Innst.S.nr.255 (1995-1996)

Innst.S.nr.255 (1995-1996)
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Rolf Ketil Bjørn om tiltak for å bedre innkjøpsrutinene i Forsvaret.

VEDLEGG 1. Brev fra Forsvarsdepartementet, statsråden til forsvarskomiteen, datert 3. mai 1996.

Dok.nr.8:56 - forslag fra stortingsrepresentant Rolf Ketil Bjørn om tiltak for å bedre innkjøpsrutinene i Forsvaret

Jeg viser til komiteens brev av 20. mars 1996, hvor departementet bes om å gi en uttalelse om forslaget fra stortingsrepresentant Rolf Ketil Bjørn. Bjørn refererer i dokumentet til at det har kommet fram kritikkverdige forhold når det gjelder innkjøpsrutiner i Forsvaret og ansattes rolle i forhold til det private næringsliv. Forslagsstilleren hevder at « Det er avdekket sammenblanding av roller ved innkjøp til Forsvaret ».

Jeg går ut fra at dokumentet er utformet på bakgrunn av de sakene som var oppe i media i januar/februar i år om forholdet mellom ansatte i Forsvaret og norsk forsvarsindustri. Etter å ha referert sin oppfatning av saken, konkretiserer forslagsstiller fire forslag. Det er to problemstillinger som må vurderes i tilknytning til forslagene, nemlig (1) hvorvidt det foreligger brudd på eksisterende lover og regler og (2) om eksisterende lover og regler er tilfredsstillende.

Foreligger det brudd på gjeldende lover og regler?

Jeg har ikke kjennskap til at det foreligger saker der ansatte i Forsvaret som driver anskaffelsesvirksomhet har brutt gjeldende lover og regler på de områdene som tas opp i forslagene. Det foreligger ingen klagesaker fra potensielle leverandører som Forsvarsdepartementet kjenner til, vi har ingen saker i rettsvesenet og heller ingen i Riksrevisjonen i tilknytning til de problemstillingene som tas opp.

Er eksisterende lover og regler tilfredsstillende?

Jeg vil her gi en oversikt over de lover og regler som gjelder for Forsvarets ansatte i forhold til de problemstillinger som tas opp i dokumentet. Forslagene kommenteres hver for seg nedenfor.

1.	Stortinget ber Regjeringen ta initiativ slik at etisk regelverk blir enhetlig for alle ansatte i avdelinger innen Forsvaret som har ansvaret for kjøp.

Forsyningskommandoene og Forsvarets tele- og datatjeneste forholder seg i dag alle til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF). BAF punkt 1.402, som omhandler personellets ansvar og opptreden, (vedlagt i kopi) gir overordnede regler for opptreden for personell som deltar i anskaffelsesprosessen. I tillegg er det fastsatt detaljerte etiske regler ved hver avdeling. Det er allerede igangsatt et arbeide for å harmonisere de ulike bestemmelsene i et samlet regelverk, som skal gjøres gjeldende for alle ansatte i Forsvaret uansett tjenestested. Dette vil imøtekomme forslaget fullt ut.

2.	Stortinget ber Regjeringen utrede et system hvor en innfører karantenebestemmelser for personell i Forsvaret som har ansvar for innkjøp.

Spørsmålet om karantenebestemmelser har vært oppe til vurdering tidligere, sist ved Innst.S.nr.187 (1993-1994) hvor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandlet myndighetenes kontrollvirksomhet for norsk våpeneksport og etiske retningslinjer for markedsføring av våpen og oppfølging av slike nasjonalt og internasjonalt. Komiteen var av den oppfatning at problematikken ikke kunne begrenses til handel med forsvarsmateriell, men er relevant også på andre områder. Som en oppfølging av denne saken, ble Administrasjonsdepartementets uttalelse innhentet. AD uttalte seg om hvorvidt det var hensiktsmessig å fastsette allmenne forretningsmessige etiske retningslinjer for statlige etater og hvorvidt det burde etableres karantenebestemmelser.

I sin uttalelse viser AD til NOU 1975:44, der spørsmålet om karenstid var vurdert og NOU 1993:15 Forvaltningsetikk. Ingen av utredningene foreslo nye karantenebestemmelser. Statens interesser er beskyttet av et taushetspliktsystem. Brudd på taushetsplikten rammes av Straffelovens § 121 også etter at tjenesten er avsluttet. Utvalget som sto bak NOU 1993:15 anså heller ikke mer finmaskede regler og detaljert retningslinjer som den fornuftige veien å gå, men at holdningsskapende arbeid var viktig. På bakgrunn av utredningene uttalte AD i 1995 at det ikke var grunnlag for å iverksette ytterligere tiltak av generell karakter.

I BAF 1.402 c er det gitt følgende bestemmelse: « Anskaffelser skal skje uten favorisering av noen bestemt leverandør eller enkeltperson. Særlig aktsomhet skal vises overfor leverandør som har ansatt personell som i løpet av den senere tid har vært tilsatt i Forsvaret. » Denne bestemmelsen er i alle forvaltningenes etiske retningslinjer konkretisert slik at det skal utvises aktsomhet med bedrifter som har ansatt personer som i løpet av de siste to år har vært ansatt i Forsvaret.

På denne bakgrunn ser jeg ingen grunn til å anbefale at det innføres bestemmelser om karantene. Hvis Stortinget allikevel skulle ønske å innføre slike bestemmelser, mener jeg det er en forutsetning at slike bestemmelser skal gjelde for alle statsansatte. Jeg kan ikke se at det er noen grunn til at Forsvarets personell skal behandles annerledes enn andre statsansatte som driver anskaffelsesvirksomhet. Hvis Stortinget vedtar det, må AD som overordnet arbeidsgiver få oppgaven med å utarbeide karantenebestemmelser.

3.	Stortinget ber Regjeringen utrede et system som forhindrer at ansatte i Forsvaret også er del- eller medeiere i private selskaper som er leverandør til Forsvaret.

Det som må vurderes i denne forbindelse er om ansatte i Forsvaret er inhabile som følge av at de er del- eller medeiere i bedrifter som leverer til Forsvaret. Habilitet er regulert i Forvaltningslovens § 6. Av § 6 første ledd følger at den som er part i saken, dvs har en reell tilknytning til saken, er inhabil. Av § 6 annet ledd følger at en person er inhabil også når andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet foreligger.

BAF 1.309 (kopi vedlagt) gir også bestemmelser om forretninger med offentlige tjenestemenn. Det heter i bestemmelsen bl.a at « tjenestemenn er utelukket fra å delta i konkurranse om leveranser til den administrasjon hvor vedkommende gjør tjeneste. Det samme gjelder firma som helt eller i overveiende grad eies av slik tjenestemann. .... »

Jeg er av den oppfatning at det må stilles meget strenge krav til habilitet til tjenestemenn som arbeider med anskaffelser. Jeg mener også at gjeldende bestemmelser praktiseres slik at hvis det er den minste tvil om en tjenestemanns habilitet i en anskaffelsessak, så vil han bli tatt av saken. Jeg har ingen kjennskap til saker der det er avdekket at ansatte i Forsvaret har eierinteresser av vesentlig omfang i Forsvarets leverandørbedrifter.

Etter mitt syn har Forsvaret i dag et dekkende regelverk på området. Hvorvidt et mer detaljert regelverk eller andre tiltak kan forebygge problemer på dette området i framtida, kan tas opp til vurdering hvis Stortinget ønsker det. Heller ikke dette problemet kan ses på spesifikt for Forsvaret, men bør i tilfelle gjelde alle statsansatte.

4.	Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt det er hensiktsmessig å slå sammen alle innkjøpsavdelingene i Forsvaret til en felles forsyningskommando.

Dette forslaget tilsvarer et forslag som framkom i Innst.S.nr.134 (1994-1995) Om styring og ledelse av Forsvaret. I innstillingen står det: « Komiteen vil i denne sammenheng peke på det nødvendige i å vurdere mulige effektiviseringsgevinster gjennom en økt integrasjon også mellom forsyningskommandoene. » Departementet har tatt dette til seg, og vil utrede problemstillingen sammen med vurderingen om framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsform for Forsvarets tele- og datatjeneste.

Oppsummering

Det er allerede iverksatt tiltak som dekker to av forslagene som stilles, nemlig utarbeidelse av et felles regelverk for Forsvarets innkjøpsavdelinger og utredning av hensiktsmessigheten av å slå sammen innkjøpsavdelingene i Forsvaret til en felles forsyningskommando.

For de to andre forslagene mener jeg i utgangspunktet at de lover og regler som gjelder er dekkende. Hvis Stortinget ønsker at det skal innføres karantenebestemmelser, må det etter mitt syn være en forutsetning at disse skal gjelde for alle statsansatte. Jeg mener det ikke er grunnlag for å stille strengere krav til ansatte i Forsvaret enn andre statsansatte. På området knyttet til ansattes eierskap i bedrifter som leverer til Staten, er jeg åpen for at departementet bidrar i en vurdering av et system som beskrevet i forslaget. Også et slikt system må evt gjelde for alle statsansatte.

Jeg håper min redegjørelse i dette brevet vil være av verdi for den videre saksbehandlingen.

Undervedlegg 1

Utdrag av bestemmelser vedrørende anskaffelsen til Forsvaret (BAF).

Avsnitt 4. Ansvar, myndighet og funksjonsdeling

1.401 Omfang og innhold

I dette avsnittet behandles de forskjellige faser i anskaffelsesprosessen, det ansvar, den myndighet og de funksjoner som normalt tilligger de organer som medvirker ved anskaffelse av materiell.

Derimot fastsettes ikke her spesielle bestemmelser om de enkelte organers ansvar og myndighet overfor høyere myndigheter og underlagte ledd. Slike bestemmelser fastsettes ved egne direktiver og instrukser.

1.402 Personellets ansvar og opptreden

Det personell som deltar i anskaffelsesarbeidet plikter å utføre alle gjøremål i samsvar med disse bestemmelser, gjeldende instrukser, og etter strengt forretningsmessige prinsipper. Enhver sak skal behandles på en slik måte at alle detaljer skal kunne offentliggjøres i den utstrekning forretningsmessige eller sikkerhetsmessige grunner ikke er til hinder for det.

b	Den som utad representerer Forsvaret i anskaffelsessaker skal kunne gi uttrykk for Forsvarets oppfatning. Overordnet personell forutsettes derfor å gi tilstrekkelig instruks, retningslinjer og fullmakt både når det gjelder det generelle arbeide og spesielle oppdrag.

Når flere opptrer samlet, skal det utpekes en talsmann eller forhandler. Forhandleren behøver ikke nødvendigvis være forhandlingsdelegasjonens leder. Ved utpeking av forhandler skal hensynet til hvordan Forsvarets interesser best kan ivaretas være avgjørende. De øvrige medlemmer skal samordne sine forbindelser med motparten gjennom forhandleren.

c	Anskaffelser skal skje uten favorisering av noen bestemt leverandør eller enkeltperson. Særlig aktsomhet skal vises overfor leverandør som har ansatt personell som i løpet av den senere tid har vært tilsatt i Forsvaret.

Personell som har innflytelse på anskaffelser til Forsvaret skal, med mindre det skjer etter konferanse med overordnede, avstå fra å akseptere innbydelse til selskapelighet eller andre tilstelninger fra leverandører eller mulige leverandører som går ut over enkel gjestfrihet i forbindelse med forhandlinger eller annet samvær i tjenestlig forbindelse.

e	Med unntak av reklameartikler av ubetydelig verdi, skal personellet ikke motta gaver eller tjenester fra leverandører.

Deltagelse av Forsvarets personell i reklame for spesielle produkter eller leverandører når tilknytningen til tjenestested er åpenbar, er ikke en naturlig del av tjenesten, og bør som hovedregel ikke forekomme. Unntaksvis kan det, dersom fordelene er åpenbare, gis tillatelse fra personellets overordnede til å delta i reklamekampanjer. Personellet skal ikke under noen omstendigheter motta godtgjørelse for reklameopptredener.

Undervedlegg 2

Utdrag av bestemmelser vedrørende anskaffelsen til Forsvaret (BAF).

1.309 Forretninger med offentlige tjenestemenn

Tjenestemann er utelukket fra å delta i konkurransen om leveranser til den administrasjon hvor vedkommende tjenestemann gjør tjeneste. Det samme gjelder firma som helt eller i overveiende grad eies av slik tjenestemann. Forsvaret er å betrakte som én administrasjon i denne forbindelse. Tjenestemann kan ikke opptre som konsulent og heller ikke som representant for anbyder, tilbyder eller leverandør overfor den administrasjon hvor vedkommende tjenestemann gjør tjeneste. Fastlønnet befal kan være leverandør av jordbruksprodukter av egen avling til Forsvaret, dog ikke til egen administrativ avdelingen.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon