Innst.S.nr.200 (1993-1994)
Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1994.

13. Miljøverndepartementet

13.1 KAP. 1427 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

13.1.1 Post 30 Statlige erverv, båndlegging og erstatninger, underpost 30.2 Erstatninger etter naturvernloven

       For å nå målsettingen om gjennomføringen av de fylkesvise verneplanene innen 1995, jf. St.meld. nr. 46 (1988-1989), er det i de senere år avsatt en ramme på 9 mill. kroner i form av en spesialfullmakt over denne posten for å dekke erstatningsbehovet. I flere av vernesakene er det nå fastsatt erstatninger som er betydelig høyere enn det som ble beregnet på vernetidspunktet, noe som dels skyldes at en ikke hadde domsavgjørelser som grunnlag for beregningene, og dels forhold som det på vernetidspunktet ikke var mulig å forutse, f.eks. prisutviklingen på grusforekomster i de vernede områdene. For å dekke den store differansen mellom beregnet beløp og faktiske erstatninger foreslås det en tilleggsbevilgning over denne posten på 10 mill. kroner til erstatninger knyttet til arbeidet med de fylkesvise verneplanene.

       Erstatningsutbetalingene for barskogplanen innenfor en ramme på totalt 275 mill. kroner ble tidligere forutsatt å komme til utbetaling med en relativt jevn belastning. Det har nå vist seg at villigheten til å inngå minnelige avtaler med staten er langt større enn tidligere antatt, noe som åpner for en raskere og langt mer kostnadseffektiv utbetaling. På denne bakgrunn foreslås det å forsere erstatningsutbetalingene til barskogplanen for budsjettåret 1994 gjennom en tilleggsbevilgning over denne posten på 25 mill. kroner.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økning av bevilgningen under post 30 med 35 mill. kroner hvorav 10 mill. kroner gjelder erstatninger i forbindelse med de fylkesvise verneplanene og 25 mill. kroner gjelder erstatningsutbetalingene til barskogplanen.

13.1.2 Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader

       Nåværende bevilgning over posten er på totalt 24,3 mill. kroner og nyttes til etterskuddsvis refusjon av rovviltskader forvoldt i 1993. For de husdyreierne som har store tap som følge av rovdyrskader virker dagens ordning med etterskuddsvis refusjon urimelig. Med en tilleggsbevilgning på 15 mill. kroner vil erstatningsoppgjøret i inneværende år kunne skje umiddelbart, noe som vil virke betydelig konfliktdempende i denne type saker.

       Komiteen slutter seg til forslaget om tilleggsbevilgning med 15 mill. kroner under post 73 til erstatningsutbetalinger og forebyggende tiltak mot rovviltskader.

13.2 KAP. 1429 RIKSANTIKVAREN

13.2.1 Vederlagsfri overføring av utstyr fra Riksantikvaren til Stiftelsen for natur- og kulturminneforskning

       Det vises til den pågående omorganiseringen av kulturminnevernforskningen (jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994)), der Riksantikvarens forsknings-, utrednings-, registrerings- og konserveringsvirksomhet organiseres sammen med naturforskningen i Stiftelsen for natur- og kulturminneforskning fra og med 1. september 1994.

       Det foreslås at prinsippet om at utstyr følger personell legges til grunn for omorganiseringen. Det foreslås videre at utstyret, med en beregnet verdi til 5 mill. kroner overføres vederlagsfritt til stiftelsen. Overført utstyr foreslås lagt inn i stiftelsens grunnkapital.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. forslag til vedtak XI.

13.2.2 Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Med bakgrunn i et organisasjonsutviklingsprosjekt gjennomfører Riksantikvaren i 1993-94 et prøveprosjekt hvor informasjon og informasjonsrelaterte oppgaver prioriteres og koordineres gjennom mer målrettet innsats enn tidligere. Prosjektet omfatter generell informasjonsvirksomhet, informasjon i form av publisering (salg/distribusjon), bibliotek, forvaltningsarkiv, antikvarisk arkiv og kulturminnedataregistrering.

       Prosjektet har vist seg organisatorisk og faglig vellykket, og det er Miljøverndepartementets oppfatning at prosjektet organiseres permanent som egen avdeling, ledet av en avdelingsdirektør. Det foreslås derfor opprettet en stilling som avdelingsdirektør mot inndraging av en prosjektlederstilling. Avdelingsdirektøren skal lede den nye informasjonsavdelingen.

       Komiteen slutter seg til forslaget om omgjøring av stilling som prosjektleder til avdelingsdirektør, jf. forslag III.

13.2.3 Post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturgjenstander, overføring til post 11 Varer og tjenester

       I forbindelse med Stortingets behandling av Miljøverndepartementets budsjett for 1994 ble kapittel 1429 økt med totalt 5 mill. kroner, fordelt med 2 mill. kroner til brannsikring over post 73, Brannsikring og beredskapstiltak, og 3 mill. kroner til konservering av middelalderbygninger og anlegg over denne posten.

       En økning av konserveringskapasiteten forutsetter en styrking av Riksantikvarens stab gjennom korttidsengasjementer. For at tilleggsbevilgningen skal kunne nyttes i samsvar med Stortingets intensjoner foreslås det derfor en omdisponering av 3 mill. kroner fra post 72 til post 11, Varer og tjenester, slik at det er mulig å engasjere personale til å utføre konserveringsoppgavene.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte omdisponering.

13.3 KAP. 1442 VANNMILJØ-, AVFALLS- OG SPESIALAVFALLSTILTAK

Post 73 Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån

       Under romertallsvedtak VIII, 3. avsnitt, jf. side 183 i St.prp. nr. 1 (1993-1994) er det oppstått to feil. Riktig versjon er:

       « Miljøverndepartementet gis fullmakt til på statens vegne å garantere for lån til miljøvernformål i industrien i SND og andre private kredittinstitusjoner med inntil kr 319.475.000, hvor rammen for nye garantier i 1994 settes til kr 100.000.000. »

       Det vises til utkast til romertallsvedtak XII.

       Komiteen slutter seg til forslaget, jf. forslag XII.

13.4 KAP. 1465 STATENS KJØP AV TJENESTER I STATENS KARTVERK

Post 21 Betaling for statsoppdraget

       Statens Kartverk hadde i 1993 en mindreutgift på 16.927 mill. kroner på kap. 1464, postene 01 og 11. Innenfor regelen om maksimal overføring på 5 % er 14.945 mill. kroner søkt overført til kap. 1465, post 21 i 1994. Det er imidlertid behov for å disponere hele mindreutgiften i 1994. Det fremmes dermed forslag om gjenbevilgning av restbeløpet på 1.982 mill. kroner i 1994.

       Mindreutgiften er knyttet til det såkalte MABYGG-prosjektet. Prosjektet har til hensikt å registrere samtlige bygg som ikke tidligere er registrert i GAB-registeret. Til dette ble det bevilget 2,4 mill. kroner i 1992 og 34 mill. kroner i 1993, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993) s. 99. Etter de opprinnelige planene skulle prosjektet i hovedsak være ferdig i løpet av 1993. Det viser seg at det ikke er hensiktsmessig med en så rask gjennomføring. Prosjektet er således forlenget til 1994.

       Komiteen slutter seg til forslaget om økt bevilgning med 1.982 mill. kroner under post 21.

13.5 KAP. 1470 INTERNASJONALT SAMARBEID, LUFTMILJØ OG POLARSAKER

Post 11 Varer og tjenester, overføring til post 71 Internasjonale organisasjoner

       Behovet for bidrag til UNEP har i ettertid vist seg å bli større enn tidligere forutsatt. For å dekke behovet foreslår Miljøverndepartementet å øke post 71 Internasjonale organisasjoner med 2,5 mill. kroner, mot at post 11 Varer og tjenester nedsettes tilsvarende.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte omdisponering.

13.6 KAP. 1471 NORSK POLARINSTITUTT

       Miljøverndepartementet vil i 1994 arbeide for å styrke norsk polarforskning og Norsk Polarinstitutt i tråd med målene i St.meld. nr. 42 (1992-1993) Norsk Polarforskning og Innst.S.nr.207 (1992-1993), herunder opprette en avdeling av Norsk Polarinstitutt i Tromsø i 1994, styrke og videreutvikle Norsk Polarinstitutt Svalbard, og etablere et senter for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen, lokalisert i Tromsø.

       Senter for miljø og samarbeid i polarområdene og Barentsregionen (Polarmiljøsenteret) vil sikre et samspill mellom polarforskning og annen forskning og utredning tilknyttet Barentsregionen, og en naturlig arbeidsdeling mellom deltagende institusjoner. Norsk Polarinstitutt Tromsø skal inngå som en sentral del av senteret som utvikles i samarbeid med Statens Kartverk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU).

       Administrasjonen for senteret etableres som et eget aksjeselskapet, Polarmiljøsenteret A/S. Dette selskapet vil ivareta fellesoppgaver knyttet til driften av Polarmiljøsenteret og fremme samarbeid mellom de deltakende institusjoner.

       Selskapets aksjekapital blir kr 60.000 fordelt på 120 aksjer à kr 500. Det legges opp til at Norsk Polarinstitutt skal eie 53,3 % av aksjene, tilsvarende kr 32.000 av den totale aksjekapitalen. De øvrige aksjene fordeles likt mellom Statens Kartverk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) med 14 aksjer hver.

Post 11 Varer og tjenester, overføring til post 90 Aksjer i Polarmiljøsenteret A/S (Ny)

       Kr 32.000 foreslås omdisponert fra post 11 Varer og tjenester til ny post 90 Aksjer i Polarmiljøsenteret A/S.

       Komiteen slutter seg til den foreslåtte omdisponering.

13.7 KAP. 4471 NORSK POLARINSTITUTT

Post 04 Refusjon fra Svalbardbudsjettet

       Ved en inkurie er beløpet som er bevilget over Svalbardbudsjettet satt til kr 2.450.000 under kap. 4471, post 04 Refusjon fra Svalbardbudsjettet. Det riktige beløpet er kr 2.500.000, jf. Justisdepartementets Svalbardbudsjett kap. 17, post 50. Det foreslås en økning av bevilgningen på post 11 med 50.000 kroner.

       Komiteen slutter seg til dette.