| |
Komiteen viser til at Juklerød-saken har versert over en lang rekke år, og at det dreier seg om en meget spesiell sak hvor det har vært reist alvorlige anklager mot norsk psykiatri og offentlig forvaltning. Komiteen forutsetter at saker som er så omstridte og omdiskuterte som saken til Arnold Juklerød, og som reiser sentrale spørsmål ved bruken av psykiatri og offentlig saksbehandling, blir nøye undersøkt av de ansvarlige departementer, og at de faglige, politiske og prinsipielle spørsmålene som denne saken reiser blir sett nøye på i forbindelse med fremtidig lovarbeid, eksempelvis i forbindelse med arbeidet med lov om psykisk helsevern.
Komiteen viser til at det finnes et stort antall mennesker i Norge som mener seg utsatt for urimelig behandling av offentlige myndigheter, og mener det vil være betenkelig om Stortinget legger opp til en praksis der enkelte slike saker følges opp i form av egne granskingskommisjoner. Selv om Juklerød-saken er spesiell, mener komiteen at det ikke er naturlig for Stortinget å anbefale en så ekstraordinær fremgangsmåte som nedsettelse av en egen granskingskommisjon vil være.
Komiteen viser til at Stortinget har etablert en ordning med en oppreisningserstatning bl.a. for enkeltpersoner som er blitt dårlig behandlet av offentlige myndigheter. Det er etablert et eget utvalg, Billighetserstatningsutvalget, som behandler søknader om billighetserstatning. I 1995 behandlet dette utvalget 272 saker, hvorav 118 søkere fikk medhold, og ble bevilget erstatning. I løpet av 1995 kom det inn 725 billighetserstatningssøknader. Flere av de sakene som utvalget har behandlet de siste årene gjelder påstander om feilaktig grunnlag for innleggelse ved psykiatriske institusjoner.
Komiteen regner med som en selvfølge at de offentlige instansene som blir kritisert gjennom de vedtakene som blir gjort i billighetserstatningssakene tar kritikken alvorlig og forsøker å treffe tiltak som kan forhindre at liknende ting skjer i fremtiden. Tilsvarende forutsetter komiteen som nevnt innledningsvis at så omstridte saker som Juklerød-saken tas på alvor av de ansvarlige myndigheter og at de overordnete instanser foretar de nødvendige kontrolltiltak, og eventuelt følger opp med endring av rutiner eller regelverk. Komiteen vil i den forbindelse understreke at kravet til kontroll og oppfølging fra ansvarlige myndigheters side er særlig sterkt på et område der enkeltpersoner utsettes for tvang, slik tilfellet er innen psykiatrien.