| |
Departementet mener det er mest hensiktsmessig å organisere en fusjonert enhet mellom Postgiro og Postbanken etter en særlov. Etter forslaget foreslås dette lovteknisk gjennomført ved å videreføre lov om Norges Postbank med visse endringer. Behovet for lovendringer både i lov om Norges Postbank og andre berørte lover er omtalt i dette kapitlet, jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) . Post- og girobanken vil etter forslaget være et eget rettssubjekt. Postgirovirksomheten vil dermed skifte status fra å være en del av forvaltningsbedriften Postverket og en del av staten, til å inngå i en selvstendig bank eid av staten. Norges Postbank er i dag en egen juridisk enhet.
Departementet forutsetter at det ved en fusjon foretas en full integrering av Postgiro og Postbanken i en enhet og at styret for Post- og girobanken legger dette til grunn for den interne organiseringen av banken.
Postverket vil etter forslaget forvalte statens eierinteresser i Post- og girobanken og vil utøve sin funksjon som eier gjennom årsmøtet, jf. pkt. 5.2 i proposisjonen. Det forretningsmessige forholdet mellom Postverket og banken, herunder bruken av Postverkets nett, er omtalt i pkt. 5.3 i proposisjonen. Samferdselsdepartementet vil kunne utøve instruksjonsmyndighet gjennom pålegg til Postverket som utøver av statens eierinteresser. Dette er sammenfallende med modellen for Postbanken.
Post- og girobanken vil ved sin ordinære virksomhet i hovedsak være likestilt med forretnings- og sparebankene ved at bestemmelsene i banklovgivningen og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansinstitusjonsloven) foreslås gjort gjeldende så langt det passer.
Post- og girobanken vil etter forslaget selv fastsette omfanget og arten av sine engasjementer og selv bestemme sine avtalevilkår, herunder gebyrer og utlåns- og innskuddsrente, jf. imidlertid omtale av forholdet til Postverket i pkt. 5.3 i proposisjonen. Banken vil videre få adgang til å plassere sine midler innenfor regler parallelle til banklovgivningens regler og vil ha låneadgang i Norges Bank på linje med forretnings- og sparebanker.
Postgiro er pålagt å plassere statlige midler som ikke omfattes av konsernkontosystemet, inkludert skattemidler, i kontolån til statskassen. Post- og girobankens plassering av statlige midler knyttet til girovirksomheten vil bli regulert tilsvarende. Banken vil motta en tilleggsgodtgjørelse for betalingstjenestene for staten som ikke omfattes av tilsvarende for Postgiro i pkt. 3.5 i proposisjonen. Ordningen bortfaller med en full innfasing av statens konsernkontosystem.
Garanti for innskudd er omtalt i pkt. 5.6 i proposisjonen. Betydningen av endrede rammevilkår for girovirksomheten, herunder virksomhetens lønnsomhet, er omtalt i kap. 4 i proposisjonen. Postgiro utfører i dag ingen forvaltningsoppgaver.
Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at departementet føreslår å organisera den nye Post- og girobanken etter ei særlov slik det framgår av Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) . Dette er tenkt gjennomført ved ei vidareføring av lov om Norges Postbank med visse endringar.
Fleirtalet er samd i at ei slik organisering er tenleg. Fleirtalet merkar seg at Post- og girobanken si verksemd i hovudsak vert likestilt med forretnings- og sparebankane så langt det høver, slik føresetnaden var ved opprettinga av Norges Postbank, jf. Innst.O.nr.58 (1991-1992).
Fleirtalet vil peika på at ein bank som har plikt og einerett til å yta tenester i Postverket sitt nett, er i ei særstilling.
Fleirtalet viser til at staten betalar for å oppretthalda eit desentralisert postnett. I dette nettet skal Post- og girobanken yta grunntenester utan ytterlegare kostnader for staten.
Fleirtalet viser til at Norges
Postbank har hatt gode resultat, små tapsavskrivingar og solid
eigenkapitalstilling. Fleirtalet vil peika på det ansvaret
Samferdselsministeren har ved å kunna instruera Postverket slik at Post- og
girobanken opererer i samsvar med målsetjinga.
Komiteens sine medlemer frå
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre
viser til at Post- og girobanken vil ha ei rekkje samfunnsmessige oppgåver
som gjer at rammevilkåra ikkje kan samanliknast med andre bankar.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet vil peke på at den nye Post- og girobanken fyller en
samfunnsmessig oppgave gjennom sin plikt og enerett til å yte tjenester i
Postverkets nett, noe som gjør at rammevilkårene for banken ikke direkte kan
sammenlignes med andre banker.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen viser til merknader under pkt. 2.2.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er imot at Postgiro etter forslaget vil være et eget rettssubjekt og ikke lenger en del av staten og forvaltningsbedriften Postverket.
Dette medlem er imot at mellomværendet mellom en ny sammenslått bank og Postverket, herunder bruken av Postverkets nett, skal baseres på et rent forretningsmessig forhold.
Dette medlem mener det er feil å hevde at Postgiro ikke utfører forvaltningsoppgaver i dag. I dette ligger en klar politisk ansvarsfraskrivelse.
Ledelsesorganene i Post- og girobanken er tenkt bygd opp som følger:
| - | Årsmøtet vil etter forslaget være enhetens øverste organ. Postverket vil representere staten i årsmøtet og vil utøve eierinteressene i Post- og girobanken. |
| - | Styret skal etter forslaget være bredt sammensatt og bestå av sju personer. Det foreslås at Kongen oppnevner styrets medlemmer og varamedlemmer for et tidsrom av to år, og utpeker leder og nestleder. To av de sju medlemmene velges av og blant de ansatte i den fusjonerte enheten. Dette innebærer at de ansattes representasjon øker med en person på bekostning av antallet representanter oppnevnt av eier i forhold til ordningen i Postbanken. En slik endring vil innebære at de ansatte får en representasjon i tråd med reglene for representasjon i styrene for statsforetak og tilsvarende som i styret for Postverket. Postverket skal være representert med et medlem av styret. Styret i Postverket foreslår til enhver tid hvem dette skal være. Vedkommende vil ikke kunne være leder eller nestleder i bankens styre. Administrerende direktør for den fusjonerte enheten skal etter forslaget ikke være medlem av styret. Styrets fungeringstid er fra ett årsmøte til årsmøtet to år etter det ble oppnevnt. Oppnevningen av styret forutsettes å skje før den fusjonerte enheten er i operativ drift, jf. også pkt. 5.10 i proposisjonen. |
| I en overgangsperiode på to år foreslås ett av de ansattes to medlemmer valgt av og blant de ansatte som kommer fra Postbanken, og ett medlem av og blant de ansatte som kommer fra Postgiro. Dette anses naturlig og ønskelig utifra medinnflytelse for de ansatte i begge fusjonerte enheter og utifra opprettholdelse av en best mulig dialog mellom de ansatte og styret i etableringsperioden. |
| - | Administrerende direktør ansettes av styret og forestår den daglige ledelse av den fusjonerte enheten etter de retningslinjer og pålegg som styret gir. Kompetansefordelingen mellom administrerende direktør, styret og årsmøtet er etter forslaget tilsvarende som kompetanseforholdet i modellen med Postbanken, og således tilsvarende som for forretnings- og sparebanker. Årsmøtets myndighet svarer til generalforsamlingens myndighet i aksjeselskaper, sml. aksjelovens § 9-1 første ledd, og omfatter myndigheten som er tillagt representantskapet i forretningsbanker og forstanderskapet i sparebanker, se forretningsbanklovens og sparebanklovens tredje kapittel. Banken har derfor ikke representantskap eller forstanderskap som hhv. forretnings- og sparebanker. |
| - | Banken skal ha en bedriftsforsamling. Som nevnt vil banken ikke ha representantskap eller forstanderskap som hhv. forretnings- og sparebankene. Disse organer er bredt sammensatt med bl.a. representanter for de ansatte. En bedriftsforsamling foreslås derfor også for Post- og girobanken for å styrke de ansattes medinnflytelse i bankens styrende organer utover representasjon i styret. De ansatte er på denne måten sikret tilsvarende representasjon som i aksjeselskaper der en har bedriftsforsamling. Når det gjelder de ansattes stilling for øvrig vises det til pkt. 5.7 i proposisjonen. |
Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Høgre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at dei styringsorgana som er føreslege i proposisjonen, i all hovudsak er ei vidareføring av den modellen Norges Postbank er organisert etter. Fleirtalet sluttar seg til at Postverket representerer staten i årsmøtet og viser til Samferdselsministeren si instruksjonsmyndighet overfor Postverket.
Fleirtalet sluttar seg vidare til forslaget om eit breitt samansett styre oppnemnt av Kongen med representantar frå dei tilsette og Postverket, der fleirtalet er utpeika på fritt grunnlag.
Fleirtalet er samd i at dei tilsette sin representasjon i styret vert auka til to personar.
Fleirtalet vil særleg understreka den oppgåva styret har for at kontakta mellom dei tilsette i dei to tidlegare sjølvstendige einingane og leiinga i fusjonen vert så god som mogleg.
Fleirtalet har elles ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen viser til merknader under pkt. 2.2.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse ser det som en klar svekkelse av statens instruksjonsmyndighet over postgirovirksomheten hvis Postgiro skilles fra staten og skal instrueres av årsmøtet i den nye enheten.
Postverket vil etter forslaget representere staten i årsmøtet og utøve eierinteressene i Post- og girobanken. En ser dette som den mest hensiktsmessige styringsform da Postverket samordner tjenestetilbudet i postnettet og da det i hovedsak vil være Postverkets personale som har den direkte kundekontakten ved formidling av bankens tjenester. Samferdselsdepartementet vil etter vanlige prinsipper kunne utøve instruksjonsmyndighet gjennom pålegg til Postverket. Dette innebærer at departementets instruksjon knyttet til bankvirksomheten i den fusjonerte enheten ikke vil endres i forhold til dagens modell med Postbanken. Det vil imidlertid bli endringer i formen for utøvelse av instruksjonsmyndighet knyttet til postgirovirksomheten da virksomheten overføres fra en forvaltningsbedrift til en selvstendig enhet som instrueres i årsmøtet.
Post- og girobanken skal tilsvarende som for Postgiro og Postbanken, ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester i hele Postverkets nett. Det må derfor inngås avtaler mellom Postverket og Post- og girobanken tilsvarende forretningsavtalene mellom Postverket og hhv. Postgiro og Postbanken, jf. pkt. 3.4 i proposisjonen. Det forutsettes at forretningsmessige vilkår legges til grunn for bruken av Postverkets nett og kjøp av øvrige tjenester fra Postverket. Kostnadsriktige priser legges til grunn for Postverkets godtgjørelse i tråd med finanskomiteens merknader i Innst.O.nr.58 (1991-1992). Departementet legger til grunn at før styret, på vegne av banken, inngår forretningsavtaler (prinsippavtaler, sentrale prisavtaler og andre avtaler av særlig viktighet) med Postverket skal endelig avtaleutkast forelegges Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet for eventuelle merknader. Dette gjelder også vesentlige endringer i slike avtaler.
Samferdselsdepartementet legger stor vekt på at de berørte enhetene i størst mulig grad har innflytelse på sine kostnader gjennom f.eks deltakelse i besluttende fora og ansvar/eierskap til tjenester og funksjoner knyttet til virksomheten, jf. pkt. 3.4 i proposisjonen.
Årsplaner for banken skal etter forslaget legges fram for Samferdselsdepartementet etter at de er behandlet av styret for banken. Dette er tilsvarende som for behandlingen av slike planer for Postbanken. Det legges til grunn at disse vil omhandle forslag som kan ha prinsipiell og samfunnsmessig betydning, herunder større organisasjonsendringer og vesentlige endringer i eksisterende og ny virksomhet m.m.
Post- og girobankens tjenester vil etter forslaget være underlagt finanslovgivningen. Banken vil etter forslaget være under tilsyn av Kredittilsynet. Postgiro er i dag ikke under tilsyn av Kredittilsynet, jf. pkt. 3.1 i proposisjonen. Som valutabank må Post- og girobanken følge Norges Banks valutabestemmelser. Banken vil være underlagt Riksrevisjonen kontroll på samme måte som statsaksjeselskaper.
Post- og girobanken vil i likhet med forretnings- og sparebanker, ha kontrollkomité, og kontrollkomiteen vil utføre de samme oppgaver som i andre banker. Dette er tilsvarende som for Postbanken og for Postgiros virksomhet innen kredittyting og kapitalplassering.
Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt
medlemene frå Høgre, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen,
viser til at det er ein klår samanheng mellom den styringsmodellen som det
er gjort framlegg om og Postverket si samordning av tenestetilbodet i
postnettet. Det vil vera Postverkets personale som står for den direkte
kontakten med kundane for å formidla banken sine tenester.
Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke
Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, legg vekt på at Post- og
girobanken skal vidareføra prinsippet frå Postgiro og Postbanken om at
banken har plikt og einerett til å tilby sine grunntenester i heile
Postverket sitt nett.
Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke
Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen
Bråthen, sluttar seg til at vanlege forretningsmessige vilkår vert lagde til
grunn ved kjøp av tenester frå Postverket. Fleirtalet vil likevel peika på
at det totalt sett er ein fordel for Post- og girobanken å ha tilgang til
heile Postverket sitt nett.
Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, legg til grunn at avtalane mellom banken og Postverket på dette området vert lagde fram for Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet før endeleg utforming. Dette gjeld også endringar i inngåtte avtalar.
Fleirtalet viser til følgjande merknad i Innst.O.nr.58 (1991-1992):
| « Komiteen vil understreke betydningen av at Postbanken betaler kostnadsriktige priser på bruken av Postverkets nett og tjenester. Komiteen forutsetter at utkast til prinsippavtaler og sentrale avtaler med Postverket, bl.a. om prising, også forelegges Finansdepartementet. » |
Fleirtalet viser vidare til at
komiteens flertall, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og
Aune lista, i den same innstillinga gav uttrykk for at det bør leggjast opp
til å få vurdert spørsmålet om kostnadsriktig prising av nøytral ekspertise
utanfrå.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse,
viser til at betydningen av en reell og uavhengig prisfastsetting etter de
forutsatte retningslinjer, som er referert foran, blir ytterligere
forsterket ved en fusjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre
og representanten Stephen Bråthen legger til grunn at prisfastsettingen kan
vurderes ved at den gjøres offentlig tilgjengelig.
Komiteens medlemer frå Senterpartiet
legg til grunn at Post- og girobanken berre skal betala for faktisk utførte
tenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad om dette spørsmålet i Innst.O.nr.58 (1991-1992) der disse medlemmer uttalte:
| « Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Aune lista viser til tidligere standpunkt om statens betalingsformidling. En konsernkonto ivaretas mest rasjonelt av Postgiro. En omlegging må sikre Postgiros inntektsbunnlag gjennom prising av disse tjenester. Disse medlemmer vil også presisere at hovedkontoen bør være i Postgiro og at « float » overføring til Norges Bank ikke er hensiktsmessig eller kostnadseffektiv. Disse medlemmer går imot at Norges Postbank skal pålegges å benytte utenforstående konsulenter for å vurdere bankens prissetting. For det første er det forutsatt at Finansdepartementet skal forelegges prisavtaler med Postverket. For det andre er dette en sak som hører inn under styrets ansvarsområde. » |
Disse medlemmer ser med bekymring på
den gebyrpolitikken som ble innledet i Postgiro etter stortingsflertallets
godkjenning.
Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, viser elles til sine merknader i kap. 2.2 i denne innstillinga og understrekar Samferdselsministeren sitt overordna ansvar også for Postbanken gjennom sitt høve til instruksjon overfor Postverket. Fleirtalet vil elles understreka at årsplanar med forslag til eventuelle endringar med prinsipielle og samfunnsmessige følgjer, skal føreleggjast Samferdselsministeren.
Fleirtalet har elles ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 2.2.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har merket seg at det er foreslått at den sammenslåtte enheten skal ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester i hele Postverkets nett. Dette medlem støtter en slik målsetting, men finner grunn til å påpeke at Post- og girobankens plikt og eneretten til å tilby sine grunntjenester i hele Postverkets nett blir undergravd på to måter:
| - | ved at det legges forretningsmessige prinsipper til grunn for den fusjonerte bankens virksomhet. |
| - | ved
konkurranseregler og rammene som følger av EØS/EU. |
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, er på prinsipielt grunnlag motstander av at den nye Post- og girobanken ved lov gis plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester i Postverkets nett. Selv om et slikt samvirke kan synes mest naturlig, kan det ikke utelukkes at også andre banker kan finne det interessant å konkurrere med Post- og girobanken om deler av dette markedet. Dette medlem ønsker ikke å bidra til å hindre slik konkurranse, og vil som følge av dette foreslå at annet ledd i Postbankloven § 1-2 utgår.
Det er lagt til grunn for beregningen av åpningsbalansen til Post- og girobanken at fusjonen gjennomføres pr. 1. januar 1995. Det foreslås at eiendeler overføres med samme verdi i Post- og girobankens åpningsbalanse pr. 1. januar 1995 hhv. Postgiros og Postbankens regnskaper pr. 31. desember 1994, dvs. til bokførte verdier på overføringstidspunktet. Av Postgiros egenkapital vil etter forslaget 250 mill. kroner bli overført banken, mens den resterende egenkapitalen vil forbli i Postverket. Tilbakeholdt egenkapital vil gå til styrking av Postverkets reguleringsfond. Overførte eiendeler fra Postgiro vil bli redusert tilsvarende.
Verdiene til Postgiro og Postbanken ved overføringstidspunktet vil avhenge av enhetenes resultater i 1994, og kan således nå ikke angis nøyaktig. Det kan videre være behov for en noe nærmere grensedragning mellom Postgiros og Postverkets eiendeler. Departementet vil derfor understreke at den faktiske balanseoppstilling for den fusjonerte enheten vil avvike noe fra det som er angitt i proposisjonen. Departementet vil eventuelt komme tilbake til dette i budsjettforhandlingen til høsten. Verdien på Postgiros eiendeler må bekreftes av ekstern revisor.
De to institusjonenes resultat- og
balanseregnskap for 1993 samt prognose for 1994 er gitt i tabellen nedenfor.
Resultatregnskap1 Mill. kroner
| Postbanken | Postgiro |
|---|
| Regnskap | Prognose | Regnskap | Budsjett | |
|---|---|---|---|---|
| 1993 | 1994 | 1993 | 1994 |
| Renteinntekter | 4.751,1 | 3.509,8 | 997,8 | 824,8 |
| Rentekostnader | 2.767,6 | 1.559,6 | 378,7 | 229,5 |
| Netto renteinntekter | 1.983,5 | 1.910,2 | 619,1 | 595,3 |
| Netto kursgevinst | 97,6 | -8,0 | 82,0 | 87,7 |
| Andre driftsinntekter | 98,9 | 112,9 | 1.065,9 | 945,1 |
| Totale driftsinntekter | 2.180,1 | 2.015,1 | 1.766,7 | 1.619,1 |
| Personalkostnader | 249,9 | 270,1 | 313,5 | 301,7 |
| Godtgj. til Postverket | 729,7 | 722,1 | 1.084,5 | 1.086,2 |
| Garantiavgift | 49,9 | 76,8 | ||
| Andre driftskostnader | 267,5 | 309,5 | 237,9 | 238,2 |
| Totale driftskostnader | 1.297,0 | 1.378,5 | 1.636,0 | 1.626,1 |
| Netto tap | 16,1 | 50,0 | ||
| Driftsresultat | 867,0 | 586,6 | 130,0 | -7,0 |
| Skatter 28 % | 242,8 | 164,2 | ||
| Ordinært nettoresultat | 624,1 | 422,4 | 130,7 | -7,0 |
| 1 | Postbanken
fører sitt regnskap etter regnskapsprinsippet, mens Postgiro fører sitt regnskap
etter kontantprinsippet. |
Balanseregnskap2 Mill. kroner
| Postbanken | Postgiro |
|---|
| Regnskap | Prognose | Regnskap | Budsjett | |
|---|---|---|---|---|
| 1993 | 1994 | 1993 | 1994 |
| Eiendeler | ||||
| Kontanter, innestående banker | 475,6 | 0,0 | 122,6 | 327,4 |
| Statssertifikater/Kontolån o.l | 16.968,8 | 16.961,2 | 37.085,0 | 19.548,4 |
| Andre verdipapirer | 14.724,5 | 14.743,6 | 321,0 | 270,0 |
| Lån Postverket | 3.372,9 | 3.372,9 | ||
| Brutto utlån kunder | 17.173,2 | 19.673,3 | ||
| Spes. og uspes. tapsavsetninger | -128,5 | -146,0 | ||
| Mellomværende Postverket | 126,6 | 126,6 | ||
| Andre fordringer | 1.773,1 | 1.350,0 | 368,6 | 368,6 |
| Anleggsmidler | 141,8 | 209,3 | 115,6 | 179,7 |
| Sum eiendeler | 51.088,4 | 52.791,4 | 41.512,3 | 24.193,6 |
| Gjeld og egenkapital | ||||
| Innskudd kunder/finansinst. | 47.374,4 | 49.137,4 | 8.248,1 | 8.274,2 |
| Stat | 30.352,0 | 13.171,8 | ||
| Sum innskudd | 47.374,4 | 49.137,4 | 38.600,1 | 21.446,0 |
| Mellomværende Postverket | 260,4 | 743,4 | 729,9 | |
| Annen gjeld/ Påløpte renter | 585,5 | 556,0 | 1.505,7 | 1.361,6 |
| Sum annen gjeld | 845,9 | 556,0 | 2.249,1 | 2.091,5 |
| Grunnfond Postbank/EK Postgiro | 1.925,0 | 1.925,0 | 663,1 | 656,1 |
| Reservefond | 593,1 | 783,0 | ||
| Generelle reserveavsetninger | 350,0 | 390,0 | ||
| Sum egenkapital | 2.868,1 | 3.098,0 | 663,1 | 656,1 |
| Sum gjeld og egenkapital | 51.088,4 | 52.791,4 | 41.512,3 | 24.193,6 |
| 2 | Postbanken
fører sitt regnskap etter regnskapsprinsippet, mens Postgiro fører sitt regnskap
etter kontantprinsippet. |
Som tidligere omtalt, vil bemanningsoverskuddet i Postgiro som en følge av innføringen av IMAGE-teknologi bli i Postverket. Postverkets fremtidige kostnader knyttet til tiltak for de overtallige er av Postverket/Postgiro ved fusjonstidspunktet estimert til 130 mill. kroner Det foreslås at Postgiros egenkapital, dvs. egenkapitalen som føres ut av Postverkets budsjett, reduseres med samme beløp før overføringen til den fusjonerte enheten.
Postgiro er som en del av forvaltningsbedriften Postverket, underlagt prinsippene for statlig budsjett- og regnskapsføring. Kontantprinsippet er således lagt til grunn for føringen av Postgiros resultat- og balanseregnskap. Den fusjonerte enheten må i tråd med reglene for finansinstitusjoner benytte regnskapsprinsippet, som Postbanken benytter. En sammenstilling av Postgiros og Postbankens balanser krever således en konvertering av Postgiros Balanse til regnskapsprinsippet. Endringene i balansepostene skyldes beløpsmessige justeringer for påløpne ikke betalte kostnader, manglende avskrivninger i anskaffelsesåret, periodisering av renteinntekter på obligasjoner og lån til statskassen.
Postverket har et internt lån i Postgiro på 3.372 mill. kroner. Ved den regnskapsmessige utskillingen av Postgiro innen Postverket, ble Postverket stående som eier av de fleste anleggsmidlene. Lånet utgjør Postverkets finansieringsbehov på utskillingstidspunktet, dvs. differansen mellom aktiva og passiva etter fordelingen av Postverkets eiendeler, gjeld og egenkapital på Postgiro og Postverket for øvrig. Tilbakeholdelsen av 226 mill. kroner i Postverket av Postgiros egenkapital i tillegg til ovennevnte, vil bli ført mot dette lånet. En foreslår at lånet overføres til Post- og girobanken, slik at Postverket etter fusjonstidspunktet vil ha en gjeld til banken på 3.147 mill. kroner. Departementet forutsetter at lånet ikke skal økes samt at Postverket gis forretningsmessige betingelser på lånet.
Postgiro går igjennom regnskapet i forbindelse med utskillingen fra Postverket, med sikte på full avstemming. Det kan derfor bli nødvendig å foreta korreksjoner før fusjonen med Postbanken.
Etter at ovennevnte korrigeringer i
Postgiros egenkapital er gjennomført vil egenkapitalen være 250 mill.
kroner. Det foreslås at overført egenkapital fra Postgiro fordeles på Post-
og girobankens grunnfond og reservefond tilsvarende som forholdet mellom
Postbankens grunnfond og reservefond ved utgangen av 1994. Dette vil
innebære at grunnfondet styrkes med 175 mill. kroner og reservefondet
styrkes med 75 mill. kroner. Det er fastsatt regler for årsdisposisjoner
inntil reservefondet utgjør minst halvdelen av grunnfondet. Reservefondet
til Post- og girobanken er på grunnlag av den sammenslåtte balansen beregnet
til 41 % av grunnfondet.
Endringer Postgiros balanse Mill. kroner
| Fratrekk | Fordeling | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Balanse | i egen- | Konver- | Grunnf./ | Overført | |
| 31.12.1994 | kapitalen | tering | reservef. |
| Eiendeler | ||||||
| Statssertifikater/ | ||||||
| kontolån o.l | 19.548,4 | -130,0 | 19.418,4 | |||
| Andre verdipapirer | 270,0 | -1,2 | 268,8 | |||
| Lån til Postverket | 3.372,9 | -226,0 | 3.146,9 | |||
| Andre fordringer | 368,6 | 56,1 | 424,7 | |||
| Anleggsmidler | 179,7 | -48,4 | 131,3 | |||
| Øvrige poster | 454,0 | 454,0 | ||||
| Sum eiendeler | 24.193,6 | -356,0 | 6,5 | 1 | 23.844,1 | |
| Gjeld og egenkapital | ||||||
| Annen gjeld/ | ||||||
| påløpte renter | 1.361,6 | 56,6 | 1.418,2 | |||
| Øvrige innsk. og | ||||||
| gjeldsposter | 22.175,9 | 22.175,9 | ||||
| Sum innsk. og gjeld | 23.537,5 | 56,6 | 23.594,1 | |||
| Grunnfond | 175,0 | 175,0 | ||||
| Reservefond | 75,0 | 75,0 | ||||
| Postgiros egenkapital | 656,1 | -356,0 | -50,1 | -250,0 | 0,0 | |
| Sum egenkapital | 656,1 | -356,0 | -50,1 |
250,0 | ||
| Sum gjeld og egenkapital | 24.193,6 | -356,0 | 6,5 | 23.844,1 |
| 1 | Summen
er rettet i brev fra departementet til komiteen den 23. september 1994. |
Post- og girobanken vil etter
forslaget få en egenkapital på 3.348 mill. kroner som fordeles med 2.100
mill. kroner på grunnfond, 858 mill. kroner på reservefond og 390 mill.
kroner på generelle reserveavsetninger. Verdien på eiendelene ventes totalt
å beløpe seg til 76.635 mill. kroner og vil i hovedsak bestå av
statssertifikater/kontolån, utlån kunder og andre verdipapirer. Banken vil
i hovedsak være finansiert ved innskudd og egenkapital. Verdiene av samlede
innskudd beløper seg til 70.583 mill. kroner som utgjør 92 % av total
forvaltningskapital. Åpningsbalansen pr. 1. januar 1995 fremgår av
oppstillingen nedenfor.
Åpningsbalanse Mill kroner
1. januar 1995
Eiendeler
Kontanter, innestående banker 327,4
Statssertifikater/Kontolån o.l. 36.379,6
Andre verdipapirer 15.012,4
Lån Postverket 3.146,9
Brutto utlån kunder 19.673,3
Spes. og uspes. tapsavs. -146,0
Mellomværende Postverket 126,6
Andre fordringer 1.774,7
Anleggsmidler 340,6
Sum eiendeler
76.635,5
Gjeld og egenkapital
Innskudd kunder og finansinstitusjoner 57.411,6
Stat
13.171,8
Sum innskudd
Mellomværende Postverket 729,9
Annen gjeld/Påløpte renter
1.974,2
SUM ANNEN GJELD
2.704,1
Grunnfond 2.100,0
Reservefond 858,0
Generelle reserveavsetninger
390,0
Sum egenkapital 3.348,0
Sum gjeld og egenkapital 76.635,5
Forskriftene for finansinstitusjonenes kapitaldekning krever at institusjonenes ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av beregningsgrunnlaget basert på eiendelsposter og poster utenom balansen. Verdien av eiendelene vektes med en faktor som utgjør 100 % for private bedrifter, 20 % for kommuner / kredittforetak / banker og 0 % for statlige plasseringer. Post- og girobanken vil etter forslaget ha en dekningsgrad på 23,5 % ved fusjonstidspunktet jf. samferdselsministerens brev av 1. juni 1994 og 23. september 1994. Bankens høye kapitaldekning skyldes i stor grad at Postbanken ble etablert med en solid egenkapital, samt at sammensetningen av plasseringene / utlånene er en konsekvens av historiske reguleringer av Postsparebanken og Postgiro. Ved fusjonstidspunktet vil banken ha en stor andel av sine samlede eiendeler som finansplasseringer i statlige papirer, som har en vekt på 0 %. Sammenlignet med konkurrerende banker vil den fusjonerte enheten ha en relativt høy kapitaldekning. Ved utgangen av første halvår 1993 hadde forretnings- og sparebankene en gjennomsnittlig kapitaldekning på henholdsvis 9,2 % og 12,7 %. Bankens kapitaldekningsgrad vil imidlertid avta som en følge av omplasseringer av bankens plasseringer og høyere utlån.
Departementet har i tillegg til kapitaldekningen, vurdert størrelsen på egenkapitalen ut fra flere forhold og har lagt vekt på følgende:
| - | Egenkapitalen i forhold til bankens totale forvaltningskapital. |
| - | Behovet for egenkapital ut fra bankens valutaposisjoner og størrelsen på kundeengasjementene. |
| - | Forretningsmessig handleevne ut fra departementets krav til risikoprofil. |
| - | Fremtidige behov for omstilling. Etter forslaget kan ikke kapitaldekningen øke gjennom bruk av ansvarlig lånekapital eller ved emisjoner som for forretnings- og sparebankene. |
| - | Krav til avkastning på forskjellige finansieringskilder. |
| - | Fastsettelsen av Postgiros egenkapital ved den regnskapsmessige utskillingen av postgirovirksomheten. |
Postbankens og Postgiros kreditorer vil etter forslaget ikke kunne gjøre gjeldende at fusjonen utgjør en bortfallsgrunn. For kreditorene i Postbanken innebærer ikke fusjonen en overføring til en annen juridisk enhet. Postverkets kreditorer med fordringer som er knyttet til postgirovirksomheten, kan ikke motsette seg en overføring til Post- og girobanken. Innskyterne vil være sikret ved at den statlige garantien for innskudd videreføres, jf. pkt. 5.6.
Det legges videre til grunn at de avtaler Postgiro og Postbanken har inngått og som har varighet utover det foreslåtte fusjonstidspunktet, videreføres etter fusjonen iht. de forpliktelser som ligger i de inngåtte avtalene.
Komiteen viser til målsetjinga om
plikt og einerett til å tilby grunntenester gjennom heile Postverkets nett.
Komiteen viser også til intensjonen om at Post- og girobanken skal vera ein
bank med låg risikoprofil. Komiteen meiner dette også må koma til uttrykk
ved fastsetjing av opningsbalansen.
Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt
medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og
representanten Stephen Bråthen, sluttar seg til at opningsbalansen byggjer
på bokførte verdiar i Postgiro og Postbanken på overføringstidspunktet og at
250 mill. kroner av Postgiros eigenkapital vert overført til banken. Resten
av eigenkapitalen til Postgiro vert verande i Postverket og vert overført
Postverkets reguleringsfond. Fleirtalet har merka seg at opningsbalansen
vil byggja på dei faktiske tala ved utgangen av året og avvika noko frå dei
tala som er oppgitt i proposisjonen. Det er gjort greie for ei forventa
utvikling i brev frå Samferdselsdepartementet dagsett 6. september, der
prognosen pr. 1. september syner at eigenkapitalen kan bli styrka med 147
mill. kroner i høve til prognosen i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen viser til merknad og forslag under pkt. 2.2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringas forslag innebærer at 226 mill. kroner av Postgiros egenkapital utover 130 mill. kroner til omstilling skal forbli i Postverket. Disse medlemmer mener det er viktig at Postgiros egenkapital overføres den nye Post- og girobanken slik at det bidrar til å styrke og konsolidere den nye enheten. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti konsekvent har gått imot å inndra egenkapital fra ulike statsbanker med samme begrunnelse. Disse medlemmer viser til at dette betyr at Postverkets reguleringsfond etter disse medlemmers forslag vil være sterkt redusert. Disse medlemmer viser til at Regjeringa har varslet å komme tilbake til Stortinget når det gjelder reguleringsfondets størrelse i Statsbudsjettet for 1995. Disse medlemmer vil følge opp dette i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1995.
Det er lagt opp til at utskillingen av Postgiro fra Postverket finner sted pr. 31.desember 1994. Utskillingen innebærer at alle driftsutgifter og driftsinntekter som gjelder Postgiro trekkes ut av Postverket, med unntak av at det holdes tilbake 356 mill. kroner av egenkapitalen. Av dette utgjør 130 mill. kroner anslåtte fremtidige kostnader som Postverket vil ha ved å påta seg ansvaret for å håndtere tidligere identifisert overtallighet i Postgiro som følge av innføring av IMAGE-teknologi, jf. nærmere omtale i pkt 4.7 og pkt 5.7. Overføringen vil skje ved at tilsvarende beløp holdes tilbake ved overføring av Postgiros eiendeler til den fusjonerte banken.
Det er lagt opp til at utskillingen av midler fra Postverket til den fusjonerte enheten tas som balanseposteringer uten å gå veien om Postverkets driftsbudsjett. Det vises til utkast til vedtak.
Virkningene på Postverkets balanse går
frem av nedenstående tabell:
Postverkets balanse pr. 31.12.1994 Mill. kroner
| Postverket | Revidert | Postgiro | ||
|---|---|---|---|---|
| ifølge | anslag | Overføring | Postverket | |
| St.prp. nr. 1 | for Post- | ut av | etter over- | |
| 1993+94 | verket | Postverket | føringen |
| Eiendeler | ||||
| Omløpsmidler: | ||||
| Kassebeholdning | 1.500,0 | 1.526,0 | 1.526,2 | |
| Innestående i Postgiro/ | ||||
| bankinnskudd | 600,0 | 371,0 | 327,4 | 871,9 |
| Verdipapirer | 270,0 | 270,0 | 270,0 | |
| Kontolån | 19.600,0 | 19.418,4 | 19.418,4 | |
| Lån til Postverket | 3.146,9 | |||
| Mellomværende Postverket/ | ||||
| Postgiro | 126,6 | 729,9 | ||
| Andre kortsiktige fordringer | 1.100,0 | 1.267,4 | 368,6 | 898,8 |
| Sum omløpsmidler | 23.070,0 | 22.853,0 | 23.657,9 | 4.026,8 |
| Anleggsmidler: | ||||
| Eiendommer | 2.014,0 | 2.077,0 | 2.077,0 | |
| Materiell | 941,0 | 905,3 | 179,5 | 725,8 |
| Aksjer | 51,0 | 43,7 | 0,2 | 43,5 |
| Grunnfondskapital i banken m.m | 1.925,0 | 1.925,0 | 2.225,1 | |
| Sum anleggsmidler | 4.931,0 | 4.951,0 | 179,7 | 5.071,4 |
| Sum eiendeler | 28.001,0 | 27.804,0 | 23.837,6 | 9.098,2 |
| Gjeld og egenkapital | ||||
| Kortsiktig gjeld: | ||||
| Postgirotjenesten | 1.230,0 | 1.309,2 | 1.309,2 | |
| Kunder innestående | ||||
| postgirokonto | 20.790,0 | 20.617,7 | 21.446,0 | |
| Lån fra Postgiro | 3.146,9 | |||
| Mellomværende Postverket/ | ||||
| Postgiro | 729,9 | 126,6 | ||
| Annen kortsiktig gjeld | 486,0 | 456,6 | 52,4 | 404,2 |
| Sum kortsiktig gjeld | 22.506,0 | 22.383,5 | 23.537,5 | 3.677,7 |
| Langsiktig gjeld: |
| Lån fra staten, grunnfond Postb. | 1.925,0 | 1.925,0 | 1.925,0 | |
| Statens rentebærende kapital | 656,0 | |||
| Sum langsiktig gjeld | 2.581,0 | 1.925,0 | 1.925,0 |
| Sum total gjeld | 25.087,0 | 24.308,5 | 23.537,5 | 5.602,7 |
| Egenkapital: | ||||
| Reguleringsfondet | 603,0 | 469,5 | 349,1 | |
| Annen egenkapital/EK Postgiro | 2.311,0 | 3.026,0 | 300,1 | 3.146,4 |
| Sum egenkapital | 2.914,0 | 3.495,5 | 300,1 | 3.495,5 |
| Sum gjeld og egenkapital | 28.001,0 | 27.804,0 | 23.837,6 | 9.098,2 |
Postverket legger opp til å øke investeringsbudsjettet for 1994 med inntil 50 mill. kroner innenfor gjeldende fullmakter (så lenge reguleringsfondet er på minimum 200 mill. kroner). Etter de prognoser som foreligger, vil reguleringsfondet etter at Postgiro er skilt ut, ligge på om lag 349 mill. kroner ved utløpet av 1994.
Postverkets budsjett vil for øvrig bli påvirket av at virksomhet faller bort i Postverkets regi og går inn i den fusjonerte banken fra 1. januar 1995. Disse endringene vil finne sted fra og med 1995 og gjelder reduserte driftsinntekter og -utgifter og reduserte investeringsutgifter. Det antas at Postgiro for 1994 vil komme ut med et beskjedent underskudd, og det er foreløpig ikke regnet med at det vil være vesentlige endringer for Postgiros del i 1995. En kan ikke se at den foreslåtte utskillelse av Postgiro fra Postverket isolert sett vil innebære betydelige endringer for Postverkets resultat for 1995. Dette vil bli nærmere omtalt i budsjettproposisjonen for 1995.
Postverkets avkastning fra banken vil isolert sett øke dersom grunnfondet i den fusjonerte banken vil være større enn grunnfondet i Postbanken.
Postverket vil etter forslaget ha et lån i Post- og girobanken på 3.147 mill. kroner. I tillegg til det faste lånet har Postverket i dag avtaler med Postgiro og med Postbanken som sikrer Postverkets likviditetsbehov for kassehold som gjør at Postverket trenger å ha tilgang på så mye kontanter. Det vil derfor være naturlig at disse avtalene videreføres. Avtalene er forretningsmessig basert, og en videreføring vil derfor i utgangspunktet ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser for Postverket.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke
medlemet frå Raud Valallianse, har merka seg at ved utskiljinga av Postgiro
frå Postverket skal alle driftsutgifter og driftsinntekter som gjeld
Postgiro trekkjast ut av Postverket med unntak av 356 mill. kroner av
eigenkapitalen.
Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke
Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, vil understreka behovet
for midlar til å ivareta personalansvaret for overtalige tilsette i postgiro
som fylgje av innføring av ny teknologi, og har merka seg at 130 mill.
kroner er avsett til dette føremålet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har merket seg at det er en forutsetning at bemanningsoverskuddet i Postgiro som en følge av innføringen av IMAGE-teknologi, skal forbli i Postverket. Det er estimert kostnader på 130 mill. kroner ved fusjonstidspunktet til dette. Det refereres til en innsparing på ca 350 årsverk med den nye teknologien.
Disse medlemmer vil bemerke at
konsekvensene av ny organisering som følge av den nye teknologien ikke er
ferdig utredet i Postgiro. 350 årsverk er en rent økonomisk overtallighet
som fagforeningen i Postgiro ikke går god for. Det er også klart at
bemanningsoverskuddet ved det foreslåtte fusjonstidspunktet, vil være
minimalt. Overtallighetene vil oppstå utover i 1995 og 1996. Disse
medlemmer støtter forslaget om at et slikt bemanningsoverskudd blir i
Postverket. Disse medlemmer mener likevel at Stortinget ikke kan gå god for
konkrete tall (årsverk eller kroner) på det nåværende tidspunkt.
Komiteens medlemer frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti forutset at Regjeringa kjem tilbake til
Stortinget med nødvendige forslag dersom det vert endringar i dei
føresetnadene som ligg til grunn i St.prp. nr. 38 (1993-1994) når det gjeld
tiltak for overtallige.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å vurdere
ytterligere bevilgninger til dekning av Postverkets framtidige kostnader når
det gjelder tiltak for overtallige i forbindelse med opprettelsen av Post-
og girobanken. »
Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vil peika på at Postverkets reguleringsfond vil verta 349 mill. kroner. Dette inneber at fondet er kraftig redusert. Desse medlemene viser til at fleirtalet, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Rød Valallianse, i samband med at Arbeiderpartiet og Kristeleg Folkeparti gjennom sitt budsjettforlik reduserte reguleringsfondet i B.innst.S.nr.II (1993-1994), uttalte fylgjande:
| « Flertallet understreker at lavere reguleringsfond ikke skal påvirke Postverkets aktivitet. Flertallet forutsetter at en kommer tilbake med en redegjørelse for Stortinget på størrelsen på reguleringsfondet i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett 1994. » |
Desse medlemene viser til at mindretalet gjekk i mot reduksjon av Postverket sitt sikringsfond som lekk i ei saldering av statsbudsjettet. Desse medlemene registrerer at den utgreiinga som fleirtalet bad om ikkje er komen. Grunngjevinga for dette står i St.prp. nr. 46 (1993-1994) der det heiter:
| « Regjeringen
har i St.prp. nr. 38/Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) lagt fram forslag om fusjon mellom
Postgiro og Norges Postbank, som vil få virkning for Postverkets reguleringsfond.
Blant annet av hensyn til Stortingets behandling av disse framleggene og fordi
det anses mest hensiktsmessig å legge fram en orientering om størrelsen på Postverkets
reguleringsfond i samband med et budsjettframlegg, vil Regjeringen komme tilbake
med nevnte vurdering av reguleringsfondets størrelse i forbindelse med statsbudsjettet
for 1995. » |
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil peke på at Postverkets reguleringsfond vil bli 349 mill.kroner. Flertallet viser til St.prp. nr. 46 (1993-1994) der det heter:
| « Regjeringen
har i St.prp. nr. 38/Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) lagt fram forslag om fusjon mellom
Postgiro og Norges Postbank, som vil få virkning for Postverkets reguleringsfond.
Blant annet av hensyn til Stortingets behandling av disse framleggene og fordi
det anses mest hensiktsmessig å legge fram en orientering om størrelsen på Postverkets
reguleringsfond i samband med et budsjettframlegg, vil Regjeringen komme tilbake
med nevnte vurdering av reguleringsfondets størrelse i forbindelse med statsbudsjettet
for 1995. » |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 3.4.2. Disse medlemmer viser til at forslag vil påvirke reguleringsfondets størrelse, men vil avvente regjeringens vurdering i statsbudsjettet for 1995 med forslag om bevilgningsmessig styrking.
Nåværende garantiordning for innskudd i Postbanken foreslås videreført inntil videre for den fusjonerte enheten. I Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) ble følgende uttalt:
| « En legger opp til at ordningene for sikringsfondene for forretnings- og sparebanker vil bli gjennomgått. Ved denne gjennomgangen vurderes Norges Postbank tilknyttet enten forretningsbankenes eller sparebankenes sikringsfond eller at staten opptrer som selvassurandør. I påvente av denne vurdering legger man i lovforslaget opp til å la staten opptre som selvassurandør ved at staten garanterer for innskuddene i banken. Motstykket vil være at Postbanken betaler en premie eller garantiavgift til staten som i utgangspunktet er lik den premien forretnings- og sparebankene etter loven årlig skal innbetale til sine respektive sikringsfond. » |
I Nasjonalbudsjett 1994 (side 135 første spalte) uttales at Finansdepartementet vil avvente Banklovkommisjonens utredning før ordningene for sikringsfondene vurderes. En har derfor ikke sett det hensiktsmessig å vurdere ordningen i forbindelse med fusjonen.
Størrelsen på innskuddene i Post- og girobanken med fusjonstidspunktet er beregnet til 70,5 mrd. kroner, herav 57,4 mrd. kroner eksklusive statlige innskudd.
I henhold til postbankloven § 5-5 beregnes garantiavgiften på grunnlag av Postbankens forvaltningskapital etter siste års regnskap. Avgiften forretnings- og sparebankene betaler til sine respektive sikringsfond beregnes imidlertid på grunnlag av den enkelte banks forvaltningskapital etter nest siste års regnskap, jf. lov om sparebanker § 44 og lov om forretningsbanker § 28. En foreslår at bestemmelsen for beregning av garantiavgiften Post- og girobanken skal betale til staten fastsettes tilsvarende som bestemmelsen for den garantiavgift forretnings- og sparebankene betaler til sine respektive sikringsfond.
Forslaget vil innebære at Post- og girobanken i 1995 og 1996 skal betale en garantiavgift på grunnlag av forvaltningskapitalen etter regnskapet for hhv. 1993 og 1994, dvs regnskapene før fusjonstidspunktet. Det foreslås at beregningsgrunnlaget i 1993 og 1994 (for beregning av avgiften i 1995 og 1996) fastsettes til Postbankens forvaltningskapital de respektive år pluss overført forvaltningskapital fra Postgiro på fusjonstidspunktet.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, har merka seg at ordninga for sikringsfonda skal vurderast i samband med Banklovkommisjonen si utgreiing. Fleirtalet er samd i at Post- og girobanken inntil vidare ikkje vert tilknytta forretningsbankane eller sparebankane sine sikringsfond, men at staten er sjølvassurandør. Fleirtalet er samd i at banken betaler ei garantiavgift på tilsvarande vilkår som forretnings- og sparebankane og har ingen merknadar til berekninga av avgift for 1995 og 1996.
Når det gjeld ordningar for
innskytargaranti, viser fleirtalet til sine merknader i Innst.S.nr.213, jf.
St.meld. nr. 39 (1993-1994) om Bankkrisa og utviklinga i den norske
banknæringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen viser til merknader foran om at Post- og
girobanken i størst mulig grad bør gi samme rammevilkår som det øvrige
bankvesen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at spørsmålene knyttet til sikringsfond og innskytergaranti vurderes av Banklovkommisjonen, og viser til merknader fra disse medlemmer i Innst.S.nr.213 (1993-1994) om Bankkrisa og utviklinga i den norske banknæringa der disse medlemmer går inn for at innskytergarantien skal opprettholdes.
I tilknytning til Hovedtariffavtalen i staten for 1992-94 avga Regjeringen en intensjonserklæring om omstilling under trygghet. Fra de ansattes side vil omstilling under trygghet særlig relateres til et sikkert arbeidsforhold og at lønns- og arbeidsvilkår totalt sett ikke svekkes.
Samferdselsdepartementet forutsetter at intensjonens erklæringer også legges til grunn ved fusjonen mellom Postgiro og Postbanken.
Innføring av IMAGE-teknologi fra 1. november 1994 vil redusere bemanningsbehovet i Postgiro med ca 350 personer. Dette vil skje uavhengig av en eventuell fusjon. En fusjon vil gi bemanningsbesparelser innen støttefunksjoner og på IT-siden. Dette anslås til ca 100 årsverk til sammen i Postgiro og Postbanken.
Det forutsettes i denne forbindelse at det ikke skal nyttes oppsigelser ved innføringen av IMAGE-teknologien. Etter Postverkets avtale om personalmessige tiltak ved driftstilpasning skal som hovedregel ansiennitetsprinsippet legges til grunn for utvelgelsen av bemanningsoverskuddet.
Postverket vil så langt det er mulig nytte denne bemanningen i andre produksjonsenheter i etaten og tilby kompetanseheving med tanke på å kvalifisere disse for stillinger i og utenfor Postverket.
Det er videre regnet med at et stort antall vil kunne nyttes i den nye virksomheten i en begrenset prøvedrifts- og opplæringsperiode. Dessuten vil den nye virksomheten ha et fortløpende vikarbehov som bør dekkes ved bruk av bemanningsoverskuddet så langt som mulig.
Det vil dessuten bli gjort fremlegg om bruk av tilgjengelige virkemidler i tråd med de sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstilling i staten.
Bemanningsoverskuddet som følge av besparelsene innen støttefunksjoner og på IT-siden, vil være den nye enhetens ansvar. I forbindelse med fusjonen må det fastsettes hvor stor bemanning som skal til for å håndtere disse støttefunksjoner i den nye enheten. Det vil deretter bli lagt opp til en prosess som sikrer en best mulig prosedyre for ansettelser i disse. Den nye enheten vil så langt det er mulig nytte bemanningsoverskuddet til annet arbeid i virksomheten.
Den nye virksomheten vil bli regulert av arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven samt avtaler som inngås gjennom Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO), jf. nedenfor om lønns- og arbeidsvilkår.
Norges Postbank er allerede i sin helhet omfattet av arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven. For Postgiros vedkommende vil fusjonen innebære en tilsvarende overgang til disse regelverk, fra tjenestemannsloven, tjenestetvistloven, samt Hovedavtale og Hovedtariffavtale i staten.
Det legges til grunn at tilsatte i Postbanken samt tilsatte i Postgiro med unntak av de som blir overtallige pga. innføring av IMAGE-teknologi, blir tilsatt i den nye virksomheten.
De arbeidstakere som ikke vil ta i mot tilbud om fortsatt arbeid i den nye virksomheten, skal ha vanlig oppsigelse. Disse arbeidstakerne tvinges dermed ikke ut av statstjenesten, men beholder fortrinnsrett til ny statsstilling i inntil ett år. De har imidlertid ikke rett til ventelønn.
Arbeidstakere fra Postgiro og Postbanken opprettholder ved opprettingen av den nye virksomheten den lønn de har på overgangstidspunktet.
Den nye virksomheten vil bli medlem av Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO) og vil utforme sin personal- og tariffpolitikk i nært samarbeid med andre frittstående statlige virksomheter.
Det er en sak for styret å ta stilling til hvilken pensjonsordning virksomheten skal ha, og i den forbindelse ta opp med berørte departementer eventuell videreføring av medlemskap i Pensjonskassen.
Det forutsettes at spørsmålet om opprettholdelse av medlemskap i Pensjonskassen er ønskelig eller om det er mer hensiktsmessig med andre forsikrings- og pensjonsordninger, avklares i samråd med de ansattes organisasjoner. Spørsmålet om valg av pensjonsordning må ha som utgangspunkt at de ansatte skal sikres ytelser som totalt sett er minst like gode som gjeldende ordninger i Statens Pensjonskasse.
Arbeidstakere som ved omdanningen av Postsparebanken til Postbanken, var omfattet av tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6, har med hjemmel i postbanklovens § 12-1 beholdt fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter i en overgangsperiode, som departementet har fastsatt til tre år fra opprettingen av Postbanken.
Det forutsettes at ansatte i Postgiro ved overgang til den nye enheten får tilsvarende rettigheter for en treårsperiode med virkning fra overgangstidspunktet.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke
medlemene frå Raud Valallianse, har merka seg at Samferdselsdepartementet
har som føresetnad at Regjeringa si intensjonserklæring om omstilling under
tryggleik vert lagd til grunn ved fusjonen mellom Postgiro og Postbanken.
Komiteens sitt fleirtal, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, har vidare merka seg at sjølve fusjonen ifølge departementet kan medføra ein reduksjon i personellbehovet på omlag 100 personar, men at ingen skal seiast opp som ei direkte følgje av fusjonen. Fleirtalet vil understreka at det må arbeidast målretta med å gje eit vidare tilbod til dei såkalla « overtalige », gjennom omplassering, kompetanseheving og andre aktive tiltak.
Fleirtalet sluttar seg til at dei
tilsette i den nye eininga vert omfatta av arbeidsmiljølova og
arbeidstvistlova slik ordninga no er i Postbanken. Fleirtalet har merka seg
at dei tilsette i Postsparebanken ved oppretting av Norges Postbank fekk ein
tre års overgangsperiode med lovheimel for fortrinnsrett på statlege
stillingar og ventelønsgarantiar. Fleirtalet forutset at ei tilsvarande
ordning vil gjelda i ein treårsperiode for dei tilsette i Postgiro ved
overgangen til den nye banken.
Komiteens medlemer frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at dei tilsette i den nye banken og i Postverket vil høyra inn under ulike lov- og avtaleverk. Desse medlemene viser til at Samferdselsministeren i svar 23. september 1994 på spørsmål frå komiteen m.a. seier fylgjande:
| « Det er elles vanskeleg å seie noko om den framtidige lønnsutvikling mv. for tilsette i den fusjonerte eininga, fordi ein m.a. skal utforme eit avtaleverk og føre forhandlingar innanfor det ansvarsområdet som ligg til den nye arbeidsgjevarforeining, NAVO. » |
Desse medlemene vil åtvara mot ei
utvikling i retning av auke i lønsnivå og lønsskilnaden i den nye Post- og
girobanken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til departementets anslag om et redusert personellbehov på omlag 100 personer på grunn av fusjonen. Disse medlemmer vil for det første understreke at denne beregning er meget usikker, og for det andre fastholde at ingen skal sies opp i Postverket. Det er et offentlig ansvar å gi tilbud om annet arbeid til overtallige arbeidstakere.
Disse medlemmer viser til at disse medlemmer gikk inn for at Norges Postbank skulle har samme ansettelsesvilkår for sine ansatte som andre statsbedrifter, dvs. at tjenestemannsloven og tjenestetvistloven skulle gjelde. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet vedtok at de ansatte i Norges Postbank ikke lenger skulle være å anse som statstjenestemenn.
Disse medlemmer viser til at det er
gode grunner til at de ansatte i Norges Postbank skulle likestilles med
andre statsansatte. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling i Post- og
girobanken som kan føre til en fristilling av lederlønninger og større
lønnsforskjeller. Disse medlemmer vil i
Innst.O.nr.76
(1993-1994), jf. Ot.prp. nr. 52 fremme forslag om at tjenestemannsloven og
tjenestetvistloven skal gjelde i Post- og girobanken.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot at fortløpende vikarbehov i den nye virksomheten skal dekkes opp av ansatte som er definert som overtallige. Et eventuelt « fortløpende vikarbehov » burde isteden skape et grunnlag for å redusere antall overtallige.
Dette medlem erkjenner at de ansatte ved overgang fra tjenestetvistloven, tjenestemannsloven og Hovedavtalen i staten, kan få et tøffere klima å føre arbeidskamp i. Dette medlem støtter kravet fra de ansatte i Postgiro om å få mulighet til å forbli statstjenestemenn.
Det er knyttet stor usikkerhet til når overtalligheten i forbindelse med IMAGE-teknologien vil komme. Dette medlem kan vanskelig se hvordan tilsettingsforholdet til såkalte potensielle overtallige som kommer i 1995 og 1996 er belyst. Det er ikke avklart hverken økonomisk eller juridisk hvordan disse overtallige skal behandles.
Dette medlem vil stemme imot fusjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil i Innst.O.nr.76 (1993-1994), jf. Ot.prp. nr. 52 (1993-1994) subsidiært foreslå at de tilsatte i den fusjonerte banken skal være statsansatte og komme inn under tjenestemannslova og tjenestetvistlova, slik de tilsatte i Postgiro nå er, og slik de tilsatte i Postverket fortsatt vil være.
Postbanken er skattepliktig, jf. omtale av skattespørsmålet i Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) . Som en del av forvaltningsbedriften Postverket, er Postgiro ikke skattepliktig. Ved en fusjon vil også inntekt av kapital og inntekt av økonomisk virksomhet som overføres fra Postgiro være skattepliktig.
Ved en fusjon blir den ligningsmessige inngangsverdien for Post- og girobanken pr. 1. januar 1995 lik balansen fra Postbanken påplusset overført balanse fra Postgiro. Verdiene må bekreftes av ekstern revisor.
Komiteen viser til Stortinget si handsaming av opprettinga av Postbanken, Innst.O.nr.58 (1991-1992) der komiteen sa seg samd i at Norges Postbank så langt som mogleg skulle underleggjast dei same skattereglane som forretningsbankane har. Komiteen meiner dette også må gjelda den nye Post- og girobanken. Dette inneber i all hovudsak at den noverande ordninga for Postbanken vert ført vidare.
Komiteen legg til grunn at på fusjoneringstidspunktet skal den likningsmessige inngangsverdien for Post- og girobanken vera summen av balansen frå Postbanken og overført balanse frå Postgiro. Verdiane må bekreftast av ekstern revisor.
EØS-reglene er ikke i veien for at staten driver bankvirksomhet og betalingsformidling (girovirksomhet). Bestemmelsene om foretakssammenslutninger i forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler kommer ikke til anvendelse ved en fusjon mellom Postgiro og Postbanken. Forholdet til EØS-avtalens øvrige regler ble vurdert i forbindelse med etableringen av Postbanken, jf. Ot.prp. nr. 45 (1991-1992) .
Komiteen har merka seg at departementet legg til grunn at EØS-reglane sine bestemmelsar om foretakssamanslutningar i forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurransereglar ikkje vil kunna brukast ved ein fusjon mellom Postgiro og Postbanken.
Komiteen viser til svar i brev av 6. september 1994 frå samferdselsministeren på spørsmål frå finanskomiteen der det heiter:
| « Konkurransereglane i artiklane 53 -60 i EØS-avtala som no er trådt i kraft, gjeld konkurranseavgrensande samarbeid som påverker handelen mellom landa i EØS- området. Postverket sitt eksklusive samarbeid med Postgiro/Norges Postbank vil kunne bli omfatta av regelverket dersom deira verksemd oppfyller dette kriteriet. Ein kan likevel gå ut frå at samarbeidet har sin vesentlegaste verksemd i Norge. |
| Den
einerett Postgiro/Norges Postbank har til å gjere bruk av Postverket sitt nett,
rekner ein dessutan med å kunne oppretthalde også om verksemda kjem inn under
konkurransereglane i EØS-avtala, ettersom fleire land innan EU har ein post/girobank
med einerett til å bruke postnettet i vedkommande land. » |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at
Samferdselsministeren i sitt svar til finanskomiteen av 16. september 1994
regner med at den enerett Postgiro/Norges Postbank har til å gjøre bruk av
Postverkets nett kan opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen viser til at EU-samarbeidet legger opp til at
hvert enkelt medlemsland skal være forpliktet til å gi et minimumstilbud av
universelle basistjenester innenfor sitt område. For å finansiere det
universelle tilbudet legger man opp til å innrømme tilbyderen enkelte
eksklusive rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
betalingsformidling vil kunne ses i en slik sammenheng, særlig sett i lys av
at flere land innen EU-området har en post/girobank med enerett til å bruke
postnettet i vedkommende land.
Komiteens sine medlemer frå
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse vil peika på at
svaret frå samferdselsministeren i brev av 6. september 1994 ikkje gjev
grunnlag for tryggleik i høve til EØS-avtalen. Desse medlemene viser til
sine merknader i
Innst.O.nr.58
(1991-1992) side 10 om verknaden av EØS-avtalen for verksemda til
Postbanken. Desse medlemene meiner framleis at det er usikkerhet knytta til
korleis EØS-reglane kan påverka Post- og girobanken sin einerett til å nytta
Postverket sitt nett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samferdselsministerens svar der det framgår at Regjeringa regner med at EØS-avtalens konkurranseavgrensende bestemmelser ikke får betydning for Post- og girobanken sin enerett til å bruke Postverket sitt nett. Departementet viser til at flere EU-land har post/girobank med enerett til å bruke postnettet i eget land.
Disse medlemmer deler denne vurdering
og at dette er et standpunkt norske myndigheter bør legge vekt på å føre
videre som en del av den frihet som de enkelte EØS-land bør ha til å velge
egne nasjonale løsninger.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, utelukker ikke at Norge også som EU-medlem kan tillate seg å gi Post- og girobanken enerett til å bruke postnettet. Dette medlem mener imidlertid at det på prisipielt grunnlag bør åpnes for konkurranse også på dette området, og vil derfor gå mot at Post- og girobanken gis eksklusive rettigheter. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad under 3.3.2.
Det foreslås at Kongen kan gi nærmere overgangsregler, herunder hvordan overføringen av Postgiros virksomhet til banken skal finne sted.
Det tas sikte på å oppnevne et interimstyre snarest mulig etter et stortingsvedtak og før den fusjonerte enheten er i operativ drift. Det forutsettes at interimstyret i perioden frem til fusjonstidspunktet får myndighet og ansvar knyttet til gjennomføringen av fusjonen og forberedelser av driften av banken fom. 1. januar 1995. Styret må bl.a. ta stilling til den interne organiseringen av banken, oppnevnelse av kontrollkomité, fastsettelse av instrukser/retningslinjer og bankens års- og langtidsplaner. Videre vil styret måtte inngå avtaler med de ansatte mv., jf. pkt. 5.7 i proposisjonen. Det er forutsatt at styret ansetter administrerende direktør. Postbanken dekker styrets kostnader frem til fusjonen.
Det legges videre til grunn at det første ordinære styret til Post- og girobanken har den samme sammensetningen som interimstyret.
Vedtekter og retningslinjer for banken skal fastsettes av årsmøtet etter godkjenning av Samferdselsdepartementet. Det forutsettes at dette skjer i et ekstraordinært årsmøte før fusjonstidspunktet.
De ansattes rettigheter, herunder ventelønnsrettigheter og fortrinnsrett til statlige stillinger er omtalt i pkt. 5.7 i proposisjonen. Etter forslaget vil de ansattes to representanter i styret for en overgangsperiode på to år bli valgt slik at en representant kommer fra de ansatte i Postgiro og en fra de ansatte i Postbanken, jf. pkt. 5.4 i proposisjonen.
Overgangsregler for beregning av garantiavgift banken skal betale til staten for 1995 og 1996 er omtalt i pkt. 5.6 i proposisjonen.
Stillingen til Postbankens og Postgiros fordringshavere og øvrige rettighetshavere er omtalt i pkt. 5.4 i proposisjonen.
Nåværende styre for Norges Postbank vil etter forslaget stå ansvarlig for Postbankens drift frem t.o.m. 31. desember 1994, og således bl.a. legge frem årsberetning og regnskap overfor det derpå førstkommende ordinære årsmøtet i Postbanken.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Raud Valallianse, er samd i at den nye Post- og girobanken vert oppretta frå 1. januar 1995 og at eit interimstyre vert oppnemnt snarast.
Komiteen viser til at Stortinget tidlegare, jf. Innst.S.nr.138 (1983-1984), har uttalt seg om verdien av bruk av begge målformer i offentlege verksemder.
Komiteen vil peike på at Post- og
girobanken også i framtida følgjer reglane i mållova om målbruk i offentleg
teneste.