Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.48 (1994-1995)
Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen sin merknad til Utanriksdepartementet vedkomande forvalting av bilateral stønad til Pakistan og Sri Lanka.

oversikt første forrige neste

Komitémerknader

       Komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, frå Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, frå Høgre, leiaren og Børre Rognlien, frå Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, frå Kristeleg Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og frå Framstegspartiet, Carl I Hagen, registrerer at Riksrevisjonen sin kontroll av stønadssamarbeidet med Pakistan og Sri Lanka har avdekka ei rekkje kritikkverdige tilhøve som m.a.:

-manglar ved inngåtte avtalar og manglande oppfølging av avtalane frå NORAD si side
-manglande føring av tilbodsprotokoll for inngåtte avtalar med leverandørar og konsulentar
-krav til dokumentasjon av framdrift og utgifter som er komne i tillegg under dei einskilde prosjekta er det gjeve avkall på andsynes konsulentane
-det er ingen planmessig evaluering av prosjekta
-rekneskapsføringa og -kontrollen er mangelfull
-mangelfull dokumentasjon av innhald og framdrift av prosjekta
-nokre av prosjekta er mykje forseinka
-eit gjennomgåande trekk synest å vere for ambisiøse mål, mangel på kvalifisert personell og for mange aktivitetar.

       Komiteen vil peika på at stønadssamarbeidet skal vera hjelp til sjølvhjelp og at det er dei varige verknadene av stønadsarbeidet som tel mest. Ambisjonsnivået til den som yt stønad må difor samsvara med det stønadsmottakar har fagleg og administrativ kapasitet til å handtera undervegs i prosjekta og å følgja opp i ettertid.

       Komiteen vil difor understreka at NORAD må tilpassa seg dei lokale tilhøva og eventuelt la delar av stønadsmidlane gå til å styrkja det lokale administrative apparatet, herunder Riksrevisjonen i mottakarlandet. Det er uheldig at NORAD i staden tek over ansvar som etter avtalen kviler på mottakarlandet.

       Komiteen er oppteken av at stønadsytar må gå føre som eit godt døme med orden i eigne administrative systemer.

       Komiteen vil særskilt peika på at dei administrative systema vert lagt tilrette for styring og kontroll av tiltaka. Dokumentasjon er eit nøkkelord både for kontroll med tiltaka og sikring av framdrift i prosjekta.

       Komiteen er samd med Riksrevisjonen i at det er uakseptabelt at det ikkje vert ført tilbodsprotokoll slik staten sitt regelverk krev. Vidare er det viktig at NORAD nyttar seg av retten til innsyn når det gjeld kontroll av konsulentane sine system for fakturering og registrering av utgifter.

       Komiteen er samd med Riksrevisjonen i at konsulentane skal dokumentera framdrift og kva kostnader og utgifter som høyrer til prosjekta til ei kvar tid.

       Komiteen vil understreka at stønadsarbeidet må leiast av kompetent pesonell på alle nivå og at omfanget på tiltaka må samsvara med høve til å følgja dei opp.

       Det er etter komiteen si oppfatning viktig at dei kritikkverdige tilhøva som er påviste av Riksrevisjonen vert tekne alvorleg og retta opp i stønadssamarbeidet med Pakistan og Sri Lanka. Komiteen viser til brev av 4. november 1994 frå bistandsministeren (jf. vedlegg 1) der det m.a. heiter:

       « Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av NORADs uterepresentasjoner har bidratt til å initiere en viktig og nødvendig prosess i NORAD mht. å forbedre interne forvaltningsprosedyrer. Samtidig, og ikke minst viktig, har Riksrevisjonsrapportene bidratt til å øke bevissthetsnivået både mht. eksisterende svakheter såvel som behovet for økt opplæring innen forvaltningsområdet.
       Riksrevisjonens gjennomgang i Pakistan og Sri Lanka ble foretatt høsten 1992. Fra det tidspunkt NORAD og Utenriksdepartementet mottok Riksrevisjonens foreløpige rapport og inntil den endelige rapporten forelå i juni dette år, har NORAD, Riksrevisjonen og Departementet vært igjennom en nyttig dialog, og en rekke oppfølgingstiltak er allerede gjennomført i NORAD. »

       Vidare heiter det i brevet:

       « Når det gjelder hovedpunktene i Riksrevisjonens påpekning av svakheter, kan NORADs oppfølging oppsummeres som følger.
       Avtaleverk: Nye standardmaler og veiledninger er utarbeidet. Dette er lagt inn i NORADs « Juridiske håndbok » som nå utgjør basisen for uterepresentasjonenes avtaleutarbeidelse.
       Kontrollrutiner for oppfølging på tiltaksnivå: NORAD har utarbeidet « Manual for Programme and Project Cycle Management » der NORADs kontroll- og oppfølgingrutiner gjennom alle faser av et tiltak er fastsatt. Gjennom utarbeidelse av manualen har NORAD tatt hensyn til Riksrevisjonens egne sjekklister for forvaltningsmessige gjennomganger av bistandstiltak. NORAD opplyser at den nye manualen pr. idag er i aktiv bruk. Erfaringene med bruk av manualen vil bli gjennomgått med sikte på ytterligere forbedringer. Det kan i denne forbindelse nevnes at mottakeransvar reiser et prinsipielt spørsmål mht. hvor langt NORAD skal gå mht. å etterprøve og kontrollere mottakers eget kontroll- og etterprøvingsapparat. Alle parter er imidlertid innforstått med at kravet om effektiv utnyttelse av bistandsmidler ikke kan fravikes.
       Evalueringer: I den nevnte nye prosjekt- og program-manualen er det fastsatt krav om systematisk bruk av gjennomganger og evalueringer i tilknytning til oppfølginger av prosjekter.
       Målsettinger og måloppnåelse: NORAD har som målsetting at alle prosjekter skal gjennomgås med sikte på å formulere mål og resultatkrav. Det er bl.a. gjennomført et pilotprosjekt i Zimbabwe med dette for øye. Pilotprosjektet vil bli fulgt opp.
       I prosjekt- og program-manualen understrekes betydningen av å etablere realistiske målformuleringer som grunnlag for rapportering om resultat- og måloppnåelse. Mål og resultatkrav inngår som en del av alle avtaler som inngås. »

       Komiteen viser også til brev av 9. november 1994 frå Riksrevisjonen (jf. vedlegg 2) til komiteen der det heiter:

       « Riksrevisjonen kan bekrefte at undersøkelser vi har foretatt av NORADs forvaltning av bilateral bistand til andre land etter undersøkelsen i Pakistan og Sri Lanka, viser en postitiv utvikling. Dette gjelder spesielt for avtaler inngått på senere tidspunkt. Avtalene er stort sett blitt bedre og mer konkrete slik at de i større grad blir forvaltningsmessige styringsverkøy.
       NORAD har også laget en egen manual for forvaltning av programmer og prosjekter. »

       Det er etter komiteen si oppfatning viktig at arbeidet med å betre planlegging, kontroll og oppfølging av stønadssamarbeidet held fram, og komiteen meiner at dei ressursane Riksrevisjonen brukar på dette området kan vere ei god investering.

       Komiteen er elles kjend med at departementet trappar ned stønadsarbeidet i Pakistan, og at dette er i samsvar med Stortinget sine vedtak.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til Fremskrittspartiets prinsipielle motstand mot statlig tvungen u-hjelp og at slik hjelp på lang sikt gjør mottagerlandene avhengige av slik « hjelp ». En bedre måte å bidra til økonomisk utvikling vil være frihandel og markedsøkonomiske styresett på privat eiendomsrett.

       Dette medlem er ikke forbauset over de skandaløse forhold som Riksrevisjonen har avdekket innen norsk statlig tvungen u-hjelp fordi hovedformålet er å bruke penger. Når resultatet ofte vurderes basert på hvor mye penger som er brukt av andres penger vil sløsing og mangelfull kontroll og oppfølging automatisk bli resultatet. I denne sammenheng vil dette medlem vise til at debatten om norsk u-hjelp som regel dreier seg om hvor mye penger som brukes og ikke om hvilke konkrete resultater som oppnås eller de langsiktige virkninger av bistanden.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon