Innst.S.nr.187 (1993-1994)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende
I. Myndighetenes kontrollvirksomhet for norsk våpeneksport og
II. Etiske
retningslinjer for markedsføring av våpen og oppfølging av slike, nasjonalt og
internasjonalt.
I. MYNDIGHETENES KONTROLLVIRKSOMHET MED AT LOVER OG REGLER FOR VÅPENEKSPORT
BLIR FULGT PÅ EN FORSVARLIG MÅTE
1. Gjeldende rett
Den viktigste loven når det gjelder
kontroll med eksport av våpen, er lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi av 18. desember 1987 nr. 83
(våpeneksportloven) med tilhørende forskrifter.
De viktigste forskriftene til den
denne loven er:
| - | Utenriksdepartementets
forskrifter av 10. januar 1989 til gjennomføring av utførselsreguleringen
for strategiske varer, tjenester og teknologi, med senere endringer. |
| - | Retningslinjer
av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om
eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære
formål. |
Utenriksdepartementet har som det
fremgår av ovennevnte regler ansvaret for lisensiering av søknader om
eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell.
Gjennom et samarbeid med i første
rekke Toll- og avgiftsdirektoratet har Utenriksdepartementet i oppgave å
påse at lisensene innvilges i samsvar med det gjeldende regelverk.
I tillegg gjelder følgende forskrifter
til våpeneksportloven:
| - | UD
18.12.1987 Delegering av myndighet etter lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi (våpeneksportloven). |
| - | UD
10.03.1989 Forskrift om utførsel av tungtvann. |
For øvrig vises til følgende lover:
| - | Mellombels
lov av 13. desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod (heretter kalt utførselsloven).
|
| - | Mellombels
lov av innførsleforbod av 13. desember 1946 nr. 29. |
Lovteksten i de to ovennevnte lovene
er stort sett identiske, men gjelder henholdsvis utførsel og innførsel.
Lovene er fullmaktslover som tar
utgangspunkt i at all eksport/import som er forbudt, med mindre unntak er
gitt.
Nærmere informasjon er her gitt i
| - | Melding
nr. 1 fra Handelsdepartementet utgitt 1. januar 1987. Denne meldingen inneholder
generell informasjon om eksportreguleringen. |
Kontrollen med eksport av strategiske
varer fra Norge ble før våpeneksportloven av 18. desember 1987 gjennomført
med hjemmel i utførselsloven. Det fremgår her av Innst.O.nr.6 (1987-1988)
og
Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) at Regjeringen var av den oppfatning at det
var behov for et sterkere lovverk på dette området. Dette var bakgrunnen
for våpeneksportloven, som kommer i tillegg til utførselsloven.
Våpeneksportloven innebar en utvidelse
ved at også teknologi og tjenesteyting omfattes av loven, og dels ved at
virkemidler og sanksjoner ble mer omfattende.
Våpeneksportlovens §§ 2-4 gir nærmere
regler for hvordan departementet kan utføre kontrollen med våpeneksporten.
Det fremgår videre bl.a. av § 5 at
brudd på våpeneksportloven kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil
fem år dersom visse vilkår er til stede. Dette er en klar skjerpelse i
forhold til tidligere regler på dette området.
I tillegg bør nevnes en viktig
lovendring i våpeneksportloven som ble vedtatt av Stortinget i 1991.
Lovendringen gjelder forbud mot formidling av våpensalg, ikke salg av våpen.
Utenriksdepartementet la fram et
lovendringsforslag den 6. april 1990. Forslaget ble vedtatt i statsråd
samme dag, og saken gikk til Stortinget. Utenrikskomiteen la fram en
enstemmig innstilling 3. mai 1990. Odelstinget fattet et enstemmig vedtak
21. mai og Lagtinget stadfestet vedtaket 29. mai.
Ifølge lovendringsforslaget skulle § 1
nytt annet ledd lyde:
| « Kongen
kan likeså sette forbud mot at personer som har bopel eller oppholdssted i Norge
og norske selskaper, stiftelser og sammenslutninger uten særskilt tillatelse
driver handel med, formidler eller på annen måte bistår ved salg av våpen og
militært materiell fra et fremmed land til et annet. |
| Nåværende
annet ledd blir nytt tredje ledd. » |
Alle var tydeligvis enige om at
formidling av våpensalg skulle under kontroll. Deretter skulle lovendringen
sanksjoneres av Kongen i statsråd. I lovforslaget står det at « Denne lov
trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer ».
Lovdata påpekte i et brev til
Utenriksdepartementet 18. februar 1994 at det ikke var fattet formelt vedtak
om ikraftsettelse.
Loven ble imidlertid satt i kraft 4.
mars 1994.
Tollvesenet
Som nevnt samarbeider departementet
også med Tollvesenet i forbindelse med kontroll av våpeneksport.
Tollvesenets kontroll er hjemlet i tolloven av 10. juni 1966 og i
tollforskriftene av 15. desember 1967, begge med senere endringer.
Ved eksport av lisenspliktige varer
skal eksportlisens fremlegges for Tollvesenet når varen klareres for
eksport. Tollvesenet skal i utgangspunktet påse at lisensen dekker de
produkter som deklareres, og at særskilte vilkår i lisensene er oppfylt.
Alle som vil eksportere varer fra Norge plikter å melde fra om dette til
Tollvesenet. Tollvesenet foretar også kontroll i denne forbindelse.
Andre lover
Andre aktuelle lover/lovbestemmelser
som bør nevnes i forbindelse med kontroll av våpeneksport er følgende:
| - |
Lov av 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon (våpenloven).
|
| Ifølge
våpenloven § 23 kreves tillatelse for inn- og utførsel av skytevåpen, våpendeler
og ammunisjon. |
| - | Straffeloven
av 22. mai 1902 nr. 10 har i kap. 8 bestemmelser om forbrytelse mot statens
selvstendighet og sikkerhet. § 90 setter straff av fengsel inntil 10 år mot å
åpenbare noe som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet overfor en
annen stat. |
| - |
Lov av 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar
gir regler om hemmeligholdelse av oppfinnelser som gjelder krigsmateriell eller
som for øvrig har direkte betydning for rikets forsvar. Overtredelse straffes
med bøter eller fengsel i inntil ett år. |
| - | Også
lov av 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter kan etter omstendighetene
være aktuell på dette området. Bl.a. kan uvedkommende av forsvarshensyn nektes
adgang til anlegg hvor gjenstander av interesse for rikets forsvar fremstilles,
istandsettes eller oppbevares. |
For øvrig kan opplyses at når det
gjelder norsk våpenindustri har staten eierinteresser i Raufoss A/S (RA) og
Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT).
Raufoss har en egen instruks av 1.
desember 1991 for eksportkontroll.
COCOM
Ut over dette bør nevnes at et viktig
samarbeid innen kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og
teknologi har foregått gjennom Coordinating Committee for Multilateral
Exports Control (COCOM), som ble nedlagt 31. mars 1994. Deltakere i COCOM
var alle NATO-landene unntatt Island, samt Japan. Det ble utviklet
prosedyrer for handelen COCOM-landene imellom for å sikre myndighetskontroll
med at eksport som var underlagt begrensninger ikke fant sted.
I korthet kan COCOMs arbeidsmål
beskrives ved at det enkelte deltakerland håndhevet eksportforbud for
såkalte strategiske varer overfor embargo-landene. Det ble utarbeidet tre
lister som definerer de restriksjoner som landene var blitt enige om når det
gjelder eksport. Listene omfattet våpen og annet militært utstyr;
materialer til alle typer til kjernefysiske anlegg og industriprodukter og
teknologi som kan brukes både sivilt og militært.
COCOMs retningslinjer for
eksportbegrensning rettet seg kun mot embargo-land. Når det gjelder
eksportregulering overfor tredjeland, har dette skjedd på nasjonalt
grunnlag.
Norge har gjennom COCOM-samarbeidet
påtatt seg å kontrollere landets eksport av strategiske varer, teknologi og
tjenester.
Etter at COCOM ble nedlagt er det
opprettet en internasjonal arbeidsgruppe med norsk formannskap som
forhandler om etablering av et nytt multilateralt eksportkontrollforum som
skal etterfølge COCOM. Meningen er at det skal etableres i november 1994 og
at det skal omfatte kontroll med konvensjonelle våpen og høyteknologi, som
ikke er dekket av de eksisterende multilaterale regimer.
Strategisk eksportkontroll.
Det vesentligste samarbeid innen
kontroll med eksport av stategiske varer, tjenester og teknologi foregår
gjennom Australia-gruppen, Missile Technology Control Regime (MTCR). Det
har foregått en vesentlig intensivering av samarbeidet innenfor disse fora
siden Gulf-krigen med sikte på å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen
og ballistiske raketter. Norge har deltatt aktivt i dette samarbeidet og
hadde formannskapet i 1992-1993.
2. Eksisterende kontrollvirksomhet
Som det fremgår av ovenstående finnes
reglene om kontroll med våpeneksport hovedsakelig i våpeneksportloven,
utførselsloven og tolloven med tilhørende forskrifter.
I
Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) om lov om kontroll med eksport av
strategiske varer, tjenester og teknologi ble det bl.a. uttalt følgende s.
11:
| « Med
de knappe ressurser som forvaltningsapparatet rår over, har mye av kontrollen
til nå måttet baseres på tillit til eksportørene og på det straffeansvar som
er forbundet med å gi uriktige opplysninger. Det apparat som har vært bygget
opp for å ivareta kontrolloppgavene i denne forbindelse har vist seg ikke å svare
til behovene. I arbeidet med å styrke kontrollen med eksport av strategiske produkter
vil Regjeringen legge vekt på at: |
| - | lisensmyndighetene
bør utføre fysisk kontroll i søkerbedriftene hvor dette er teknisk mulig, i form
av stikkprøver, |
| - | bedriftene
bør pålegges økt intern kontroll, |
| - | bedriftene
bør fortløpende rapportere om planlagte og pågående prosjekter, |
| - | myndighetene
bør utvide den løpende informasjon til bedriftene om den norske eksportregulering
og COCOM- systemet. |
| Videre
bør Tollvesenets kontroll bygges ut ved: |
| - | økt
samarbeid mellom Handelsdepartementet og Tollvesenet i konkrete saker, blant
annet ved forhåndsinformasjon til Tollvesenet om forestående lisensiert eksport,
|
| - | økt
bruk av etterkontrollmulighetene, |
| - | økt
informasjon til og opplæring av Tollvesenets personale for å styrke kompetansen
med kontroll med eksport av strategiske produkter, |
| - | at
bedriften bare tillates å ekspedere sine varer ved sitt « hjemtollsted ».
|
| For
å gjennomføre den ovennevnte styrking av eksportkontrollen, er det nødvendig
å utbygge det administrative apparat i Handelsdepartementet, Forsvarsdepartementet
og Tollvesenet/ Tolldirektoratet. I statsbudsjettet for 1988 har Regjeringen
fremmet forslag om å styrke forvaltningsapparatet ved at i alt 11 nye stillinger
opprettes innen disse instanser. » |
Når det gjelder eksisterende
kontrollvirksomhet vises det til at Utenriksdepartementet har ansvaret for
lisensiering av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og militært
materiell. (Jf. våpeneksportloven § 1 med forskrifter av 10. januar 1989 nr.
51.)
Utenriksdepartementet utfører dette i
samarbeid med i første rekke Toll- og avgiftsdirektoratet.
Det fremgår av våpeneksportloven § 2
annet ledd at departementet som ledd i kontrollvirksomheten kan foreta
inspeksjon og kreve fremlagt dokumentasjon som kan ha betydning.
Departementet kan foreta kontrollen selv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre
det. Nærmere detaljer om fremgangsmåten fremgår av våpeneksportlovens §§
2-4.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
spurte i brev av 17. desember 1993 til Nærings- og energidepartementet om
« hvilke konkrete kontrolltiltak gjennomføres fra myndighetenes side med at
gjeldende bestemmelser for eksport av våpen, ammunisjon m.v. blir overholdt
av bedriftene. Foretas det f.eks. inspeksjoner på stedet? (Jf.
våpeneksportlovens § 2.) Hvem gjør i så fall dette? »
Departementet ga i brev av 3. februar
1994 følgende svar på dette:
| « Utenriksdepartementet
(Handelsministeren) uttaler 5. januar 1994: |
| « I
forbindelse med vurdering av søknader om utførselslisenser foretar Utenriksdepartementet
en gjennomgang av tekniske spesifikasjoner og andre relevante dokumenter, herunder
sluttbrukererklæringer. |
| På
stikkprøvebasis foretar Tollvesenet på eget initiativ eller på anmodning fra
Utenriksdepartementet fysisk kontroll av og/eller dokumentkontroll for varer
som det er gitt utførselslisens for. » |
Utenriksdepartementet
(Handelsministeren) uttaler videre 14. januar 1994:
| « Jeg
viser til mitt brev av 5. januar og ønsker å gi følgende tilleggsopplysninger
til mitt svar i tilknytning til spørsmål 2 i brevet av 17. desember 1993 fra
Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité. |
| Tollvesenet
foretok i 1993 tilsammen 136 kontroller av strategiske varer som det var gitt
utførselslisens for. Disse fordelte seg på 87 dokumentkontroller og 49 fysiske
kontroller. 32 av kontrollene ble foretatt etter anvisning fra Utenriksdepartementet.
|
| Ingen
av disse kontrollene gjaldt våpen eller ammunisjon som det var gitt utførselslisens
for. Det henger sammen med at kravene til dokumentasjon ved søknader om eksport
av våpen og ammunisjon er strengere enn for andre strategiske varer. Den viktigste
kontrollen ved søknader om eksport av våpen og ammunisjon foregår derfor ved
lisensbehandlingen. Gjennom denne behandlingen påses at eksporten skjer i samsvar
med Stortingets vedtak av 11. mars 1959,
Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. og Utenriksdepartementets retningslinjer for
behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi
og tjenester for militære formål. |
| Utenriksdepartementet
har ansett at de kontrollprosedyrer som er anført ovenfor, er tilfredsstillende.
Departementet viser til muligheten for å foreta fysiske kontroller også ved eksport
av våpen og ammunisjon, som vil bli benyttet i den grad det skulle oppstå situasjoner
der det ansees hensiktsmessig. » |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
spurte også i brev av 17. desember 1993 til departementet om hvilke andre
bedrifter i Norge enn NFT og RA som eksporterer våpen og ammunisjon og hva
omfanget er på denne eksporten. Komiteen ba også opplyst hvilke
kontrollordninger/-rapporteringsrutiner som praktiseres for disse
bedriftene.
I svar av 3. februar 1994 opplyste
departementet følgende på dette:
| « Utenriksdepartementet
(Handelsministeren) uttaler 5. januar 1994: |
| « I
tillegg til NFT og RA eksporterer Dyno Industrier A/S og Bakelittfabrikken A/S
ammunisjon. (NFT og RA er de eneste norske bedrifter som for tiden har regulær
eksport av komplette våpen). |
| Utenriksdepartementet
utsteder utførselslisenser og har ikke oversikt over i hvilken grad disse lisenser
reelt utnyttes. Departementet er imidlertid kjent med at Forsvarsdepartementet
innhenter og utarbeider årlige oppgaver over eksport av våpen og ammunisjon.
|
| Den
praksis vedrørende kontrollordninger som står omtalt under spørsmål 2, gjelder
for alle bedrifter. » |
| Forsvarsdepartementets
notat av januar 1994 lyder: |
| « Norsk
eksport av forsvarsmateriell 1988-1992 (inngåtte kontrakter i mill.kr) |
|
| ÅR |
Storbr. | Tyskl. |
Frankr. | USA |
Sverige | Andre |
SUM |
| 1988 |
160 | 209 |
52 | 232 |
199 | 413 |
1.265 |
| 1989 |
99 | 378 |
9 | 446 |
467 | 309 |
1.708 |
| 1990 |
46 | 47 |
83 | 221 |
176 | 199 |
772 |
| 1991 |
28 | 110 |
27 | 93 |
161 | 155 |
574 |
| 1992 |
54 | 126 |
65 | 118 |
216 | 430 |
1.009 |
|
| Dominerende
bedrifter innen angjeldende eksport (omfatter salg av komplette systemer
og komponenter som kan inngå i systemer til forsvarsformål, samt alt salg
uansett bruksområde til utenlandske militære myndigheter) er bl.a.: |
| Raufoss
A/S, Norsk Forsvarsteknologi A/S, Simrad Subsea A/S, Siemens A/S, Dyno Industrier
A/S og Alcatel-Telecom A/S. » |
Når det gjelder kontrollen med norsk
våpenindustri i de bedriftene hvor staten har eierinteresser, dreier dette
seg i hovedsak om Raufoss A/S og Norsk Forsvarsteknologi A/S.
I brev av 2. desember 1993 til
kontroll- og konstitusjonskomiteen opplyser Nærings- og energidepartementet
bl.a. følgende om disse:
| « Norsk
Forsvarsteknologi A/S har i sitt svar av 26. november 1993 pekt på at NFT siden
etableringen i 1987 har brukt betydelige ressurser på oppbygging og vedlikehold
av et effektivt fungerende system for kontroll av all våpeneksport. Hovedlinjene
i systemet ble bygget opp i nært samarbeid med ekstern ressurs med lang erfaring
i sikkerhetsarbeid i Forsvaret. Kopi av NFTs brev følger vedlagt. |
| Det
er NFTs oppfatning at nåværende kontroll med bedriftens våpeneksport fungerer
tilfredsstillende og på en slik måte at det ikke skal oppstå konflikt med gjeldende
bestemmelser for eksport av våpen. |
| Raufoss
A/S har i sitt svar av 26. november 1993 oversendt to separate notater. Det ene
omhandler praksis ved RA vedrørende kontroll med eksport av strategiske varer,
tjenester og teknologi. Det andre omhandler RA og Foxley-saken og hvorfor RA
er trukket inn i en britisk korrupsjonssak. Kopi av brevet med vedlegg følger
vedlagt. |
| Det
fremgår blant annet at RA har en egen instruks av 1. desember 1991 for eksportkontroll,
som gir bestemmelser om RAs politikk, ansvar og myndighet samt fysisk kontroll
og arkivering av gitte eksportlisenser. Det gjennomføres årlige kontroller med
at instruksen etterfølges. Siste kontroll ble gjennomført i april 1993 uten at
det fremkom vesentlige merknader. Rapport fra kontrollen ble oversendt Utenriksdepartementet. »
|
Straffansvar
Når det ellers gjelder den norske
eksportreguleringen vises det til at lovene pålegger importører og
eksportører full opplysningsplikt ved søknader om lisens. Lovene setter
straff for å innføre eller utføre ting eller varer i strid med lovene, eller
forskrifter gitt med hjemmel i lovene, for å bryte eller forsøke å bryte
vilkår satt i lisensene, og for å gi urette opplysninger i søknader om
lisens.
Strafferammen er som tidligere nevnt
bøter eller fengsel inntil 5 år. Firmaer eller bedrifter som bryter lovene,
kan bøtelegges samt fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet.
Tollvesenet
I forbindelse med eksisterende
kontrollvirksomhet av våpeneksport, spiller som nevnt også Tollvesenet en
viktig rolle.
Det vises her til
Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) s. 10 hvor det bl.a. er uttalt følgende:
| « Alle
som vil eksportere varer fra Norge plikter å melde fra om dette til Tollvesenet.
I praksis skjer dette ved at eksportøren legger fram for Tollvesenet en ferdig
utfylt utførselsdeklarasjon sammen med nødvendige bilag som faktura, lisens m.v.
|
| I
forbindelse med ekspedisjon av deklarasjonen foretar Tollvesenet formell kontroll
for å sikre at tilstrekkelige opplysninger er gitt og at nødvendige dokumenter,
tillatelser og lisenser er til stede. Tollvesenet kan om nødvendig, be om å få
framlagt fraktbrev, konnossement e.l. for å kontrollere at den oppgitte forsendelsesmåte
og bestemmelsesland er korrekt. |
| Tollvesenets
kontroll foretas vanligvis i forbindelse med at varene angis til utførsel, men
kan også foretas som etterkontroll av dokumenter på et senere tidspunkt. |
| Tollvesenet
kan også etter behov foreta fysisk kontroll av varene før utførsel blir tillatt.
Slik kontroll kan enten foretas på eksportørens lager i forbindelse med at varene
blir pakket for forsendelse, på speditørs eller transportørs lager eller på tollvesenets
kontrollområde. Tollvesenet avgjør hvilken kontrollordning som er mest hensiktsmessig.
|
| Samtidig
foretas en nærmere kontroll av de framlagte dokumenter m.m. for å påse at opplysningene
i utførselsdeklarasjonen og i lisensen fra Handelsdepartementet stemmer overens
med de øvrige opplysninger som foreligger og de framlagte varer. » |
COCOM
Norge har gjennom COCOM-samarbeidet
påtatt seg å kontrollere landets eksport av strategiske varer, teknologi og
tjenester.
I den forbindelse vises til
Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) s. 6 hvor det i avsnitt 2.3 uttales følgende
om handelen med COCOMs deltakerland:
| « COCOM
har gjennom årene utviklet et sertifikatsystem som benyttes for å sikre kontrollen
ved samhandel med strategiske produkter mellom COCOMs deltakerland. De sentrale
dokumenter i denne prosedyre er importsertifikater og leveringsbevis (Import
Certificates/Delivery Verifications (IC/DV)). Alle COCOMs deltakerland har harmonisert
sine IC/DV-prosedyrer i samsvar med den standard man er enig om i COCOM. Lisensieringsmyndighetene
i COCOM-landene utsteder sertifikater. |
| Importsertifikater
tjener følgende hovedformål: |
| - | bekrefte
overfor eksportlandet at produktene skal importeres til importlandet |
| - | bekrefte
at reeksport ikke finner sted uten tillatelse fra relevante myndigheter i importlandet.
|
| Dette
innebærer i praksis at en eksportør av strategiske produkter fra Norge til et
annet COCOM-land på forhånd må innhente et importsertifikat fra importlandets
myndigheter. Det importerende lands myndigheter overtar på denne måten ansvaret
for eventuell reeksport av de produkter det dreier seg om. |
| Leveringsbevis
utstedes på basis av tollregninger og bekrefter at produktene fysisk er ankommet
importlandet og brakt under kontroll etter importlandets lover og bestemmelser.
Dette dokument utstedes av importlandet etter anmodning fra eksportlandet. »
|
Når det gjelder handelen mellom
COCOM-land og tredjeland uttales videre følgende:
| « COCOMs
retningslinjer for eksportbegrensning retter seg kun mot embargo-land. Når det
gjelder eksportregulering overfor tredjeland, skjer denne på nasjonalt grunnlag.
|
| Enkelte
tredjeland, i første rekke Sveits, Østerrike, Finland og Sverige, utsteder nå
importdokumentasjon som langt på vei møter COCOMs behov. Eksport til andre tredjeland
underkastes individuell behandling. |
| Kravene
til dokumentasjon og prosedyrer vil avhenge av hvor sensitivt produktet er, og
hvilket land som er mottaker. I de fleste tilfeller kreves at kjøper eller sluttbruker
gjør konkret rede for hvor produktet skal brukes, til hva det skal brukes og
av hvem. Det kreves endelig en erklæring om at reeksport ikke vil finne sted.
Svakheten ved slike sluttbrukererklæringer i land som det ikke er etablert samarbeidsprosedyrer
med, er at bedriftenes erklæringer ofte ikke er underkastet noen form for myndighetskontroll
og følgelig ikke kan ledsages av sanksjoner fra importlandets myndigheter. »
|
COCOM er nå nedlagt, men beskrivelsen
av systemene er relevante for vurdering av den kontrollordning som er bygget
opp.
3. Komiteens merknader
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
viser til at COCOM som har spilt en viktig rolle i reguleringen av eksport
av forsvarsmateriell ble nedlagt 31. mars 1994. Det er opplyst fra
departementet at det nå forhandles om et nytt multilateralt forum som skal
utøve kontroll med salg av konvensjonelle våpen og strategiske varer og at
Norge har formannskapet i denne arbeidsgruppen. Komiteen forutsetter at
Stortinget blir orientert om utfallet av dette arbeid og at det i
mellomtiden ikke blir foretatt vesentlige endringer i det norske regelverket
og systemet uten at det blir forelagt Stortinget.
Komiteen viser til de beskrevne
kontrollrutiner som tar sikte på å sikre at gjeldende lover og regler blir
fulgt i forbindelse med våpeneksport, og har merket seg Regjeringens
opplysning om at ingen av de kontrolltiltak som har vært iverksatt har
avdekket feil av noen betydning eller forsøk på omgåelser av norske
bestemmelser. Komiteen vil imidlertid påpeke at det ikke har vært foretatt
fysiske inspeksjoner når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon, slik
departementet viser til vil bli benyttet der det anses hensiktsmessig og som
ble vektlagt av departementet da våpeneksportloven ble vedtatt. På
forespørsel har imidlertid Handelsministeren nå (6. juni 1994) meddelt
komiteen at « Utenriksdepartementet har anmodet Toll- og avgiftsdirektoratet
om å gjennomføre fysisk kontroll på en norsk bedrift i forbindelse med en
planlagt eksport av våpen. Kontrollen er igangsatt og forventes avsluttet
ved eksport. »
Komiteen vil understreke betydningen
av at samtlige bestemmelser blir etterlevet i praksis for at norsk politikk
med kontroll av våpeneksport skal ha den nødvendige troverdighet.
Komiteen har merket seg at den
lovendring som gjaldt forbud mot formidling av våpensalg som ble fattet av
et enstemmig Storting 21. mai 1990, ikke ble formelt iverksatt før 4. mars
1994. Komiteen er imidlertid kjent med at lovendringen ble offentliggjort i
utførselsmeldingen i 1990 og ble gjort kjent for bedriftene gjennom besøk og
eksportkontrollseminarer. Komiteen vil allikevel påpeke betydningen av at
det ikke går unødig lang tid fra lovvedtak fattes i Stortinget til de blir
satt i kraft.
Komiteen forutsetter at lovvedtakene
vedrørende kontroll med våpensalg blir fulgt opp tilfredsstillende når det
gjelder kontrollrutiner, samt oppfølging av disse. Dette gjelder også
fysiske inspeksjoner på stedet. Komiteen vil peke på at Regjeringen har
ansvar for å fremme forslag om tilstrekkelige ressurser til kontrollarbeidet
ved de årlige budsjetter som behandles i Stortinget.
Komiteen har i denne forbindelse
merket seg at de 11 nye stillingene som ble foreslått i Statsbudsjettet for
1988 til styrking av eksportkontrollen som en følge av vedtakelsen av
våpeneksportloven, senere delvis er anvendt til andre formål. Ingen av
stillingene er benyttet til spesiell fysisk inspeksjon ved våpen og
ammunisjonsalg, men fem av stillingene er tildelt og innrettet mot fysisk
inspeksjon i forbindelse med eksport av strategiske varer og en stilling er
anvendt til koordinering av Tollvesenets innsats på dette felt, mens
ytterligere to benyttes til rådgivning overfor Eksportkontrollgruppen ved
Oslo Tolldistrikt.
Komiteen har ingen ytterligere
merknader til kontrollaktiviteten.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon