Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.216 (1994-1995)
Innstilling fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 1996 m.v

oversikt første forrige neste

3. MERKNADER FRA KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN

       Komiteens utkast til innstilling vedrørende St.prp. nr. 58 (1994-1995), kap. 7 Grunnskolereformen, har vært forelagt kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen, som har avgitt følgende uttalelse i brev av 12. juni 1995:

       « Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen viser til kommunalkomiteens oversendelse ved brev av 9. juni 1995 og har disse merknadene til innstillingsutkastet om St.prp. nr. 58 (1994-1995) for så vidt angår Grunnskolereformen 1997:

       Komiteen vil vise til at St.meld. nr. 29 (1994-1995) Om prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - ny læreplan, for øyeblikket ligger til behandling i Stortinget med foreløpig avgivelsesdato 19. oktober for komiteinnstillingen. Komiteen er i den forbindelse innforstått med at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sender ut utkast til læreplaner og fag- og timefordelingsplan til høring mens meldingen behandles i komiteen.
       Komiteen vil vise til at Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 29 har fått oversendt NOU 1995:9 Identitet og dialog, og sammen med denne et utkast til læreplan for et utvidet kristendomsfag som tar opp i seg læring om andre religioner, etikk, filosofi og humanetikk. Komiteen mener forslaget overflødiggjør behovet for nå å utarbeide egne nye læreplaner i det tradisjonelle kristendomsfaget, i livssyn og i islamkunnskap. Komiteen er derfor innforstått med at forslaget fra læreplangruppen legges til grunn for det videre arbeidet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, vil videre vise til at opplæringsstart for 6-åringer og 10-årig grunnskole sammen med Reform 94 fører til behov for endring og videreutvikling i det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget på ungdomstrinnet. Blant annet må alle elever sikres engelsk, og det må gis mulighet for en faglig fordypning og resonnement som står i forhold til aldersgruppen, og som kan skje ved valgfag, prosjektmiljøarbeid og utplassering i yrkeslivet.
       Flertallet vil i den forbindelse vise til kirke-, utdannings- og forskningskomiteens enstemmige merknad i Innst.O.nr.30 (1993-1994), der det heter:
       « Komiteen viser til at det er betydelige forskjeller fra skole til skole når det gjelder organisering, arbeidsmetoder og valgmuligheter på ungdomstrinnet.
       Mange steder har skolen ikke maktet å gi alle unge tilpassede og tilstrekkelig utfordrende oppgaver. Komiteen vil derfor understreke at det er behov for et bedre samsvar mellom skolens innhold, organisering og arbeidsformer og de unges ønsker og behov for utfordringer. Det må arbeides for en god overgang mellom grunnskolen og videregående opplæring. Komiteen mener rådgivning i ungdomsskolen må styrkes. »
       Flertallet vil på denne bakgrunnen legge stor vekt på nødvendige endringer i fag- og timefordelingsplanen på ungdomstrinnet. Flertallet vil understreke at endringene ikke må skape nivåforskjeller eller føre til at eleven blir stengt ute fra å velge fullt mellom de enkelte grunnkurs i Reform 94.
       Flertallet vil på denne bakgrunn be kommunalkomiteen fremme følgende forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for oppstart av 6-års reformen fra 1. juli 1997. Det forutsettes at kommunene gis en kompensasjon i henhold til forutsetningene i Innst.O.nr.36 (1993-1994) og de flertallsmerknader som fremgår av Innst.S.nr.216 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil be kommunalkomiteen, i samsvar med flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingsutkastet hva angår etterberegninger for investeringskostnadene, om å fremme slikt forslag til vedtak:

       « Kostnadene for 6-årsreformen etterberegnes av det uavhengige beregningsutvalget basert på erfaringstall.
       Kompensasjon til kommunene skal justeres i forhold til denne etterberegning. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre finner grunn til å minne om sine merknader i Innst.O.nr.36 (1993-1994) når det gjelder forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av kostnader vedrørende 6-års reformen. Siden Høyre ikke inngår i merknader fra flertallet i Innst.O.nr.36 (1993-1994), som det siteres fra, vil disse medlemmer vise til at Høyre om økonomi bl.a. uttalte:
       « Høyre mener i likhet med flertallet ovenfor at det er viktig at kommunene snarest planlegger tilbud for 6-åringer, og at kommunene må gi 6-åringene et tilbud under barnehageloven i de kommende skoleår. Disse medlemmer vil likeledes understreke at kommunesektoren skal ha full dekning for de merutgifter reformen medfører til investering, drift og skyss. Disse medlemmer ser positivt på skolefritidsordninger som frivillige tilbud, men ser ikke finansieringen av slike ordninger som en statlig oppgave. Med denne presiseringen forutsetter disse medlemmer i likhet med flertallet ovenfor at de ressurser som kommunene allerede bruker på 6-åringene i skole eller 6-års tilbudet i barnehage, og tilskuddet fra staten til tilbudet til 6-åringer, skal inngå i finansieringen av reformen. »
       Når det gjelder gruppestørrelse uttalte komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen bl.a.:
       « Høyre og representanten Christiansen mener at et regelverk som angir antall barn pr. pedagog vil være stivbent. Disse medlemmer vil gi skolene større frihet i organiseringen av undervisningen. Dette vil gi større muligheter for å variere undervisningen med små og store grupper. Disse medlemmer ser også positivt på samarbeid på tvers av klassetrinnene. Det gir større muligheter for å tilpasse undervisningen til elevene, samtidig som det vil virke stimulerende på yngre og eldre elever å kunne arbeide sammen i enkelte timer eller om enkelte prosjekter. »
       Disse medlemmer vil videre understreke at forutsetningen om full økonomisk kompensasjon til kommunene for merutgifter som reformen medfører, skal gjelde fullt ut i forhold til forutsetninger og krav som Stortinget legger til grunn for reformen.
       Disse medlemmer viser også til sine merknader i Innst.O.nr.36 (1993-1994) når det gjelder konsekvenser for endring og videreutvikling av ungdomstrinnet når grunnskolen ved 6-års reformen utvides til 10 år.
       Disse medlemmer vil legge vesentlig vekt på nødvendige endringer i fag- og timefordelingsplan på ungdomstrinnet med bl.a. sterkere vektlegging av differensiert undervisning og faglig fordypning. Disse medlemmer legger til grunn at nødvendige endringer på ungdomstrinnet kan skje raskt og uavhengig av at 6-åringer starter i 1. klasse i den nye 10-årige grunnskolen fra skoleåret 1997-98.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil innledningsvis vise til sine merknader og forslag i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) . Dette medlem vil understreke viktigheten av at kommunene får tilstrekkelig kompensert økonomisk for kostnadene ved reformen, og forutsetter at forslaget i proposisjonen er nok til å ivareta denne intensjonen. Dette medlem forutsetter videre at departementet nøye følger utviklingen og informerer Stortinget dersom det skulle vise seg at beregningsgrunnlaget ikke er godt nok. Dette medlem mener bevilgningene til 6-års reformen skal tilføres kommunene som en del av rammetilskuddet, og vil gå imot øremerking. Dette medlem forutsetter selvsagt at kommunene lojalt følger opp Stortingets intensjoner, og at departementet nøye følger med i det arbeidet som gjøres i kommunene.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, slutter seg for øvrig til de respektive partiers merknader i kommunalkomiteens innstilling. »

       Komiteen slutter seg til sine respektive partiers merknader i uttalelsen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Komiteen har i sin endelige innstilling under kap. 2.7 Grunnskolereformen også tatt hensyn til de merknader som framgår av uttalelsen fra kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon