| |
Departementet ser det som en grunnleggende målsetting at språklige minoriteter som har bakgrunn i den senere tids innvandring til Norge, skal få de samme reelle muligheter til utdanning, arbeid og aktiv deltakelse i det norske samfunnet som skolens øvrige elever. Opplæringen skal bidra til elevenes integrering og deltakelse i skolen og samfunnet.
Elevene må få grundig opplæring i norsk som andrespråk så lenge de har behov for det, og delta i den vanlige norskopplæringen så snart de har utbytte av det. Departementet mener barna bør få sin første lese- og skriveopplæring på det språket de behersker best. Bruk av morsmålet skal være et hjelpemiddel som gir elevene mulighet til å få del i skolens lærestoff i overgangen fram til de har utbytte av undervisningen på norsk. Samtidig skal elevene delta i den ordinære opplæringen sammen med skolens øvrige elever. Tospråklig undervisning vil slik være hensiktsmessig som en overgangsordning.
Departementet vil komme tilbake til
relevante spørsmål etter at høringsuttalelsene om
NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge, og høringen av
læreplanene for fagene er vurdert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til utredningen NOU 1995:12 « Opplæring i et flerkulturelt Norge ».
Flertallet viser til at i Mønsterplanen for grunnskolen (M87) er det gitt følgende formulering for undervisning av tospråklige minoritetselever:
| « En
forutsetning for at elevene skal føle seg hjemme i to kulturer, er at de blir
tospråklige. Skolen må ha som siktemål at elevene får utvikle funksjonell tospråklighet.
Dette forutsetter en språktilegnelse som gir mulighet for en naturlig og situasjonsbestemt
bruk av språkene. » |
Et flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at
departementet har satt igang et større forskningsprosjekt for å kartlegge
effekten av ulike former for tospråklig undervisning og morsmålsopplæring.
Dette flertallet vil avvente konklusjonene i prosjektet før det tas endelig
standpunkt til hva slags tospråklig undervisning som bør tas i bruk for å
sikre at barn fra andre språklige miljøer kan tilegne seg norsk for å
fungere i norsk skole og arbeidsliv. Dette flertallet vil videre be om at
det innhentes opplysninger om erfaringer fra andre europeiske land.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be departementet komme tilbake til Stortinget med morsmålsundervisning som egen sak.
Inntil videre opprettholdes gjeldende
ordning og gjeldende praksis i de ulike kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Christiansen vil vise til den omleggingen av undervisningen
for fremmedspråklige som er gjort i Oslo hvor morsmål kun benyttes som et
redskapsspråk. Disse medlemmer er av den oppfatning at norsk skole først og
fremst må ha som oppgave å sørge for at samtlige elever - uansett språklig
bakgrunn - skal kunne fungere i det norske samfunn ved bl.a. å forstå og
kunne bruke det norske språk på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer
vil i denne sammenheng vise til at land som Danmark og Nederland ikke
praktiserer tesen om at man må lære å lese og å skrive på morsmål før man
kan starte tilsvarende opplæring på landets eget språk. Disse medlemmer
mener de ressurser som brukes i forhold til fremmedspråklige elever vil bli
bedre utnyttet dersom man legger opp undervisningen på linje med det som i
dag gjøres i Oslo.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til flertallets tilrådning i NOU 1995:12 « Opplæring i et flerkulturelt Norge » om at retten til morsmålsopplæring for tospråklige minoritetsbarn skal lovfestes. Opplæring i morsmål for minoriteter bør være en rettighet uavhengig av om det er interne minoriteter, eller elevene har opprinnelse fra andre land og språk. Det er både pedagogiske, psykologiske, økonomiske, sosiale og kulturelle argumenter for det.
Dette medlem har merket seg at Moen-utvalgets flertall påpeker at det er praktiske problemer knyttet til en lovfesting. Dette medlem vil i den forbindelse påpeke at en lovfestet rett ikke må ha som konsekvens at de større bykommunene må innføre « bussing » for at ordningen skal la seg realisere. Likevel mener dette medlem at en lovfestet rett skal kunne la seg realisere, men det forutsetter at departementet bidrar i arbeidet med å utvikle ulike undervisningsopplegg for å forhindre uønskede konsekvenser av retten.