Innst.S.nr.61 (1994-1995)

Innst.S.nr.61 (1994-1995)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om folkeavstemningen den 27. og 28. november 1994 over spørsmålet om Norge bør bli medlem av Den europeiske union.

III. KLAGER

Følgende klager over folkeavstemningen er innkommet til Stortinget innen fristen:

1. Klage fra B.S, Gøteborg, Sverige.

I telefax 21. november 1994 til Stortinget har B.S anført:

« Jeg er norsk statsborger bosatt i Sverige siden en rekke år tilbake. Av forskjellige grunner har jeg valgt inntil nå å ikke benytte min rett til å stemme i de norske stortingsvalg. Når det så ble besluttet å holde folkeavstemning om norsk medlemskap i EU mente jeg at dette var et spørsmål av så omfattende og langsiktig konsekvens for landet at jeg bestemte meg for å delta. Da jeg så kontaktet Kongelig norsk Generalkonsulat i Gøteborg for å bli informert om detaljene omkring avstemningen ble jeg opplyst om følgende:

1. Siden jeg ikke har vært bosatt i Norge under de siste ti år er jeg blitt avregistrert som velger.

2. For å delta i EU-valget skulle jeg før kl. 15.00 den første oktober i år ha søkt om å bli registrert på ny. Dette var blitt annonsert i forskjellige svenske aviser, og etter denne dato fantes ingen mulighet for å gjenvinne stemmeretten.

----

Jeg fremfører derfor hermed følgende til ansvarlige politikere:

1. Den viktigste rett man eier som statsborger i et demokratisk land er retten til å stemme i politiske valg.

2. Hvis det av administrative eller andre grunner blir aktuelt å begrense mulighetene for å bruke stemmeretten, er det uakseptabelt at dette skjer uten personlig henvendelse.

3. Jeg forventer å beredes mulighet for å stemme i det norske EU-valg. »

Klagen har vært forelagt Kommunal- og arbeidsdepartementet, som i brev av 1. desember 1994 har uttalt følgende:

« I forbindelse med folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU har Kommunal- og arbeidsdepartementet iverksatt ulike tiltak beregnet på norske borgere bosatt i utlandet, med sikte på å gi denne gruppen informasjon om folkeavstemningen: - annonser i Nytt fra Norge og ANSA-nytt - kunngjøringer i NRK Utenlandsprogrammet Radio (kopi av denne informasjonen ligger ved).

Utenlandsprogrammet intervjuet også en av departementets ansatte om regelverket angående forhåndsstemmegivning utenriks.

I tillegg er det laget « informasjonsflak » som ble sendt til dem som ringte Utenriksdepartementets Grønne Linje, og som ønsket informasjon om regelverket vedr. forhåndsstemmegivningen utenriks. Kopi av denne informasjonen ligger ved.

Dessuten iverksatte enkelte utenriksstasjoner egne informasjonstiltak, i form av annonser i avisene i det landet hvor vedkommende stasjon ligger, noe også klageren synes å være kjent med. Kommunal- og arbeidsdepartementet har ikke oversikt over omfanget av denne informasjonen. Utenriksstasjonene ga også informasjon ved henvendelser til stasjonene.

Informasjonen måtte gis i form av generelle tiltak beregnet på utenlandsboende som gruppe. Det er ikke mulig å nå hver enkelt nordmann som oppholder seg i utlandet gjennom en personlig henvendelse, slik klageren ønsker. »

Komiteens merknader

Komiteen viser til folkeavstemningslovens § 5 fjerde ledd, hvoretter stemmeberettigede som er bosatt utenfor riket og som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i riket etter 28. november 1984, skal manntallsføres i den kommunen de sist var folkeregisterført som bosatt, forutsatt at søknad om slik innføring er kommet til valgstyret senest 1. oktober 1994 kl. 15. Søknaden må inneholde forsikring om at søkeren fortsatt er norsk statsborger. De som ble manntallsført etter søknad i forbindelse med stortingsvalget 1993, skal likevel innføres automatisk i manntallet til folkeavstemningen.

Komiteen viser til opplysningene fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om den informasjon om folkeavstemningen som er satt i verk overfor norske borgere bosatt i utlandet. Komiteen har ikke noe å bemerke til måten det er informert på. Komiteen er enig med departementet i at informasjonen må gis i form av generelle tiltak, og at det ikke vil være mulig å nå den enkelte nordmann gjennom personlig henvendelse.

Klageren har etter det opplyste vært bosatt i utlandet i mer enn 10 år før folkeavstemningen, og han søkte ikke innen fristen om innføring i norsk manntall ved folkeavstemningen. Derfor kunne han ikke bli ført inn i manntallet. Klagen kan ikke føre til noe.

Komiteen viser for øvrig til generelle merknader under IV. 1 nedenfor.

2. Klage fra T.H.C, Oslo.

T.H.C har i brev 28. november 1994 til Stortinget påklaget kjennelse av Oslo valgstyre 15. s.m. I brevet til Stortinget har hun skrevet:

« Jeg er født i Oslo 21. mars 1942 og er således norsk statsborger. I oktober 1981 flyttet jeg til Stockholm, fikk fast jobb og giftet meg i 1989 med svensk statsborger. Flyttet tilbake til Oslo 1. april i år til egen leilighet og fast jobb, men uten å være separert (har personlige grunner for dette).

Flyttingen var først tenkt midlertidig, men etterhvert bestemte jeg meg for å bo her « for alltid ». Sendte derfor flyttemelding til folkeregisteret og Posten. Men å få tillatelse til å skrive seg inn i folkeregisteret viste seg ikke å være så enkelt. Flyttemeldingen ble ikke registrert, men returnert til meg med henvisning til registreringsforskriftenes § 2 nr. 3 - se vedlegg. Altså « bor » jeg fortsatt i Stockholm.

I forbindelse med folkeavstemningen i EU-valget tenkte jeg det var best å undersøke om jeg stod i manntallet. Men det gjorde jeg ikke. Sender så inn skjemaet « Klage over manntallet ». Ved behandling 15. november 94 vedtok Oslo valgstyre å avvise klagen med begrunnelse at jeg ikke er registrert i folkeregisteret! Her faller jeg altså mellom 2 stoler - ikke vil folkeregisteret godta min flyttemelding og manntallsført blir jeg ikke fordi jeg ikke står i folkeregisteret!

Konklusjon: Skal min personlige ekteskapsstatus hindre meg i å stemme i EU-valget? Jeg trodde det var min demokratiske borgerlige rett å kunne stemme da jeg er norsk statsborger og har bodd i Oslo nesten hele mitt liv. Jeg vil så gjerne avgi min JA-stemme og dette er mitt siste håp om at dette kan la seg gjøre. Hjelp!

Jeg vil idag avgi min stemme på Bryn skole i Oslo og håper dermed at min stemme vil bli godtatt. »

Klagerens flyttemelding er datert 6. oktober 1994.

Oslo folkeregister skrev 19. oktober 1994 til klageren:

« Deres melding om flytting returneres vedlagt under henvisning til folkeregistreringsforskriftenes § 2 nr. 3, som er gjengitt på baksiden av dette brev.

Etter de opplysninger som foreligger, antar Oslo folkeregister at De har foretatt en flytting som ikke er registreringspliktig etter gjeldende lov og forskrifter om folkeregistrering.

Hvis De fastholder flyttemeldingen, ber vi om at De, sammen med retur av meldingen, vennligst gir oss svar på følgende spørsmål:

1. Har De brutt samlivet med Deres ektefelle? Hvis ikke, ber vi om å få opplyst hvor ofte besøk forekommer, og på hvilken adresse felles opphold for det meste finner sted.

2. Er det tidligere felles hjemmet oppløst, og har De medbrakt Deres eiendeler til det nye bostedet?

3. Hvor bor eventuelle felles barn?

Dersom vi mottar svar fra Dem på denne henvendelsen, og saken synes tilstrekkelig opplyst, vil folkeregisteret treffe endelig avgjørelse i registreringsspørsmålet. »

Hovedregelen i § 2 nr. 1 i forskriftene om folkeregistrering, som gjelder når ikke annet følger av bestemmelsene i kapitlet, er at personer regnes som bosatt der de regelmessig tar sin døgnhvile, dvs. nattesøvn eller tilsvarende hvile.

§ 2 nr. 3 i forskriftene lyder slik:

« Ektefeller som har felles hjem, regnes som bosatt i dette hjemmet selv om en av eller begge ektefellene tar sin overveiende døgnhvile andre steder. Dette gjelder likevel ikke for ektefeller som er separerte.

En person som har felles hjem med sine barn, regnes som bosatt i dette hjemmet, selv om han eller hun tar sin overveiende døgnhvile andre steder.

Sentralkontoret kan når særlige grunner foreligger, dispensere fra bestemmelsene i første og annet ledd. »

T.H.C klaget 21. oktober 1994 til valgstyret over at hun ikke var innført i manntallet. Valgstyret vedtok 15. november 1994 å avvise klagen over manntallets innhold « fordi påstått gjeninnvandring ikke er registrert i Oslo folkeregister ».

Klagen har vært forelagt til uttalelse for Kommunal- og arbeidsdepartementet, som i brev 2. desember 1994 har uttalt:

« Kommunaldepartementet legger til grunn at Oslo folkeregister med grunnlag i folkeregisterforskriftene har truffet et (foreløpig) vedtak om at klageren ikke skal registreres som bosatt i Oslo. Vi legger derfor til grunn at klageren ikke var registrert som bosatt i Oslo 1. september i år. På denne bakgrunn antar departementet at Oslo valgstyres avgjørelse om ikke å føre klageren inn i manntallet er korrekt, siden valgstyret ikke kan treffe avgjørelser når det gjelder manntallsføring i strid med folkeregisterets opplysninger. Det er heller ikke opplyst noe som tyder på at klageren hadde søkt om innføring i manntallet innen 1. oktober kl. 15, jf. folkeavstemningslovens § 5 nr. 2 tredje ledd andre punktum, og dermed skulle være manntallsført som utenlandsboende.

Når det gjelder Oslo folkeregisters endelige avgjørelse, jf. folkeregisterets brev av 19. oktober 1994, antar vi at denne kan påklages til Sentralkontoret for folkeregistrering. »

Komiteens merknader

Komiteen viser til folkeavstemningslovens § 5 annet ledd, som bestemmer at manntallet utarbeides på grunnlag av folkeregisteret i kommunen. Av dette følger at folkeregistreringsmyndighetenes avgjørelser på grunnlag av loven og forskriftene om folkeregistrering om i hvilken kommune en person skal regnes som bosatt, blir avgjørende for hvilken kommune vedkommende skal manntallsføres i. Det samme gjelder avgjørelser om hvorvidt en person skal regnes som bosatt i en norsk kommune eller i utlandet. Valgmyndighetene kan ikke treffe avgjørelser vedrørende manntallsføring som er i strid med folkeregisterets opplysninger.

I det foreliggende tilfellet hadde Oslo folkeregister ikke registrert klageren som bosatt i Oslo da manntallet ble fastsatt. Derfor tok valgstyret en korrekt avgjørelse da det bestemte at klageren ikke skulle manntallsføres i Oslo. Klagen kan derfor ikke føre til noe.

Komiteen viser for ordens skyld til at Oslo folkeregister ikke traff en endelig avgjørelse ved sitt brev 19. oktober 1994 til klageren. For øvrig viser komiteen til muligheten for å påklage folkeregistrenes avgjørelser til Sentralkontoret for folkeregistrering.

3. Klage fra P.L.E, Boston, USA.

P.L.E har i brev 24. november 1994 skrevet til Stortinget:

« Jeg er norsk statsborger bosatt i USA, utflyttet i 1981. Jeg ble informert idag om at jeg ikke lenger er med i manntallet da jeg har bodd i utlandet i mer enn 10 år og at fristen for søknad om opptak i manntallet var 31.10.94 for EU-valget.

Jeg ønsker herved å sette frem en formell klage for å få min stemme godkjent. Det har ikke vært mulig for meg å holde meg oppdatert om alle regler og ingen informasjon er mottatt. Jeg håper at man vil betrakte en anerkjennelse av en rett til å stemme som rimelig i dette tilfellet. Forøvrig er det mitt inntrykk at det er så mange i min situasjon at en generell endring i regelverket burde vurderes. »

Komiteens merknader

Komiteen bemerker at den omtalte fristen for søknad om opptak i manntallet var 1. oktober 1994, se § 5 fjerde ledd i folkeavstemningsloven. Komiteen viser til sine merknader til klage nr. 1 ovenfor, som gjelder et lignende tilfelle. Heller ikke denne klageren søkte innen fristen om innføring i manntallet. Klagen kan derfor ikke føre til noe.

Komiteen viser for øvrig til generelle merknader under IV. 1 nedenfor.

4. Klage fra T.W.B, Langhus

T.W.B, Langhus, har 28. november 1994 skrevet følgende til Ski kommune:

« På grunn av feil fra folkeregisteret har ikke min flyttemelding blitt registrert. Dermed er jeg ikke ført opp i manntallet.

Men ved en henvendelse til Rådhuset ble det bestemt at jeg kan forlange å få stemme, det har jeg nå gjort ved Vevelstad U.skole. Men den stemmen vil mest sannsynlig ikke telle.

Dette synes jeg ikke er riktig. Det er jo i utgangspunktet ikke min, men folkeregisterets feil. »

Ski folkeregister har opplyst følgende i telefax 1. desember 1994 til Stortinget:

« Ski folkeregister bekrefter med dette at T.W.B meldte flytting fra Oslo til Ski med oppgitt flyttedato 1. juni 1994. Flyttemeldingen ble registrert mottatt 3. juni. Ved en feil hos oss er ikke denne meldingen blitt registrert i databasen, og derfor er hun ikke kommet med i valgmanntallet. Dette ble vi først oppmerksom på da hun kontaktet oss på valgdagen. »

Komiteens merknader

Som omtalt under klage nr. 2, skal manntallet utarbeides på grunnlag av folkeregisteret i kommunen, og utkastet til manntall skal være i samsvar med folkeregisteret, jf. § 5 annet ledd i folkeavstemningsloven. Imidlertid er det anledning til å klage over manntallsutkastet, og valgstyret kan i sitt kjennelsesmøte føre personer inn i manntallet på grunnlag av bl.a. klage eller oppdaget feil, se valglovens § 9, som gjaldt tilsvarende ved folkeavstemningen. Fristen for å klage over manntallet var 8. november, og kjennelsesmøtet skulle holdes senest 15. november 1994.

Dersom den feil at klageren ikke var innført i folkeregisteret for Ski, hadde blitt oppdaget senest i kjennelsesmøtet, f.eks. som følge av klage, går komiteen ut fra at klageren ville blitt innført i manntallet. Etter at kjennelsesmøtet er holdt, er det ikke adgang til å føre klageren inn i manntallet, jf. valglovens § 10. Derfor kan den stemme klageren har avgitt, ikke godkjennes, og klagen kan ikke føre til noe.

5. Klage fra L.G, Otta.

L.G, Otta, har i brev 18. november til valgstyret i Sel anført bl.a. at hun 20. mai 1994 flyttet fra Kristinehamn i Sverige tilbake til Sel. I Kristinehamn fikk hun opplyst at flyttingspapir var oversendt til Sel, dessuten fikk hun et papir som hun skulle beholde selv. 20. juni 1994 ble hun registrert på Arbeidskontoret på Otta, og hun har fått utstedt skattekort på sin bostedsadresse i Sel. På dette grunnlaget gikk hun ut fra at hun var registrert i folkeregisteret i Sel.

Videre har hun opplyst at hun 14. november 1994 kontaktet Sel kommune og fikk opplyst at hun ikke sto i manntallet for folkeavstemningen. 16. november leverte hun papiret om flytting som hun fikk i Kristinehamn, de papirer de skulle ha sendt var tydeligvis forsvunnet. Klagefristen over manntallet var da gått ut, og valgstyrets kjennelsesmøte var holdt 15. november.

Hun avga forhåndsstemme, som ble forkastet av valgstyret fordi hun ikke sto i manntallet. Valgstyret har i sin møtebok for valgtinget anført: « Klagen ble ikke tatt til følge og oversendes til Stortinget. »

Folkeregisteret i Sel har opplyst i telefax 2. desember 1994 til Stortinget at det 6. juni 1983 mottok melding om at klageren var utvandret til Sverige, med flyttedato 30. august 1981. Klageren har ikke vært registerført i Norge i løpet av de siste 10 årene før folkeavstemningen. Folkeregisteret viser til folkeregisterlovens § 8 annet ledd, hvoretter den som kommer fra utlandet for å oppholde seg her i minst 6 måneder, personlig skal melde seg til folkeregisteret i vedkommende kommune. Folkeregisteret opplyser at skattekort skrives ut til alle som mottar lønn i Norge. Den 21. november 1994 kom Giverhaug til folkeregisteret for å melde fra om innflyttingen til Norge den 20. mai 1994. Hun leverte « Internordiskt flyttningsbetyg », utstedt i Sverige 16. mai 1994. På baksiden av dette skjemaet står det orientering om at den som flytter til Norge, skal melde fra til folkeregisteret i innflyttingskommunen innen 8 dager. Sel folkeregister kan ikke se å ha mottatt noen melding fra Sverige om flyttingen i denne saken, og det er heller ikke vanlig at utflyttingslandet sender beskjed til folkeregisteret i innflyttingslandet. Innflytteren leverer selv flyttebeviset til folkeregisteret i innflyttingskommunen, og folkeregisteret i innflyttingslandet påfører registreringsdato, underskriver, stempler og sender en kopi av dette til utflyttingslandet. L.G er nå registrert som bosatt i Sel, med registreringsdato 21. november 1994 og flyttedato 20. mai 1994.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at klageren ikke var folkeregisterført som bosatt i Sel kommune da manntallet ble fastsatt, hvilket skjedde endelig i valgstyrets kjennelsesmøte 15. november 1994. Som omtalt foran, skal manntallet utarbeides på grunnlag av folkeregisteret i kommunen. Fristen for å klage over manntallet utløp 8. november 1994. Det var ikke adgang til å føre klageren inn i manntallet etter at kjennelsesmøtet var holdt.

Under henvisning til ovenstående, var det korrekt av valgstyret å forkaste klagerens forhåndsstemme, fordi hun ikke sto i manntallet. Klagen kan ikke føre til noe.

6. Klage fra I.K, Sørreisa.

I.K, Sørreisa, har skrevet følgende i telefax 6. desember 1994 til Stortinget:

« Sørreisa valgstyre bestemte i sommer at Finnset valgkrets i Sørreisa skulle nedlegges og at de som tilhører denne krets skal stemme ved Straumen krets. Ingen i Finnset valgkrets er blitt forespurt, og ingen i kretsen har bedt om det.

Jeg tillater meg med dette å protestere mot en slik maktdemonstrasjon. Jeg vil også protestere mot at Straumen kapell blir benyttet som valglokale, så lenge det er andre muligheter. »

Klagen er blitt forelagt Sørreisa valgstyre, som har uttalt følgende i skriv 8. desember 1994:

« Sørreisa valgstyre vedtok enstemmig i møte den 7. juli 1994 at antall stemmekretser i Sørreisa reduseres fra 7 til 6 og at Finnset stemmekrets slåes sammen med Straumen krets. Vedtaket har hjemmel i valglovens § 27 første ledd og Kommunal- og arbeidsdepartementets rundskriv H-17/94, Folkeavstemningsrundskriv nr. 1 av 14.06.94, side 4, avsnittet om stemmekretsinndelingen. Grunnlaget for valgstyrets vedtak var at tidligere Finnset stemmekrets var en relativt liten stemmekrets med 145 stemmeberettigede ved stortingsvalget 1993.

Avstanden fra Straumen stemmested til grensen mot tidligere Finnset stemmekrets er ca 2,6 km og for de stemmeberettigede i tidligere Finnset stemmekrets som bor lengst fra Straumen stemmested ca 5,5 km. En del av de stemmeberettigede i tidligere Finnset stemmekrets har kortere veg til Straumen stemmested enn stemmestedet for tidligere Finnset stemmekrets. Avstanden mellom stemmestedene er ca 5,0 km. Det er god veg mellom stemmestedene.

Straumen stemmekrets hadde avstemning både søndag 27. og mandag 28. november.

Ved enstemmig vedtak av Sørreisa valgstyre i møte den 11. august 1994 ble det vedtatt av Straumen kapell skulle være stemmested for Straumen stemmekrets. Vedtaket har hjemmel i valglovens § 27, 1. ledd. Straumen kapell har vært stemmested for Straumen krets også ved stortingsvalget, fylkestings- og kommunestyrevalget i 1993 og 1991. Straumen kapell er det mest tjenlige lokale som har vært tilgjengelig som stemmested for kretsen både på søndag og mandag.

Valgstyret kan ikke se at det er grunnlag for klagen og anbefaler at den ikke tas til følge. »

Komiteens merknader.

Komiteen viser til valglovens § 27 første ledd, som bestemmer:

« Valgtingene holdes i høvelige lokaler som valgstyret velger. Tinget holdes i kirken dersom en ikke har andre tjenlige lokaler. Valgstyret bør la valgting holdes på flere steder i kommunen hvor det finner det ønskelig av hensyn til velgerne. Vedtak om å foreta endringer i stemmekretsinndelingen må være gjort senest 31. mars i valgåret. »

Disse bestemmelsene gjaldt også for folkeavstemningen, bortsett fra at departementet hadde fastsatt fristen for å endre stemmekretsinndelingen til 15. juli 1994.

Valgstyrets vedtak om å forandre inndelingen i stemmekretser ble i dette tilfelle gjort i rett tid. Innenfor valglovens ramme bestemmer valgstyret hvor mange stemmesteder det skal være i kommunen, og hvilke lokaler som skal brukes. Under henvisning til den begrunnelse valgstyret har gitt, finner komiteen ikke at valgstyrets vedtak er i strid med loven. Klagen kan derfor ikke føre til noe.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon