| |
Til Stortinget.
Forslagsstilleren viser i dokumentet til at det på bakgrunn av de store omkostninger pålegg om nitrogenrensing av avløpsvann medfører og den svært begrensede miljøeffekt som oppnås, fremsettes forslag om å stoppe kravet om nitrogenrensing av avløpsvann i kommunene.
Det vises videre til ministermøtet i London høsten 1987, hvor det ble vedtatt en nordsjødeklarasjon som blant annet sier at utslippene av næringssaltene (gjødselstoffene) nitrogen (N) og fosfor (P) skal omtrent halveres i 1995 med 1985 som basisår. Den norske miljøvernministeren har senere tatt skritt for å redusere de menneskeskapte (anthropogene) utslipp av nitrogen- og fosforforbindelser fra Norge.
Forslagsstilleren viser til at overslagsberegninger viser at anslagsvis 40 % av nitrogenet som fraktes i den eufotiske sone i Den norske kyststrømmen er menneskeskapt. Norske bidrag til dette er imidlertid små og antakelig neglisjerbare (Thaulow m.fl. 1990). De menneskeskapte tilførsler av næringssalter og organisk materiale har ført til så høy belastning at man kan registrere en betydelig forverring av oksygenforholdene i mange fjorder og innelukkede kystfarvann på Sørlandet. Denne utviklingen har vært forsterket i de siste ti år. Det vises til at behovet for tiltak derfor skulle være åpenbare for deler av Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen. Imidlertid går de norske utslippene ut i kyststrømmen, og blir ført med denne ut av Nordsjøen. Rensetiltak i Norge vil derfor, ifølge forslagsstilleren, ikke ha betydning for Nordsjøen. Dette innrømmes i St.meld. nr. 64 (1991-1992), Om Norges oppfølging av nordsjødeklarasjonene.
På denne bakgrunn fremmes i dokumentet
følgende forslag, datert 11. oktober 1994:
« Stortinget ber Regjeringen stoppe kravet om nitrogenrensing av avløpsvann i kommunene. »