Innst.S.nr.251 (1995-1996)

Innst.S.nr.251 (1995-1996)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om 1) olje- og gassvirksomhet, utbygging og drift av Åsgardfeltet samt disponering av innretningene på Odinfeltet, og om 2) lokalisering av forsyningsbase for Nornefeltet.

Vedlegg

Brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 21. mai 1996:

ST.PRP. NR. 50 OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN

Jeg viser til to brev fra Energi- og miljøkomiteen 15. mai med spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 50 (1995-1996).

Spørsmål 1

Det vises til brev fra departementet av 10. mai d.å. vedrørende baselokalisering for Norne. Endrer departementets anbefaling om å benytte Sandnessjøen som forsyningsbase forutsetningene for det anbefalte konsept for helikopterbaser?

Svar:

Den nye stortingsproposisjonen som vi bli framlagt for Stortinget vil kun omhandle spørsmålet om forsyningsbase (sjøtransport). De endrede forutsetningene i denne saken fikk departementet til å omgjøre sin tidligere vurdering om å legge forsyningsbasen for Norne til Kristiansund. De nye opplysningene i saken får imidlertid ikke konsekvenser for beslutningsgrunnlaget som omhandler helikoptertransport. Forutsetningene og anbefalingen som fremkommer i St.prp. nr. 50 er således uforandret.

Spørsmål 2:

Har departementet vurdert økonomiske, miljø- og driftsmessige forhold vedrørende:

a)	«elektrifisering» av Åsgard?

b)	reinjisering av CO_2?

Svar:

Departementet har vurdert spørsmålet om mulig kraftforsyning fra land til Åsgard bl.a. på grunnlag av analyser operatøren har gjort. Elektrisitet kan eventuelt overføres i høyspennings likestrømskabel fra land. Statoil har i sin vurdering konkludert med at det ikke vil være teknisk mulig og sikkerhetsmessig forsvarlig å overføre elektrisitet til produksjonskipet for å dekke skipets energibehov. Avstanden fra land til Åsgard er om lag 200 km, og levering av elektrisitet fra land bare til gassenteret vil etter Statoils vurdering bli svært uøkonomisk.

Ved vurderingen av de miljømessige virkningene av eventuell kraftforsyning fra land, må det i tillegg til utslippsreduksjoner på sokkelen også tas hensyn til utslipp ved ekstra elektrisitetsproduksjon på land samt overføringstap. Kullkraft utgjør i dag den marginale produksjonskapasiteten i det nordiske kraftmarkedet. Tas disse virkningene med, vil ikke elektrifisering av Åsgard medføre miljøforbedringer, men vil tvert imot kunne gi større utslipp. Installert effekt på Åsgard vil være 280 MW, dvs. nesten like stort som et av de gasskraftverkene Naturkraft har søkt konsesjon for. Statoil vil komme tilbake med en vurdering av kraftforsyning til Åsgard fra land før sommeren.

Forøvrig har departementet bedt Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energiverk om å foreta en nærmere vurdering av virkningene av eventuell kraftforsyning fra land til alle installasjoner på sokkelen.

Statoil har vurdert fjerning av CO₂ fra produsert gass på feltet men har ikke valgt å gå videre med dette pga. store kostnader. Departementet har i brev av 22. april d.å. bedt Statoil foreta en nærmere vurdering av muligheter og kostnader for fjerning og reinjeksjon av CO₂ eksosgass. Statoil vil gi en vurdering av dette spørsmålet før sommeren.

Spørsmål 3:

Er det på dette tidspunkt fortsatt teknisk mulig å prosjektere inn ny gassturbinteknologi som f.eks. Kværner Energy's turbinprosjekt på Åsgard-installasjonene?

Svar:

Departementet har tidligere bedt Statoil vurdere muligheten for å legge til rette for bruk av ny og forbedret turbinteknologi på Åsgard. Statoil har bedt Kværner Energy om hjelp til å vurdere om Kværners teknologi kan benyttes på gassenteret. Statoil vil levere en plan for mulig gjennomføring til departementet før sommeren.

Spørsmål 4:

Hvor stor blir økningen i norske CO₂-utslipp målt i tonn og målt i prosentvis økning i forhold til 1989-nivå fra:

a)	Åsgard-feltet

b)	Åsgard transportsystem til Kollsnes

c)	Åsgard transportsystem til Kårstø

d)	Transport av Åsgard-gassen fra Kollsnes til kontinentet

e)	Transport av Åsgard-gassen fra Kårstø til kontinentet

f)	Prosessering av Åsgard-gass på Kollsnes med vannkraft som energibærer

g)	Prosessering av Åsgard-gass på Kollsnes med gass som energibærer (ulike alternativer)

h)	Prosessering av Åsgard-gass på Kårstø med gass som energibærer (ulike alternativer)

Svar:

Operatøren Statoil har beregnet utslippene som følger:

			Økning i norske
			CO2-utslipp
			i forhold til
	Estimerte utslipp	(tonn/år)	1989 nivå (%)
a	Åsgardfeltet	671.000 II	1,91
b	Åsgard transport til Kollsnes	200.000	0,57
c	Åsgard transport til Kårstø	220.000	0,62
d	Transport av Åsgard gassen fra
	Kollsnes til kontinentet	0 III	0
e	Transport av Åsgard gassen fra Kårstø
	til kontinentet	IV
f	Prosessering av Åsgard gass
	på Kollsnes med
	vannkraft som energibærer	V
g	Prosessering av Åsgard gass på Kollsnes
	med gass som energibærer	120.000	0,34
h	Prosessering av Åsgard gass på Kårstø
	med gass som energibærer	IV

I.	Norske CO₂-utslipp i 1989 er satt til 35 mill. tonn.

II.	Utslipp fra feltet eksklusiv utslipp til transport av gass.

III.	Elektriske kompressorer drevet med vannkraft legges til grunn. Vannkraft vil imidlertid kunne erstatte bl.a. kullkraft i det nordiske marked.

IV.

På grunn av at Kårstø anlegget planlegges drevet som et varmeintegrert anlegg, er det ikke mulig å skille ut hvor stor andel av utslippet som skyldes transport (kompresjon) og hvor stor del som er knyttet til prosessering av gassen. Eksempelvis vil det for et segregert anlegg bli et utslipp på 400.000 tonn CO₂ pr. år ved gassdrift av kompressorene, men varmen som skapes utnyttes videre til prosesseringen.

V.	Elektriske kjeler til prosessering av gassen vurderes av selskapene som en ikke relevant løsning (eksisterer ikke pr. i dag). Dessuten vil vannkraft alternativt kunne erstatte bl.a. kullkraft i det nordiske kraftmarkedet.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon