Innst.S.nr.178 (1994-1995)
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant
Carl I Hagen om at Gardermobanen må legges i tunnel gjennom Gamlebyen i Oslo.
VEDLEGG 3: Brev fra Samferdselsdepartementet av 28. april 1995 til
samferdselskomiteen.
Samferdselsdepartementet syner til
brev frå Samferdselskomiteen av 31. mars 1995 der komiteen ber om merknadar
frå departementet når det gjeld planar for å byggje lokk over jernbanen i
Gamlebyen.
Saka er lagt fram for NSB som har
uttalt seg i brev av 27. april, som følgjer vedlagt.
Samferdselsdepartementet slutter seg
til NSB sine merknadar til dei tekniske, økonomiske og miljømessige
konsekvensane av eit lokk over jernbanen. Som det går fram av brevet og
utgreiinga frå NSB vil ei slik løysing få store negative konsekvensar for
NSB i utbyggingsperioda. Departementet kan heller ikkje sjå at eit slik
alternativ har gode miljø- og byplanmessige kvalitetar.
| Brev til Samferdselsdepartementet
fra NSB av 27. april 1995: |
| Gamlebyen - utredning
av lokk-alternativ |
| NSB
har i samarbeid med Oslo Kommune gjort en utredning av alternative tunneltraseer
for jernbanen gjennom Gamlebyen. Utredningen var ferdig i januar 1995, og arbeidsrapport
nr. 1 er oversendt Oslo Kommune og Samferdselsdepartementet. Rapporten summerer
opp de jernbanetekniske, økonomiske og byplanmessige konsekvenser av ulike tunnelalternativer.
Ut fra konklusjonene i rapporten har NSB ikke funnet det aktuelt å gå videre
med ytterligere vurderinger av de alternative tunneltraseene. |
| Vi
viser til Samferdselsdepartementets brev av 31. mars 1995 vedlagt Samferdselskomiteens
brev av 28. mars 1995, og til senere muntlige avtaler om å utrede lokk over dagens
jernbanespor i Gamlebyen, jf. brev av 31. mars 1995 fra Samferdselskomiteen til
Samferdselsdepartementet. NSB har i vedlagte rapport (arbeidsrapport nr. 2) summert
opp tidligere og fornyede vurderinger av konsekvensene av å bygge lokk over dagens
jernbanespor i Gamlebyen. |
| NSBs
vurdering av konsekvensene ved lokk-alternativet er som følger:
|
Jernbanetekniske forhold.
| Dagens
jernbanespor kan ligge tilnærmet uendret. I den tidsperioden veggen må bygges,
vil som et minimum ytterste spor måtte stenges for togtrafikk. Dette vil redusere
kapasiteten betydelig og vil måtte føre til forsinkelser i togtrafikken. Ved
bygging av taket må både av anleggsmessige og sikkerhetsmessige grunner alle
kontaktledninger med befestigelser fjernes og erstattes av nye. Dette vil medføre
full togstans for alle tog i en periode som vil vare minst 1-2 måneder. Nærtrafikktog
til/fra Lillestrøm/Eidsvoll/Årnes, IC-tog til/fra Hamar/Lillehammer/Otta, dag-
og nattog til/fra Trondheim/Åndalsnes, regiontog til/fra Kongsvinger/Gjøvik og
utenlandstogene til/fra Stockholm vil ikke kunne kjøres til/fra Oslo S i denne
perioden. De markedsmessige og økonomiske konsekvensene av dette er ikke
beregnet, men må påregnes å få betydelig negativ effekt både på kort og lang
sikt.
|
Kostnader.
| En
grov beregning (usikkerhet i størrelsesorden 35-40%) av den foreslåtte tekniske
løsning viser kostnader på 55-60 mill. kroner. Det presiseres at kostnadene bare
omfatter selve konstruksjonen med jernbanetekniske installasjoner. Kostnader
forbundet med eventuell tilpasning til bymiljøet, arkeologiske forhold m.v. er
ikke beregnet. Slike forhold kan imidlertid medføre betydelige tilleggskostnader.
|
Byplanmessige forhold.
| Eventuell
bygging av lokk over dagens jernbanespor vil medføre en solid barriere gjennom
bydelen. Visuell kontakt mellom bebyggelsen på sidene av jernbanesporene vil
forsvinne i lokkets høyde. Konstruksjonen vil medføre at de 2-3 nederste etasjene
vil miste solen helt eller delvis gjennom hele året, og medføre at bebyggelsen
under dette nivået vil måtte få dagslys via en lyssjakt. Disse forhold vil føre
til en betydelig forringelse av kvaliteten på leilighetene. Et lokk over jernbanesporene
vil ikke kunne innpasses naturlig i bybildet, men bringe inn en stor konstruksjon
som vil være et fremmedelement i Gamlebyen. Lokkløsninger som ikke er naturlig
ut fra de fysiske forhold kan vanskelig innpasses i et bymiljø, og vil medføre
nye prinsipper for utforming av byer og tettsteder - noe som kan få stor betydning
for NSB generelt. |
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon