Innst.S.nr.132 (1994-1995)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om en undersøkelse
om anskaffelse og bruk av edb i statsforvaltningen.
5. KOMITEENS MERKNADER
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Elin Gudmundsen, Sigvald Oppebøen Hansen, Håvard Wennevold
Osflaten og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Kari I. Botterud og Marit
Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein
Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, konstaterer at
Riksrevisjonens undersøkelse om anskaffelse og bruk av edb i
statsforvaltningen avdekker betydelige svakheter ved den praksis som er
fulgt. Hovedprosjektrapporten, som ble ferdig i juli 1994, avdekker bl.a.
at
| - | et
fåtall av departementene har utarbeidet en IT-strategi som også inkluderer underliggende
etater, |
| - | få
departementer og etater har utarbeidet retningslinjer for kommunikasjon med andre
departementers og etaters edb-systemer, |
| - | det
er registrert betydelig svikt når det gjelder gjennomføring av kost-nytteanalyser
i forbindelse med edb-anskaffelser. Erfaringer fra sammenlignbare virksomheter
er bare sjelden innhentet, |
| - | hovedtyngden
av etatene har sjelden samordnet sine anskaffelser med andre etater med sikte
på å utnytte statens tyngde som kjøper, |
| - | direkte
kjøp er benyttet i større grad enn regelverket tilsier, og flere etater har ikke
foretatt vurderinger av leverandørene når det gjelder økonomiske og juridiske
forhold, |
| - | få
etater har utarbeidet planer for gevinstrealisering når edb skal tas i bruk og
har ikke gjennomført tiltak som kjennetegner god prosjektstyring, |
| - | få
etater har foretatt evalueringer av de enkelte prosjekter. |
Komiteen er enig med Riksrevisjonens
vurdering av at flere av de svakheter og mangler som er fremkommet gjennom
undersøkelsen, kunne ha vært begrenset ved bedre og mer aktiv styring og
oppfølging. Komiteen har også merket seg at det i hovedprosjektrapporten
fremmes en rekke forslag med sikte på å oppnå slik styring og oppfølging, og
forutsetter at Riksrevisjonen vil følge opp disse forslagene overfor de
respektive departementer og etater.
I likhet med Riksrevisjonen, er
komiteen tilfreds med at Administrasjonsdepartementet vil påta seg et
utvidet ansvar for arbeidet med IT-strategier og IT-utvikling generelt i
statsforvaltningen. Dette er nødvendig for å sikre en best mulig utnyttelse
av de ressurser som avsettes til edb-utvikling i staten, selv om
departementene og etatene fortsatt skal ha et selvstendig ansvar for
planlegging, koordinering, gjennomføring og oppfølging av anskaffelse og
bruk av edb. Komiteen viser i denne sammenheng til
Administrasjonsdepartementets uttalelse til hovedprosjektrapporten, hvor det
i tilknytning til valg av lønns- og regnskapssystemer heter at det
offentlige bør legge hovedvekten på utvikling og kravspesifikasjoner i nært
samarbeid med regelmyndighetene og påvirke/styre utviklingen på denne måten,
snarere enn å forestå selve utviklingen av systemene. Med bakgrunn i
tidligere erfaringer understreker komiteen viktigheten av en slik vurdering.
Komiteen understreker nødvendigheten av at IT-utviklingen i
statsforvaltningen forankres i en sentral overordnet eller felles strategi.
Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen
fortsatt vil holde Stortinget orientert om utviklingen når det gjelder
IT-utviklingen i statsforvaltningen.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon