Innst.S.nr.187 (1993-1994)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende
I. Myndighetenes kontrollvirksomhet for norsk våpeneksport og
II. Etiske retningslinjer for markedsføring av våpen og oppfølging av slike, nasjonalt og internasjonalt.

I. MYNDIGHETENES KONTROLLVIRKSOMHET MED AT LOVER OG REGLER FOR VÅPENEKSPORT BLIR FULGT PÅ EN FORSVARLIG MÅTE

1. Gjeldende rett

       Den viktigste loven når det gjelder kontroll med eksport av våpen, er lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi av 18. desember 1987 nr. 83 (våpeneksportloven) med tilhørende forskrifter.

       De viktigste forskriftene til den denne loven er:

       Utenriksdepartementet har som det fremgår av ovennevnte regler ansvaret for lisensiering av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell.

       Gjennom et samarbeid med i første rekke Toll- og avgiftsdirektoratet har Utenriksdepartementet i oppgave å påse at lisensene innvilges i samsvar med det gjeldende regelverk.

       I tillegg gjelder følgende forskrifter til våpeneksportloven:

       For øvrig vises til følgende lover:

       Lovteksten i de to ovennevnte lovene er stort sett identiske, men gjelder henholdsvis utførsel og innførsel.

       Lovene er fullmaktslover som tar utgangspunkt i at all eksport/import som er forbudt, med mindre unntak er gitt.

       Nærmere informasjon er her gitt i

       Kontrollen med eksport av strategiske varer fra Norge ble før våpeneksportloven av 18. desember 1987 gjennomført med hjemmel i utførselsloven. Det fremgår her av Innst.O.nr.6 (1987-1988) og Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) at Regjeringen var av den oppfatning at det var behov for et sterkere lovverk på dette området. Dette var bakgrunnen for våpeneksportloven, som kommer i tillegg til utførselsloven.

       Våpeneksportloven innebar en utvidelse ved at også teknologi og tjenesteyting omfattes av loven, og dels ved at virkemidler og sanksjoner ble mer omfattende.

       Våpeneksportlovens §§ 2-4 gir nærmere regler for hvordan departementet kan utføre kontrollen med våpeneksporten.

       Det fremgår videre bl.a. av § 5 at brudd på våpeneksportloven kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil fem år dersom visse vilkår er til stede. Dette er en klar skjerpelse i forhold til tidligere regler på dette området.

       I tillegg bør nevnes en viktig lovendring i våpeneksportloven som ble vedtatt av Stortinget i 1991. Lovendringen gjelder forbud mot formidling av våpensalg, ikke salg av våpen.

       Utenriksdepartementet la fram et lovendringsforslag den 6. april 1990. Forslaget ble vedtatt i statsråd samme dag, og saken gikk til Stortinget. Utenrikskomiteen la fram en enstemmig innstilling 3. mai 1990. Odelstinget fattet et enstemmig vedtak 21. mai og Lagtinget stadfestet vedtaket 29. mai.

       Ifølge lovendringsforslaget skulle § 1 nytt annet ledd lyde:

       Alle var tydeligvis enige om at formidling av våpensalg skulle under kontroll. Deretter skulle lovendringen sanksjoneres av Kongen i statsråd. I lovforslaget står det at « Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer ».

       Lovdata påpekte i et brev til Utenriksdepartementet 18. februar 1994 at det ikke var fattet formelt vedtak om ikraftsettelse.

       Loven ble imidlertid satt i kraft 4. mars 1994.

Tollvesenet

       Som nevnt samarbeider departementet også med Tollvesenet i forbindelse med kontroll av våpeneksport. Tollvesenets kontroll er hjemlet i tolloven av 10. juni 1966 og i tollforskriftene av 15. desember 1967, begge med senere endringer.

       Ved eksport av lisenspliktige varer skal eksportlisens fremlegges for Tollvesenet når varen klareres for eksport. Tollvesenet skal i utgangspunktet påse at lisensen dekker de produkter som deklareres, og at særskilte vilkår i lisensene er oppfylt. Alle som vil eksportere varer fra Norge plikter å melde fra om dette til Tollvesenet. Tollvesenet foretar også kontroll i denne forbindelse.

Andre lover

       Andre aktuelle lover/lovbestemmelser som bør nevnes i forbindelse med kontroll av våpeneksport er følgende:

       For øvrig kan opplyses at når det gjelder norsk våpenindustri har staten eierinteresser i Raufoss A/S (RA) og Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT).

       Raufoss har en egen instruks av 1. desember 1991 for eksportkontroll.

COCOM

       Ut over dette bør nevnes at et viktig samarbeid innen kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi har foregått gjennom Coordinating Committee for Multilateral Exports Control (COCOM), som ble nedlagt 31. mars 1994. Deltakere i COCOM var alle NATO-landene unntatt Island, samt Japan. Det ble utviklet prosedyrer for handelen COCOM-landene imellom for å sikre myndighetskontroll med at eksport som var underlagt begrensninger ikke fant sted.

       I korthet kan COCOMs arbeidsmål beskrives ved at det enkelte deltakerland håndhevet eksportforbud for såkalte strategiske varer overfor embargo-landene. Det ble utarbeidet tre lister som definerer de restriksjoner som landene var blitt enige om når det gjelder eksport. Listene omfattet våpen og annet militært utstyr; materialer til alle typer til kjernefysiske anlegg og industriprodukter og teknologi som kan brukes både sivilt og militært.

       COCOMs retningslinjer for eksportbegrensning rettet seg kun mot embargo-land. Når det gjelder eksportregulering overfor tredjeland, har dette skjedd på nasjonalt grunnlag.

       Norge har gjennom COCOM-samarbeidet påtatt seg å kontrollere landets eksport av strategiske varer, teknologi og tjenester.

       Etter at COCOM ble nedlagt er det opprettet en internasjonal arbeidsgruppe med norsk formannskap som forhandler om etablering av et nytt multilateralt eksportkontrollforum som skal etterfølge COCOM. Meningen er at det skal etableres i november 1994 og at det skal omfatte kontroll med konvensjonelle våpen og høyteknologi, som ikke er dekket av de eksisterende multilaterale regimer.

Strategisk eksportkontroll.

       Det vesentligste samarbeid innen kontroll med eksport av stategiske varer, tjenester og teknologi foregår gjennom Australia-gruppen, Missile Technology Control Regime (MTCR). Det har foregått en vesentlig intensivering av samarbeidet innenfor disse fora siden Gulf-krigen med sikte på å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og ballistiske raketter. Norge har deltatt aktivt i dette samarbeidet og hadde formannskapet i 1992-1993.

2. Eksisterende kontrollvirksomhet

       Som det fremgår av ovenstående finnes reglene om kontroll med våpeneksport hovedsakelig i våpeneksportloven, utførselsloven og tolloven med tilhørende forskrifter.

       I Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) om lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi ble det bl.a. uttalt følgende s. 11:

       Når det gjelder eksisterende kontrollvirksomhet vises det til at Utenriksdepartementet har ansvaret for lisensiering av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og militært materiell. (Jf. våpeneksportloven § 1 med forskrifter av 10. januar 1989 nr. 51.)

       Utenriksdepartementet utfører dette i samarbeid med i første rekke Toll- og avgiftsdirektoratet.

       Det fremgår av våpeneksportloven § 2 annet ledd at departementet som ledd i kontrollvirksomheten kan foreta inspeksjon og kreve fremlagt dokumentasjon som kan ha betydning. Departementet kan foreta kontrollen selv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. Nærmere detaljer om fremgangsmåten fremgår av våpeneksportlovens §§ 2-4.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen spurte i brev av 17. desember 1993 til Nærings- og energidepartementet om « hvilke konkrete kontrolltiltak gjennomføres fra myndighetenes side med at gjeldende bestemmelser for eksport av våpen, ammunisjon m.v. blir overholdt av bedriftene. Foretas det f.eks. inspeksjoner på stedet? (Jf. våpeneksportlovens § 2.) Hvem gjør i så fall dette? »

       Departementet ga i brev av 3. februar 1994 følgende svar på dette:

       Utenriksdepartementet (Handelsministeren) uttaler videre 14. januar 1994:

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen spurte også i brev av 17. desember 1993 til departementet om hvilke andre bedrifter i Norge enn NFT og RA som eksporterer våpen og ammunisjon og hva omfanget er på denne eksporten. Komiteen ba også opplyst hvilke kontrollordninger/-rapporteringsrutiner som praktiseres for disse bedriftene.

       I svar av 3. februar 1994 opplyste departementet følgende på dette:

       Når det gjelder kontrollen med norsk våpenindustri i de bedriftene hvor staten har eierinteresser, dreier dette seg i hovedsak om Raufoss A/S og Norsk Forsvarsteknologi A/S.

       I brev av 2. desember 1993 til kontroll- og konstitusjonskomiteen opplyser Nærings- og energidepartementet bl.a. følgende om disse:

Straffansvar

       Når det ellers gjelder den norske eksportreguleringen vises det til at lovene pålegger importører og eksportører full opplysningsplikt ved søknader om lisens. Lovene setter straff for å innføre eller utføre ting eller varer i strid med lovene, eller forskrifter gitt med hjemmel i lovene, for å bryte eller forsøke å bryte vilkår satt i lisensene, og for å gi urette opplysninger i søknader om lisens.

       Strafferammen er som tidligere nevnt bøter eller fengsel inntil 5 år. Firmaer eller bedrifter som bryter lovene, kan bøtelegges samt fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet.

Tollvesenet

       I forbindelse med eksisterende kontrollvirksomhet av våpeneksport, spiller som nevnt også Tollvesenet en viktig rolle.

       Det vises her til Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) s. 10 hvor det bl.a. er uttalt følgende:

COCOM

       Norge har gjennom COCOM-samarbeidet påtatt seg å kontrollere landets eksport av strategiske varer, teknologi og tjenester.

       I den forbindelse vises til Ot.prp. nr. 9 (1987-1988) s. 6 hvor det i avsnitt 2.3 uttales følgende om handelen med COCOMs deltakerland:

       Når det gjelder handelen mellom COCOM-land og tredjeland uttales videre følgende:

       COCOM er nå nedlagt, men beskrivelsen av systemene er relevante for vurdering av den kontrollordning som er bygget opp.

3. Komiteens merknader

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at COCOM som har spilt en viktig rolle i reguleringen av eksport av forsvarsmateriell ble nedlagt 31. mars 1994. Det er opplyst fra departementet at det nå forhandles om et nytt multilateralt forum som skal utøve kontroll med salg av konvensjonelle våpen og strategiske varer og at Norge har formannskapet i denne arbeidsgruppen. Komiteen forutsetter at Stortinget blir orientert om utfallet av dette arbeid og at det i mellomtiden ikke blir foretatt vesentlige endringer i det norske regelverket og systemet uten at det blir forelagt Stortinget.

       Komiteen viser til de beskrevne kontrollrutiner som tar sikte på å sikre at gjeldende lover og regler blir fulgt i forbindelse med våpeneksport, og har merket seg Regjeringens opplysning om at ingen av de kontrolltiltak som har vært iverksatt har avdekket feil av noen betydning eller forsøk på omgåelser av norske bestemmelser. Komiteen vil imidlertid påpeke at det ikke har vært foretatt fysiske inspeksjoner når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon, slik departementet viser til vil bli benyttet der det anses hensiktsmessig og som ble vektlagt av departementet da våpeneksportloven ble vedtatt. På forespørsel har imidlertid Handelsministeren nå (6. juni 1994) meddelt komiteen at « Utenriksdepartementet har anmodet Toll- og avgiftsdirektoratet om å gjennomføre fysisk kontroll på en norsk bedrift i forbindelse med en planlagt eksport av våpen. Kontrollen er igangsatt og forventes avsluttet ved eksport. »

       Komiteen vil understreke betydningen av at samtlige bestemmelser blir etterlevet i praksis for at norsk politikk med kontroll av våpeneksport skal ha den nødvendige troverdighet.

       Komiteen har merket seg at den lovendring som gjaldt forbud mot formidling av våpensalg som ble fattet av et enstemmig Storting 21. mai 1990, ikke ble formelt iverksatt før 4. mars 1994. Komiteen er imidlertid kjent med at lovendringen ble offentliggjort i utførselsmeldingen i 1990 og ble gjort kjent for bedriftene gjennom besøk og eksportkontrollseminarer. Komiteen vil allikevel påpeke betydningen av at det ikke går unødig lang tid fra lovvedtak fattes i Stortinget til de blir satt i kraft.

       Komiteen forutsetter at lovvedtakene vedrørende kontroll med våpensalg blir fulgt opp tilfredsstillende når det gjelder kontrollrutiner, samt oppfølging av disse. Dette gjelder også fysiske inspeksjoner på stedet. Komiteen vil peke på at Regjeringen har ansvar for å fremme forslag om tilstrekkelige ressurser til kontrollarbeidet ved de årlige budsjetter som behandles i Stortinget.

       Komiteen har i denne forbindelse merket seg at de 11 nye stillingene som ble foreslått i Statsbudsjettet for 1988 til styrking av eksportkontrollen som en følge av vedtakelsen av våpeneksportloven, senere delvis er anvendt til andre formål. Ingen av stillingene er benyttet til spesiell fysisk inspeksjon ved våpen og ammunisjonsalg, men fem av stillingene er tildelt og innrettet mot fysisk inspeksjon i forbindelse med eksport av strategiske varer og en stilling er anvendt til koordinering av Tollvesenets innsats på dette felt, mens ytterligere to benyttes til rådgivning overfor Eksportkontrollgruppen ved Oslo Tolldistrikt.

       Komiteen har ingen ytterligere merknader til kontrollaktiviteten.