| |
Jeg viser til Utenrikskomiteens brev av 16. februar. Nedenfor følger mine svar på de spørsmål som er reist fra Sosialistisk Venstrepartis Stortingsgruppe.
Det har den siste tiden vært noe
usikkerhet omkring norske statsråder og embetsmenns besøk i Tyrkia. Jeg ber
derfor om en liste over samtlige offisielle besøk norske statsråder og
embetsmenn har foretatt i Tyrkia de siste tre år. Jeg ber også om å få
informasjon om hva som var besøkenes formål og dagsorden.
Svar:
Nedenfor følger en liste over besøk i
Tyrkia i perioden 1992-1995 på politisk nivå og embetsmannsnivå. Listen er
basert på de opplysninger Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet
kjenner til. Den omfatter ikke besøk fra Stortingets egne organer.
Politisk nivå:
1993 (April)
Bistandsminister Norheim Larsen
(president Ozals begravelse, ikke politiske samtaler)
1993 (September)
Forsvarsministeren (og embetsmenn)
besøkte Tyrkia 16.-18. september 1993 i forbindelse med
forsvarsmateriellutstillingen IDEF93. Besøket ble kombinert med samtaler
med Forsvarsministerens tyrkiske kollega.
1994 (Juni)
Utenriksminister Godal (NATOs
utenriksministermøte)
Embetsmannsnivå:
1992, 1993, 1994
Norske offiserer har i årene 1992,
1993 og 1994 deltatt på flere NATO-møter i Tyrkia.
1992 (April)
Det andre møte i arbeidsgruppen under
Den blandede kommisjon Norge-Tyrkia fant sted i Tyrkia 27.-28. april 1992.
1992 (Oktober)
Administrerende direktør K. Høgberg i
Forsvarets tele- og datatjeneste besøkte Tyrkia 25.-29. oktober 1992 i
forbindelse med møter med tyrkiske myndigheter om utbygging av
sambandsstruktur og Kommando, Kommunikasjon og Informasjons (KKI)-løsninger
(TAFICS/ANKARA). Videre deltok han i tidsrommet 15.-18. oktober 1993 på
Armed Forces Communications and Electronics Association (AFCEA)-seminar i
Ankara. I tilknytning til seminaret hadde han møter med det tyrkiske
firmaet ASELSAN og tyrkiske myndigheter.
1993 (Juni)
Generalinspektøren for Heimevernet
besøkte det tyrkiske firmaet MKEK i juni 1993 i forbindelse med det
problemet Forsvaret tidligere hadde med MG-3 maskingeværene innkjøpt fra
Tyrkia. Han hadde da også samtaler med representanter for tyrkiske
forsvarsmyndigheter.
1993 (November)
Norge og Tyrkia hadde 8.-9. november
1993 forhandlingsmøte på embetsmannsnivå i Ankara vedrørende en
forsvarsmateriellsamarbeidsavtale.
1994 (Januar)
Underdirektør T. Sandberg, Forsvarets
tele- og datatjeneste, besøkte Tyrkia 30. januar til 2. februar 1994 for
møter og orienteringer om samband (FDN-Forsvarets Digitale Nett) og
KKI-systemer (NORCISS) etter invitasjon fra Tyrkia, og i sammenheng med
tidligere prosjekt for KKI-løsninger.
1994 (Oktober)
Generalinspektøren for Sjøforsvaret,
kontreadmiral Prytz avla offisielt besøk i Tyrkia 16.-21. oktober. Besøket
var ledd i det normale samarbeidet mellom sjøforsvarene i NATO-land.
1995 (Februar)
Norsk-tyrkiske embetsmannskonsultasjoner om nedrustnings- og rustningskontrollspørsmål (CFE).
Hvilke tiltak har Departementet satt i
verk for at norsk militært materiell som er eksportert til Tyrkia bare blir
brukt i Tyrkias eksterne forsvar? Har norske myndigheter bedt om noen form
for garantier for at norsk militært materiell ikke blir brukt i krigen mot
kurderne eller har man selv bedt om å få inspisere de områder der
borgerkrigen raser for å få se hvorvidt norskprodusert militært materiell
brukes?
Svar:
Jeg viser til at jeg i min redegjørelse i Stortinget 21. oktober 1994 opplyste at norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia er meget begrenset og omfatter i hovedsak kun materiell som vil inngå i Tyrkias eksterne forsvar.
Ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-land kreves det normalt ikke sluttbrukererklæringer, slik det gjøres ved eksport til land utenfor NATO-kretsen. Derimot kan det kreves dokumentasjon som godtgjør sluttbruker. Ved eksport av våpen og annet militært materiell til Tyrkia følger norske myndigheter samme praksis som ved eksport til andre NATO-land.
Etter det jeg erfarer har Norge
eksportert såkalte M-72 raketter til Tyrkia frem til 1977. Siden 1980 er
Raufoss A/S eneste produsent av disse rakettene. I 1994-rapportene over
hvilke våpen den tyrkiske hær er oppsatt med står M-72 raketten og det er
derfor rimelig å anta at disse M-72 er nyere enn de som ble eksportert i
1977. Kan Handelsministeren forklare hvorfra Tyrkia importere sine M-72
raketter som åpenbart må være produsert i Norge?
Svar:
Norge eksporterte M72-raketter til Tyrkia i 1977. Siden da har ikke Norge eksportert slike raketter til Tyrkia. I dag produserer Tyrkia egne M72-raketter.
Dyno Industrier har eksportert det
panserbrytende sprengstoffet Octol til Tyrkia. Når ble Octol eksportert,
hvor store menger Octol ble eksportert og hva var verdien av denne
eksporten?
Svar:
Som jeg meddelte i min redegjørelse i Stortinget 21. oktober 1994 og i mitt brev av 29. november 1994 til Utenrikskomitéen har Norge eksportert sprengstoff til ladning i panservernvåpen til bruk mot pansrete kjøretøyer.
Firmaet Alcatel Norge har tidligere
deltatt i anbudsrunder på telekommunikasjonsutstyr til det tyrkiske militære
uten å (få) tilslag. Men i mars skal det på nytt legges ut en anbudsrunde
på utstyr og Alcatel kan være en av de aktuelle produsenter. Har Alcatel
levert inn noe nytt anbud og hvordan stiller Handelsministeren seg til slike
oppdrag?
Svar:
Innlevering av anbud er de enkelte firmaenes ansvar. Utenriksdepartementet behandler søknader om eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell. Denne behandlingen skjer i samsvar med Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer.
I redegjørelsen den 21. oktober 1994
om Norges forhold til Tyrkia opererer Handelsministeren med begrepet « direkte
tapspåførende materiell ». Er det andre land i NATO som bruker samme skille
når det gjelder salg av militært materiell, og bruker Regjeringen det samme
skille når det gjelder eksport av militært materiell til noen andre land enn
Tyrkia?
Svar:
Begrepet « direkte tapspåførende materiell » må sees i sammenheng med Regjeringens generelle restriktive holdning når det gjelder eksport av våpen og annet militært materiell. Jeg er ikke kjent med at andre land bruker dette begrepet.
I følge ett oppslag i Bergens Tidende
lørdag 4. februar 1995, vurderte Forsvarsdepartementet i 1993 å selge norske
mineryddingsfartøyer til Tyrkia. Kan Handelsministeren legge frem en full
oversikt over hva som har skjedd i forhandlingene om tyrkisk kjøp av norske
marinefartøy?
Svar:
Fra Forsvarsdepartementet har Utenriksdepartementet 9. mars 1995 mottatt følgende svar:
| « Spørsmål fra Erik Solheim er stilt som om det er FD (Forsvarsdepartementet) som vurderte å selge mineryddingsfartøyer til Tyrkia. Ved et eventuelt salg av mineryddingsfartøyer til utlandet, vil det bli inngått kontrakt mellom KM (Kværner Mandal) og kjøper. |
| Så vidt FD og Sjøforsvaret kjenner til har det ikke forekommet noen konkretisering av den tyrkiske interessen som ble registrert i begynnelsen av nitti-årene. |
Er det slik at det norske
Forsvarsdepartementet har direkte økonomiske interesser i salg av
mineryddingsfartøyer som produseres ved Kværner Mandal, og til hvilke land
er det aktuelt å selge disse fartøyene?
Svar:
Fra Forsvarsdepartementet har Utenriksdepartementet 9. mars 1995 mottatt følgende svar:
| « I kontrakten mellom Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK) og Kværner Mandal (KM) for anskaffelsen av mineryddingsfartøyer, fremgår det at all dokumentasjon, spesifikasjoner og tegninger utarbeidet av KM under kontrakten er SFKs eiendom. Dersom verftet ønsker å disponere dette materialet, skal SFK godkjenne dette og gi opplysninger om den godtgjørelse som skal betales. Normalt vil denne godtgjørelsen kunne være gjenstand for forhandlinger. |
| I Forsvarets regelverk hvor forholdet til lisensavgift og royalty behandles, fremkommer det at disse avgiftene skal tilpasses det enkelte tilfelle, Som rettledende sats angis 5 % av fakturert salgspris. |
| Med hensyn til eksport av mineryddingsfartøyer, har det vært vist interesse for fartøyet fra en rekke land både innenfor og utenfor alliansen. Så vidt FD er kjent med, har denne interessen så langt ikke resultert i at det er kommet til forhandlinger eller tilsvarende med noen nasjoner. Det er derfor på det nåværende tidspunkt usikkert om det vil bli noen eksport av fartøyene. Dersom dette skulle bli tilfellet, vil en slik eksport være lisenspliktig. » |
Opererer norske myndigheter i dag med
et reelt skille når det gjelder eksport av militært utstyr og deler til
militært utstyr som i utgangspunktet kan være sivilt materiell?
Svar:
Det materiell som omfattes av retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål, fremgår av vareliste nr. 1 i Utenriksdepartementets utførselsmelding. Denne listen omfatter våpen, ammunisjon og annet materiell som er spesielt konstruert eller modifisert for militært formål. Listen ble i 1991 gjort mer detaljert med sikte på å gi en klarere avgrensning mot produkter som ikke er å betrakte som militært materiell.