| |
Komiteen viser til at Helsingforsavtalen av 1962 er en av grunnpillarene i det nordiske samarbeidet. Avtalen bygger på et klart folkerettslig grunnlag. Nordisk råd og Nordisk Ministerråd har innenfor denne avtalerammen utredet, behandlet og anbefalt en tillemping av overenskomsten på enkelte punkter. Komiteen har særlig merket seg at det er bred oppslutning om å innføre en likebehandlingsregel, en bestemmelse som innebærer folkerettslig plikt til ved lovgivning og annen regelutforming å påse at nordiske borgere ikke diskrimineres. Det er gjort unntak hvor det i grunnlov eller internasjonal avtale er stilt krav om et bestemt statsborgerskap og for andre særlige forhold som det vil være opp til de enkelte lands myndigheter å vurdere.
Den nye likebehandlingsregel må helt og holdent gjennomføres på nasjonal basis. Komiteen har således festet seg ved at regelen sikter seg inn mot lovgivere og andre som på nasjonalt nivå gir forskrifter, dvs. parlament, regjeringer, sentrale og lokale myndigheter. Selv om likebehandlingsregelen ikke endrer Helsingforsavtalens grunnleggende karakter, og heller ikke forsterker avtalens rettskraft i forhold til den enkelte nordiske statsborger, vil den kunne innebære en styrkelse av den folkerettslige dimensjon. I forarbeidene til overenskomsten er det forutsatt at det skal utredes nærmere om det skal innføres en adgang til å følge opp praktiseringen av den nye regelen.
Komiteen har merket seg at det også råder bred enighet om å foreta visse organisatoriske endringer i Helsingfors-avtalen.