Innst.S.nr.179 (1995-1996)
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å be Regjeringa sørge for skattemessig likebehandling av statsråder/stortingsrepresentanter og vanlige lønnstakere når det gjelder drosjeutgifter ved heimreise fra arbeidsstedet på sein kveldstid eller nattetid.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Dok.nr.8:28 i brev av 1. februar 1996 ble oversendt finansministeren til uttalelse. I brev av 23. februar 1996 uttaler finansministeren:

       I brev av 23. april 1996 uttaler finansministeren:

       Komiteen viser til at bakgrunnen for forslaget er å endre Finansdepartementets fortolkning av skattereglene om skatteplikt hvis arbeidsgiver dekker reiseutgifter fra arbeid til hjem, slik disse kommer til utrykk i notat av 12. januar 1996. Komiteen har forelagt dokumentet for finansministeren for uttalelse. Finansministeren varsler i brev av 23. april 1996 forskriftsendring og en ny fortolkning av skattefritak og når skatteplikt inntrer ved slik utgiftsdekning.

       Komiteen mener at det skal legges til grunn en likebehandling av alle skattytere.

       På denne bakgrunn mener Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgalianse, at forslagsstillerens forslag er imøtekommet.

       Flertallet vil understreke at det er viktig med en klargjøring og forenkling av regelverket for beskatning av arbeidsgivers dekning av drosjeutgifter. Finansministerens varsel om å innta en eksplisitt omtale av når slik dekning er skattefri i forskriften om skattefrihet ved naturalytelser er et fremskritt fra dagens uklare regelverk.

       Komiteen er tilfreds med at departementet ikke legger opp til et gitt antall skattefrie reiser og at det legges vekt på at utgiftsdekning ikke er skattepliktig hvis det skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Komiteen vil vise til at det oppstår en rekke vanskeligheter for arbeidstagere som plutselig må arbeide overtid eller utsette sin normale hjemreise. Problemene dette skaper vil avhenge av den enkeltes familiesituasjon, for enkelte vil slike forsinkelser på arbeidsstedet medføre ekstrakostnader. Komiteen mener det ikke er urimelig at arbeidsgiver i slike tilfeller kan dekke reisekostnader uten at skatteplikt inntrer og forutsetter at en slik tolkning legges til grunn i forskriften.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, viser til at forskriften legger opp til en skjønnsmessig vurdering fra arbeidsgiver av om vilkårene for skattefrihet er til stede. Flertallet mener at det er viktig at ikke forskriften følges opp med detaljerte dokumentasjonskrav fra skattemyndigheten. Skattereglene skaper allerede i dag en stor arbeidsbyrde for bedriftene og det bør være et mål å forenkle innrapporteringskravene - ikke å øke dem.

       Flertallet forutsetter at departementet og skattemyndigheter legger dette til grunn for ligningsbehandlingen av slik utgiftsdekning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til sin opprinnelige, og svært begrensede begrunnelse for å fremme forslaget i Dok.nr.8:28, nemlig at:

       Dette medlem har merket seg finansministerens opplysning om at også Skattedirektoratet « har hatt et noe strengere syn på skatteplikten enn det som følger av departementets generelle regelgjennomgang i notatet av 12. januar 1996 ». Det burde således vært enkelt å fastslå at dette handlet om en liten gruppes skatteprivilegier som man ganske enkelt kunne fjerne, ved å legge seg på en noe strengere fortolkning av skatteplikten enn det finansdepartementet først gjorde.

       Dette medlem mener at den underlige regelfortolkning som Finansdepartementet la fram 12. januar 1996, først og fremst ble laget for at stortingsrepresentanter, statsråder og noen av deres nærmeste medarbeidere skulle kunne beholde skattemessige privilegier som det rent formelt var vanskelig å finne hjemmel for innen gjeldende regelverk. Den forskriftsendringa som nå varsles, betyr en viss utvidelse av den kretsen som får adgang til denne typen skattefri dekning av reise mellom arbeidssted og bolig. Men formuleringene i den nye forskriftsteksten er fortsatt svært vage. Dette medlem antar at formuleringene om å legge

       samt legge « vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring) », er bevisst valgt for at det fortsatt skal være mulig å opprettholde dagens gunstige behandling av bl.a. stortingsrepresentanter og statsråder. Men samtidig åpner denne formuleringen for at mange flere kan nyte godt av dette, forutsatt betalingsvilje fra arbeidsiver. Det er imidlertid helt umulig å si hvor stor utvidelse man får av den gruppen som kan få slik utgiftsdekning uten at skatteplikt inntrer. Men helt sikkert er det at utvidelsen kommer til å skje på en tilfeldig måte og at den neppe skaper større rettferdighet i skattesystemet. Det synes klart at den heldige skattyter som skal nyte godt av dette er avhengig av flere faktorer: For det første må man ha en velvillig arbeidsgiver som betaler. For det andre må arbeidsgiveren utøve et velvillig skjønn som konkluderer med at utbetalingen skal vurderes som ikke skattepliktig. Og dersom likningskontoret unntaksvis skulle komme til å se på detaljene i en slik sak, er man for det tredje avhengig av en velvillig skjønnsutøvelse der også.