| |
Departementet foreslår å øke det samlede minstetimetall fra 8.769 til 9.500 årstimer når 6-åringene tas inn i grunnskolen. Av dette samlede minstetimetallet hører 6.080 til barnetrinnet og 3.420 til ungdomstrinnet. Årstimene fordeles på 38 skoleuker og brukes fleksibelt gjennom skoleåret ut fra pedagogiske hensyn til variert og hensiktsmessig bruk av tid for undervisningen og skolens ulike aktiviteter. Årstimer som tidligere sto til disposisjon, er sløyfet og fordelt på fagene.
Når det gjelder fordelingen mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet, har departementet tatt hensyn til synspunkter fra fådelte skoler og legger til grunn en lik fordeling med 3.040 årstimer for hvert trinn. For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet ut fra lokale forhold (skoleskyss, m.m.) kan kommuner som ønsker det, regulere årstimetallet mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet med inntil 76 årstimer. Minstetimetallet pr. årstrinn fastsettes til 684 årstimer for småskoletrinnet og til 912 årstimer for mellomtrinnet.
Departementet vil etter Stortingets
behandling fastsette retningslinjer med veiledende timetall for det enkelte
år for fag på mellom- og ungdomstrinnet.
Komiteen er positiv til den foreslåtte timetallsøkningen for ungdomstrinnet, som innebærer at elevene får 30 timer pr. uke i 38 uker på hvert årstrinn. Komiteen forutsetter at dette gjennomføres fra høsten 1997.
Komiteen ser det også som positivt at
antall årstimer for mellomtrinnet er foreslått økt i forhold til
høringsutkastet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Kristelig Folkeparti, forutsetter at de elevene på småskoletrinnet som har behov for det, får tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid. Flertallet forutsetter videre at tilbudet finansieres gjennom en tredeling mellom statstilskudd, foreldrebetaling og kommunalt tilskudd slik som det slås fast i Innst.S.nr.234 (1992-1993) og Innst.O.nr.36 (1993-1994), der et flertall av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttalte:
| « Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å dekke behovet for skolefritidsordninger for de fire første årstrinnene. |
| Skolefritidstilbudet skal være et frivillig tilbud og organiseres med tanke på det. Det er imidlertid en forutsetning for å senke alderen for opplæringsstart at foreldre kan være trygge for at de 6-åringene som har behov, får tilsyn ut over de obligatoriske timene. Selv om skolefritidsordningen skal være en frivillig ordning, så er dette et helt nødvendig supplement for dem som har utearbeidende foreldre. Det obligatoriske og frivillige tilbudet må sees i sammenheng, slik at en helhet og sammenheng i dagen sikres for 6-åringene. |
| (...) |
| Dette flertall vil understreke at kommunesektoren i den sammenheng skal ha full dekning av de merutgifter som reformen medfører. Med dette menes merutgifter til investering, drift, skyss og skolefritidsordninger. » |
Det vises for øvrig til
B.innst.S.nr.12
(1995-1996).
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Christiansen frykter at flertallets forutsetning om et
skolefritidstilbud til alle elever vil påføre kommunene store
ekstrakostnader. Disse medlemmer mener at kommunene skal ha dekket sine
utgifter i forbindelse med Reform 97, og er derfor overrasket over at
flertallet pålegger kommunene å bygge ut skolefritidstilbudet uten at
kostnadene er beregnet. Disse medlemmer forutsetter at flertallets nye
pålegg blir kostnadsberegnet i forbindelse med den proposisjonen
departementet har lovet om finansiering av Reform 97. Disse medlemmer er
overrasket over at flertallet også legger inn som en forutsetning at
kommunene skal yte kommunalt tilskudd til en oppgave som ikke er lovpålagt.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive forslag om å øke antall
skoletimer på småskoletrinnet. En økning av timetallet vil redusere behovet
for rene fritidsordninger.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til
Innst.O.nr.36
(1993-1994) hvor et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet, sluttet seg til forslaget om et gjennomsnittlig timetall for
6-åringene på 20 timer pr. uke. Flertallet vil på bakgrunn av dette støtte
forslaget til timefordeling på småtrinnet med 3.040 timer, som utgjør 20
timer pr. uke i 38 uker.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at en mer
hensiktsmessig måte å angi fag- og timefordelingen på, er å angi antall
timer pr. uke og at årstimetallet er delelig på 38. Dette gir et
timetallsystem som er enklere å organisere i skolehverdagen, og som
imøtekommer foreldrenes og elevenes behov for en relativ oversikt og et
minst mulig oppstykket skoleår. Dette skal likevel ikke være til hinder for
at undervisningen kan organiseres i varierte økter, f.eks. ved tema eller
prosjektarbeid eller periodeundervisning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor et flertall, alle unntatt representanten Ellen Chr. Christiansen, ønsket å styrke kroppsøvingsfaget. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mente at elevene på småskoletrinnet burde ha minst 2 timer med fysisk aktivitet. På de øvrige trinn burde timetallet være minst 3 timer pr. uke.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn
inn for en økning av timetallet på mellomtrinnet fra 26,6 timer pr. uke til
27 timer pr. uke og at denne økningen brukes til å styrke kroppsøvingsfaget.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Det gjennomsnittlige uketimetall på
mellomtrinnet settes til 27 timer fra skoleåret 1997-98, og økningen brukes
til å styrke kroppsøvingsfaget. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil på bakgrunn av ovenstående videre gå inn for en samlet økning av timetallet i kroppsøving med 76 timer på mellomtrinnet. Disse medlemmer vil redusere samfunnsfaget med 19 timer og natur- og miljøfaget med 19 timer på mellomtrinnet. Timetallet i disse fagene vil dermed bli delelig på hele uketimer. Dette vil lette timeplanarbeidet og kreve mindre administrativt arbeid.
Disse medlemmer fremmer derfor i
tillegg følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen å redusere
timetallet i samfunnsfag med 19 timer og natur- og miljøfag med 19 timer på
mellomtrinnet og bruke timene til å styrke kroppsøvingsfaget. »
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen mener at timetallet
på mellomtrinnet skal styrkes tilsvarende 27 uketimer fra skoleåret 1997-98,
og forutsetter at økningen benyttes til norskfaget. Disse medlemmer fremmer
forslag i tråd med dette:
« Det gjennomsnittlige uketimetall på
mellomtrinnet settes til 27 timer fra skoleåret 1997-98, og økningen brukes
til å styrke norskfaget. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen registrerer at den foreslåtte timetallsøkningen på mellomtrinnet innebærer en tilsvarende reduksjon av timetallet på småskoletrinnet. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor disse medlemmer skriver at det er et mål at undervisningstiden i småskolen utvides til 6 timer pr. dag. Disse medlemmer kan derfor ikke akseptere den foreslåtte reduksjon av årstimetallet for småskoletrinnet.
Disse medlemmer viser til at det fremlagte forslag innebærer et gjennomsnittlig uketimetall på småskoletrinnet lik 20 timer og for mellomtrinnet lik 26,6 timer. Disse medlemmer vil foreslå en opptrappingsplan for antall undervisningstimer på småskoletrinnet og på mellomtrinnet. Disse medlemmer vil foreslå at det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet settes til 21 uketimer i 1997, og trappes videre opp til 25 uketimer i løpet av 5 år. Disse medlemmer vil videre foreslå at det gjennomsnittlige uketimetallet på mellomtrinnet settes til 27 uketimer i 1997, og trappes videre opp til 30 uketimer i løpet av 3 år.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge følgende opptrappingsplan til grunn for timetallet i grunnskolen:
| 1. | Det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet settes til 21 uketimer i 1997. |
| 2. | Det gjennomsnittlige uketimetallet på småskoletrinnet trappes opp til 25 uketimer i løpet av 5 år. |
| 3. | Det gjennomsnittlige uketimetallet på mellomtrinnet settes til 27 uketimer i 1997. |
| 4. | Det
gjennomsnittlige uketimetallet på mellomtrinnet trappes opp til 30 uketimer i
løpet av 3 år. » |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at ungdomstrinnet styrkes med 90 årstimer. Dette medlem er derimot uenig i at dette skal gå på bekostning av mellomtrinnet.
Dette medlem mener det bør være et mål at undervisningstiden i hele grunnskolen er på 6 timer pr. dag. Dette vil gjøre skoledagen mer variert og slik at det blir tid til både fordypning og mer lekepregede aktiviteter. Dette vil bl.a. gi rom for en styrking av praktisk-estetiske fag, samfunnsfag og norsk, samt innføring av nye fag som f.eks. dans og drama. En tenker her at alternative undervisningsformer og -måter kan få en bredere plass.
Første trinn i en opptrapping for å nå dette målet er at mellomtrinnet får tilbakeført de 90 årstimer som departementet foreslår omdisponert til ungdomstrinnet innen utdanningsreformen settes i verk i 1997. Det fremmes forslag i tråd med dette.
Dette medlem mener at innføring av 6 timers skoledag for hele grunnskolen bør skje over en 5-årsperiode fra reformen settes i verk i 1997.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en opptrappingsplan for innføring av 30 uketimer i hele grunnskolen innen 2003. »