Innst.S.nr.59 (1994-1995)
Innstilling frå finanskomiteen om fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån.

1. INNLEIING OG SAMANDRAG

       Finansdepartementet legg fram proposisjon med forslag til fullmakt for statleg opplåning i 1995. Proposisjonen er utarbeidd på grunnlag av føresetnadene i Statsbudsjettet 1995.

       Tabell 1 viser nokre av hovudpostane bak statens finansieringsbehov i 1994 og 1995.

Tabell 1. Statens lånebehov¹

       Underskotet før lånetransaksjonar er ved det budsjettet som Regjeringa har fremja i St.prp. nr. 1 (1994-1995) på om lag 20,9 mrd. kroner, noko som er 11,8 mrd. kroner mindre enn underskotet i 1994 (jf. overslaget på rekneskapen for 1994). Statens samla finansieringsbehov vil auke frå 34,9 mrd. kroner i 1994 til 35,5 mrd. kroner i 1995. Bakgrunnen for denne auken er at statsbankane inneverande år netto har tilbakebetalt lån, medan det for 1995 blir budsjettert med netto utlån til statsbankane, andre utlån, aksjeteikningar m.v. på 7,2 mrd. kroner. Statens lånebehov blir også påverka av utviklinga i postane på statsbudsjettet og Regjeringa vil på grunnlag av behandlinga av statsbudsjettet i Stortinget leggje fram eit revidert overslag i salderingsproposisjonen. I salderingsproposisjonen vil ein også på vanleg måte utarbeide reviderte overslag for aktivitetsavhengige postar, og dessutan innarbeide dei endringane som er varsla når ein kjenner avstemmingsresultatet om EU.

       Ved utgangen av 1993 utgjorde statens gjeld medrekna skyldnader på inneståande fondsmidlar i alt om lag 299 mrd. kroner, medan fordringane utanom aksjar og innskot, forskot og mellomrekneskap med ordinære rekneskapsførarar og andre utgjorde 296 mrd. kroner. Målt på denne måten hadde staten netto gjeld på 3 mrd. kroner. Når ein reknar med kapitalinnskot i forretningsdrifta, utgjorde statskassa sine netto finansielle fordringar ved utgangen av 1993 om lag 26 mrd. kroner (verdiane er rekna på grunnlag av bokførde verdiar). Underskot på statsbudsjetta for 1994 og 1995 vil redusere denne finansielle formuen.

       Tabell 2 gir en oversikt over utviklinga i statens gjeld saman med oversikt over utviklinga i statens kontantbehaldning og utlån til statsbankane.

Tabell 2 Samansetjinga av statsgjelda

       Statens kontantbehaldning ved årsskiftet låg klart i overkant av det ein har trong for og ein har derfor redusert denne. Med eit nivå på rundt 70 mrd. kroner ligg kontantbehaldninga framleis i overkant av det staten isolert treng, og det kan derfor bli aktuelt å redusere denne ytterlegare, jf. likevel omtalen nedanfor.

       Størstedelen av statens samla finansieringsbehov i 1995 på 35,5 mrd. kroner vil bli dekka ved opptak av nye lån, men ein del kan dekkast ved trekk på statens kontantbehaldning.

       Utviklinga i valuta-, penge- og kredittmarknadene har vist at det er ønskjeleg å ha rommelege fullmakter, slik at ein kan tilpasse statens låneprogram til skiftande forhold gjennom året. På denne bakgrunnen ber ein om, på linje med opplegget for inneverande og tidlegare år, fullmakt for opptak av langsiktig lån som overstig brutto lånebehov i 1995. Fullmaktene for kortsiktige lån blir foreslått haldne uendra.

       Tabell 3 gir ei samla oversikt over status for dei gjeldande lånefullmaktene, og forslag til nye fullmakter for perioden fram til utgangen av 1995.

Tabell 3  Gjeldande lånefullmakter og forslag til fullmakter for opptak av slike lån fram til utgangen av 1995. Mill. kroner