Innst.S.nr.257 (1995-1996)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om regulering av opptaket til studier ved universitetene studieåret 1996-97.

2. KOMITEENS MERKNADER

2.1 Innledning

       Komiteen viser til Innst.O.nr.40 (1994-1995) der flertallet, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ønsket å tilbakeføre myndigheten til å beslutte adgangsbegrensning fra departementet til Stortinget, jf. også § 39 nr. 1 i lov om universiteter og høgskoler, hvor det nå heter:

       Komiteen viser videre til at denne endringen trer i kraft med virkning fra studieåret 1996-97 og er bakgrunnen for denne proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet stemte imot en slik endring. Disse medlemmer er fremdeles av den oppfatning av det vil være mest tjenlig at adgangen til å regulere studiene når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, bør tillegges departementet, men forholder seg i det følgende til vedtatt lovverk.

       Komiteen vil også vise til Innst.O.nr.40 (1994-1995) hvor komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, uttalte at hovedregelen bør være at studietilbudene skal være åpne for utdanningssøkende med studiekompetanse med unntak av tradisjonelt lukkede studier innen lengre profesjonsutdanninger og etter samlet vurdering av utdanningen i utlandet.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, mener fortsatt at åpne studietilbud best vil kunne ivareta studentenes behov for å kunne velge fag. Flertallet må imidlertid erkjenne at det med de søkertall som til nå er kjent foran opptaket til studieåret 1996-97, kan synes som den forventede utflating i søkertall ikke er kommet, og at det følgelig på kort sikt fortsatt vil være nødvendig å iverksette adgangsbegrensning til det enkelte universitet (med unntak av Tromsø).

       En samordning av opptaket til universitetene og høgskolene er fortsatt under oppbygging, og flertallet vil uttrykke tilfredshet med at samordnet opptak gjør det mulig å videreføre nasjonal åpning av tradisjonelt åpne studier. Et fullt utbygget samordnet nasjonalt opptak til høyere utdanning vil etter flertallets mening både ivareta hensynet til en god utnyttelse av den samlede kapasiteten på studieplasser, sikre rasjonelle og enhetlige opptaksprosedyrer og gjøre det enklere for studentene ved søknad om opptak til de enkelte fag- og profesjonsstudier.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sitt prinsipielle syn om at studiene ved universitetene skal være lukkede og i den sammenheng til sine merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995). Dette medlem mener lukkede studier vil gi best studiekvalitet, samtidig som de studentene som kommer inn fritt må kunne velge fag og rekkefølge på fag. Dette medlem vil presisere at en ordning med lukkede universiteter selvsagt ikke må brukes for å sementere de instituttstrukturene som finnes i dag. Universitetene må være villige til å tilpasse sine strukturer og tilbud til endrede studieønsker og samfunnsmessige behov, fremfor å holde fast på de dimensjoneringene som gjelder i dag.

       Videre mener dette medlem at ressursene i større grad burde vris over mot en rekke profesjonsutdanninger spesielt ved høgskolene. Både behov innen helse- og utdanningssektoren, samt den store søkningen som er til denne type studier, tilsier at kapasiteten her bør prioriteres fremfor studieplasser ved de tradisjonelt åpne universitetsstudiene.

       Dette medlem erkjenner at det ikke er noe flertall for å lukke universitetene og slutter seg i dagens situasjon til den samordningen av opptak til universitetene og høgskolene som er under oppbygging, for på den måten å sikre best mulig utnyttelse av de studieplassene som er opprettet.

       Komiteen viser til opprettelsen av et Norgesnett i høyere utdanning hvor en nasjonal arbeidsdeling forutsetter at høyskoler og universiteter/vitenskapelige høyskoler blir tildelt knutepunktfunksjoner på områder hvor institusjonene har særlige forutsetninger for å ivareta spisskompetanseoppgaver. Komiteen vil be departementet foreta en gjennomgang av arbeidet med opprettelsen av Norgesnettet i forslag til statsbudsjett for 1997.

2.2 Utvikling i søkning og opptak til høyere utdanning

       Komiteen viser til proposisjonens gjennomgang av veksten i tallet på studieplasser og antall søkere til høyere utdanning gjennom det siste tiåret, anslag over antall søkere til høstens opptak og behov og etterspørsel på lengre sikt. Komiteen er enig med departementet i at den sterke studentveksten de siste tiårene har gjort det særlig viktig å fokusere på tiltak for å opprettholde studiekvaliteten. Studiekvalitet er et mål i seg selv, men også et middel for å oppnå bedre studieprogresjon og derved gjøre det mulig å ta opp flere studenter. Komiteen viser til at det i flere år er bevilget incentivmidler til ulike studieforberedende tiltak, og vil be departementet iverksette en evaluering av de ulike tiltak med sikte på en sterkere satsing på tiltak som har vist seg å ha god effekt fremfor tiltak hvor effekten ikke uten videre synes å gi åpenbare gevinster i forhold til målsettingen.

       Komiteen er tilfreds med den sterke vektleggingen av studiekvalitet som er fremkommet fra så vel Universitetsrådet som Høgskolerådet i forbindelse med komiteens arbeid med denne saken. Komiteen deler langt på vei institusjonenes bekymring over at studiekvaliteten kan forringes ved en for stor tilstrømning av studenter til enkelte fag. Komiteen forutsetter at institusjonene iverksetter tiltak for å motvirke dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.196 (1995-1996) hvor Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslo:

       Senterpartiets medlemmer ba også Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at arbeidsmiljøloven kap. 2-7 og 13-14 blir gjort gjeldende for studenter.

       Komiteen konstaterer at anslaget over søkere til høstens opptak viser en liten økning i søkertallet i forhold til i fjor, til tross for utflating av ungdomskullene og lettelser i arbeidsmarkedssituasjonen. Komiteen viser i den sammenheng også til departementets påpekning av at antall søkere kan komme til å øke som en konsekvens av Reform 94 og flere veier til studiekompetanse.

       Komiteen viser til det store behov for førskolelærere i forbindelse med 6-årsreformen. Komiteen forutsetter at « Handlingsplan for økt førskolelærerdekning » blir omtalt nærmere i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1997, slik at en på bakgrunn av handlingsplanen kan få satt igang tiltak for å bedre førskolelærerdekningen.

       Komiteen vil i forbindelse med sak om regulering av opptak til universitetsstudier for studieåret 1997-98 be departementet foreta en gjennomgang og vurdering av opptakskapasitet og dimensjonering av ulike profesjonsstudier innen høyere utdanning. Det bør samtidig foretas en vurdering av fordeling av antall studieplasser innen de tradisjonelt åpne universitetsstudiene mellom universitetene og høyskolene. Komiteen mener det er viktig å drøfte tiltak for å møte etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft innen ulike profesjonsutdanninger bl.a. når det gjelder undervisnings- og helsesektoren. Komiteen vil peke på at det bør vurderes nærmere hvordan en rekke hindringer av praktisk art som f.eks. tilgang på praksisplasser, veiledere, teknisk utstyr og bygningsmessige begrensninger kan løses. Ulike « flaskehalsproblemer » på hovedfagsnivå må også gjennomgås. Komiteen vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang og vurdering av dimensjonering innen høyere utdanning som del av sak om regulering av opptak til universitetsstudier for studieåret 1997-98. »

2.3 Opptaket høsten 1996

       Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996), bevilget 50 mill. kroner til nye studieplasser til medisin, psykologi og hovedfag fra høsten 1996. Komiteen viser videre til at Regjeringen i St.prp. nr. 58 (1995-1996) foreslår å opprette 1.547 nye studieplasser ved de statlige høyskolene innenfor en ramme på 70 mill. kroner. Komiteen viser til at Stortinget vil ta stilling til dette forslaget ved behandling av revidert nasjonalbudsjett. Komiteen vil derfor ikke kommentere dette forslaget nå, men legger til grunn at Regjeringen mener dette gjør det mulig å videreføre nasjonal åpning ved universitetene høsten 1996. Ifølge proposisjonen opplyser departementet at universitetene legger opp til en opptakskapasitet i studier av lavere grad ved HF-, SV- og MN-fag i 1996/97 som er ca 2.300 studieplasser lavere enn i 1995/96, mens høyskolenes tilbud om grunnfag/mellomfag i « universitetsfag » omfatter vel 2.500 studieplasser.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er tilfreds med at Regjeringen legger til grunn at nasjonal åpning skal videreføres for studieåret 1996-97. Flertallet vil fremme forslag i samsvar med dette:

       « Nasjonal åpning av tradisjonelt åpne universitetsstudier gjennomføres for studieåret 1996-97. »

       Med nasjonal åpning legger flertallet til grunn at kvalifiserte søkere som ikke får tilbud på prioritert fakultet/avdeling ved et studiested, får tilbud om plass ved det universitet eller den høyskole som har ledig kapasitet ved det aktuelle fakultet/avdeling. På denne måten skal det legges til rette for at søkerne får oppfylt sine ønsker om fagstudium. Flertallet mener at institusjonen kan styre studenttilgangen til det enkelte faget i de tilfeller hvor studenter som skal starte på et cand.mag.-studium, selv er innstilt på å endre rekkefølge på sine fagstudier i samråd med studiestedet.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til tidligere merknader om at studier ved universitetene bør være lukkede og vil fremme følgende forslag:

       « Nasjonal åpning av tradisjonelt åpne studier ved universitetene gjennomføres ikke for studieåret 1996-97. Det enkelte universitet fastsetter antall studenter det mener det er fornuftig å ta opp enten ved det enkelte fakultet/avdeling eller på det enkelte fag. »

       Dette medlem ser faren i at dette forslaget kan medføre lavere kostnadseffektivitet ved universitetene. Dette kan imidlertid forhindres ved å tilføre universitetene midler basert på antall studenter. Dette medlem vil be om at departementet i budsjett for 1997 innfører en ordning hvor universitetene får deler av sitt budsjett beregnet ut fra antall studenter.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er gjort kjent med at nasjonal åpning har den sideeffekt at antall privatister kan øke ved enkelte studiesteder. Det er særlig Universitetet i Oslo som har registrert en slik økning fordi studenter som ikke kommer inn, foretrekker å studere som privatister fremfor å motta tilbud ved et annet studiested. Flertallet vil be departementet følge dette nøye.

       Komiteen har merket seg at Universitetet i Tromsø har en nedgang samlet sett i studenttallet på studier av lavere grad i inneværende studieår og har ledig kapasitet. Styret ved universitetet har derfor gjort vedtak om at opptaket til de fleste studier på lavere grad ikke skal reguleres. Imidlertid ønsker ikke Universitetet i Tromsø å ta del i den nasjonale åpningen av allmennfakultetene og grunngir dette med at de kan tilby studieplass til alle søkerne og at de ikke ser seg tjent med å ta opp studenter som ikke har søkt Universitetet i Tromsø. Komiteen har en viss forståelse for et slikt synspunkt, men mener dette bør kunne løses praktisk underveis ved f.eks. å la studenter som ikke kommer inn ved ønsket fakultet/institusjon, ved en oversikt fra samordnet opptak over hvilke institusjoner som har ledig kapasitet, får anledning til å velge nytt studiested. Komiteen deler på denne bakgrunn departementets konklusjon om at nasjonal åpning også må omfatte Universitetet i Tromsø.

       Komiteen viser for øvrig til proposisjonens detaljerte oversikt over opptakskapasitet ved de enkelte fakultet/avdelinger ved universitetene og forutsetter at adgangsbegrensningen praktiseres i samsvar med merknader ovenfor. Komiteen viser til Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett senere i vår når det gjelder Regjeringens forslag til antall nye studieplasser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen har forståelse for at de sterke begrensningene i adgangen til tidsavgrenset ansettelse gir liten fleksibilitet og kan gjøre det vanskelig for institusjonene å tilpasse behovet for undervisningspersonalet til studentstrømningen på de ulike fag.

       Disse medlemmer vil be departementet vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å sikre at institusjonene har den nødvendige fleksibilitet og mulighet til å styre dette gjennom sin ansettelsespolitikk.