| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny G Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Høyre, lederen Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, henviser til at Stortinget i juni 1994 vedtok å grunnlovfeste menneskerettighetene, for å understreke den forankring menneskerettighetene har i dagens samfunn. I Innst.S.nr.172 (1993-1994) understreker flertallet at « En slik grunnlovsbestemmelse vil være et naturlig supplement til de regler om individets vern som allerede finnes i Grunnloven ».
Flertallet konstaterer at det
foreliggende grunnlovsforslag gjelder sentrale menneskerettigheter som
respekten for liv og menneskeverd, og at hensikten med forslaget er å
understreke at den grunnleggende respekten for liv og menneskeverd fortsatt
skal prege vårt samfunn. Flertallet vil henvise til den grunnlovfesting av
menneskerettighetene som allerede er skjedd gjennom vedtakelsen av den nye §
110 c i Grunnloven, og mener derfor at det ikke er naturlig å innføre i
Grunnloven en ytterligere understrekning av enkelte av de sentrale
menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad og fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, vil understreke at retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Ethvert samfunn må ha som mål å gi det enkelte menneskeliv rettsbeskyttelse og mulighet for livsutfoldelse. Retten til liv og retten til frihet er grunnleggende prinsipper i vår vestlige kulturkrets og dette kommer også til uttrykk bl.a. i Verdenserklæringen om menneskerettighetene.
Disse medlemmer viser til at utviklingen innen medisinen og gen- og bioteknologien har ført til at en står overfor nye problemstillinger både ved livets begynnelse og avslutning. Menneskeverdet graderes i større grad både i forhold til alder og funksjonsevne. En grunnlovfesting av retten til liv vil kunne være et vern for at et menneskes verdi skal være uavhengig av kjønn, rase, utseende, alder, helse eller funksjonsdyktighet.
Disse medlemmer mener retten til liv fra unnfangelsen til en naturlig død er et så grunnleggende og bærende prinsipp at det derfor bør komme til uttrykk i Grunnloven. Det vil innebære en understrekning fra samfunnets side om at dette skal prege vårt samfunn.
Disse medlemmer er for øvrig enig i de begrunnelser som gis for forslaget i Dok.nr.12:17 (1991-1992), og slutter seg på denne bakgrunn til forslaget til grunnlovsendring.