtte virke. Det er derfor uaktuelt i dag å vurdere tiltak for å begrense investerings- eller produksjonsutvikling ut fra en forventning om økning i tempo. I forhold til globale miljøproblemer er en ensidig norsk regulering av aktiviteten heller ikke aktuell. Det kan imidlertid ikke utelukkes at internasjonale miljøtiltak gjennom virkninger på priser og etterspørsel på lengre sikt kan få betydelig innvirkning på lønnsomheten i næringen, og derigjennom også på utbyggings- og produksjonstempo.

       Når det gjelder inntekter fra norsk kontinentalsokkel, viser departementet til at disse fordeles mellom selskaper og staten. Statens netto kontantstrøm består av summen av skatte- og avgiftsinntekter, netto kontantstrøm fra statens direkte engasjement (SDØE), samt utbytte fra selskapene der staten har eierandeler. Netto kontantstrøm fra sektoren viser med unntak av de første årene, positive verdier fram til og med 1992. I anslagene fra 1993 og ut beregningsperioden, vil netto kontantstrøm fra sektoren variere fra dagens 35 mrd. kroner til om lag 110 mrd. kroner i år 2000. Deretter vil kontantstrømmen gradvis reduseres med synkende oljeproduksjon. Oljeprisutviklingen vil også påvirke framtidig produksjons- og investeringsnivå.

       Petroleumsformuen anslås av departementet til å utgjøre 600 mrd. 1994-kroner. Dette er en oppjustering av det som ble anslått i langtidsprogrammet for 1994-97, som var på 560 mrd. 1993-kroner. Petroleumsformuen angir verdien av de gjenværende olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel, dvs. eksklusiv verdien av plattformer og røranlegg.